Håndteringstrening

Hvorfor er håndteringstrening viktig?
– Det vil senke både stresset ved dyrlegebesøk og håndteringssituasjoner i hverdagen
– Gjøre dyrlegebesøk mere hyggelig for både deg, hunden og veterinæren
– Hunden stoler mere på deg dersom den er vandt til jevnlig håndtering
– Dere kan gjøre noe som ofte oppfattes som svært ubehagelig for mange hunder til faktisk noe den syns er gøy og hyggelig!

På et eller annet tidspunkt MÅ alle hunder til veterinæren, de må ha vaksine, de må ha på potesokker, de må klippe klør, de må undersøkes, de har sår på labben, vi må sjekke at alt står bra til med tannhygenien deres osv. Håndtering av hundene skjer såpass ofte i hverdagen, at det er virkelig verdt å legge ekstra arbeid i å vende hunden til dette! Det finnes hunder som er så panisk redde når de er hos dyrlegen eller blir tuklet med, at de faktisk må dopes ned bare for å klippe klør. De må ha på munnbind hos dyrlegen fordi de føler seg så usikre i situasjonen og det skaper mye unødige konflikter med både dyrlege og oss som hundeeiere når hundene ikke stoler på oss i situasjoner hvor vi trenger å håndtere de.

Før eller siden vil hunden få negative opplevelser med håndteringssituasjoner og situasjoner hos dyrlegen, og derfor er det ekstra viktig å i tidlig alder bygge opp de positive forventingene til disse situasjonene så best vi kan på forhånd – da vil ikke krisen bli like stor den dagen hunden virkelig har skadet seg og trenger hjelp!

Start når valpen nettopp har kommet i hus! Ta på den, stryk på den og ha mye kroppkontakt med den. Når valpen begynner å bli litt døsig er en fin tid for å for eksempel ta den mellom beina dine. Kos litt på magen og brystet. Deretter holder du litt på labbene og løfter litt på ørene. Løft opp leppa og klø videre på magen. Gjør det hele til en kosestund, hvor du gradvis vender hunder til å både bli sett i munnen, tatt på labbene og undersøkt i øret. Gi gjerne en godbit mens du holder på. Men det viktigste er at alt du gjør, skal være kos! Det skal være like naturlig å få kos på magen som at du holder litt i labbene. Så gjør det kort av gangen, så kort at valpen ikke reagerer negativt på det du gjør. Gjenta dette ofte, før du lar valpen ligge i fred.

Det samme kan du gjøre med kloklipp. Ta det i en kosestund når valpen er trøtt. Klipp en klo nå, og en klo da fremfor å holde den fast fordi du absolutt måtte klippe negler på alle fire potene på en gang! Gradvis tilvenning i små doser er nøkkelen til suksess!

Under har jeg laget en film med hvordan jeg har trent hunden min Vilje til å bedre takle håndteringssituasjoner. Det jeg har beskrevet over er mer naturlig håndtering. Håndteringen under er mere teknisk øvelser, rett og slett fordi hun er en hund som har fått panikk når noen tar mye på henne (utenom meg). Men ved at jeg har lært henne gode rutiner når noen skal undersøke henne, er dette så godt innøvd at det fungerer utmerket i mange situasjoner og er for en hund som henne gull verdt. Da blir håndteringssituasjonen heller til en treningsøkt!

Det er viktig å merke seg at filmen er gjort over flere økter, og viser kun hvordan vi gjør det, ikke stegene på treningen. Det kommer mer detaljert under:

Tusen takk til Maria for filming og super treningsøkt!

Dette har vi trent inn:
– Håndtarget, deretter frystarget.
– Når frystargeten var på plass, har jeg økt tiden hun skal fryse, og gradvis bare lagt på strykninger, at jeg legger hånda på henne osv før hun får belønning.
– For Vilje har vi trent inn dette som en lek, hun har tydelig forventning når jeg kommer med belønningssignalet mitt (yess, eller du kan bruker klikker) og hun gjentar adferden frivillig gang på gang.
– Jeg berører hun såpass lite at hun kun ser på det jeg gjør som en enkel forstyrrelsen i frystarget-treninga.
– Med Vilje er jeg rask i bevegelsene mine, og gjør ting litt røft, fordi det tenner hun mer i treninga.
– Jeg har økt gradvis hva vi gjør, og trent på en og en ting. For eksempel frystarget med at jeg løfter på en labb. Det er ett moment. Og frystarget med at jeg løfter i nakkeskinnet, det er et annet moment. Det jeg viser i filmen er sammenhengende alle tingene vi har trent på.
– Legg kjempemasse arbeid i at hunden syns at håndtarget er kjempegøy, og ikke tenkt håndtering engang ved denne øvelsen! Du skal kun tenke teknisk hvordan du kan gradvis legge på flere og flere forstyrrelser til håndtargeten uten at hunden forlater sin posisjon! Du kan forøvrig også lære hunden å stirre på en godbit, men håndtarget er enda mere presist.
– Hvis hunden oppfatter dette som en lek, trener du riktig. Kvier hunden seg, må du justere treninga!
– I slutten av filmen blir hun håndtert av en annen person forfra. Her siste hun flere tegn som ørene bakover, senket hode mm på at det var litt ubehagelig. Derimot når hun ble håndtert ovenifra og fra siden av, gikk det helt fint! Så der måtte jeg justere min trening.
– Du må hele tiden lese hunden din sine små signaler og passe på så du ikke går for fort frem.

Anbefaler alle å håndtere hundene sine. Det aller beste er om de lærer seg det gjennom kos, men for en del hunder kan rutiner og teknisk trening være lurt – gjør gjerne begge deler! Kan også anbefale kurs i husbandry for de som har lyst å ta treninga et skritt videre! Her er en anne film med mere håndtering. PS. skal lage en ny film fra dyrlegen – kommer snart 😀 Vilje hos dyrlegen

Lykke til =)

Hundens forventninger

Har du tenkt over at vaner du har i hverdagen din, kan bygge negative forventninger hos hunden din, men også positive? Tekst og foto: Therese N. Andersen Hunder er i utgangspunktet relativt enkle. De er vanedyr og gjør det som …

Innkallingstips

Alle hunder bør få muligheten til å utfolde seg fritt i naturen og bruke kroppen sin. For å kunne gi hundene denne friheten ligger det ett stort ansvar hos oss hundeeiere for å lære hunden god innkalling. Her får du noen tips for å forbedre din innkalling!

Mye av hemligheten bak en god innkalling ligger i verdifull belønning, god timing på når man roper og systematisk trening på forstyrrelser. Det vil også være raseforskjeller som vil avgjøre hvor hardt du må trene for å få hunden din til å komme når du roper. En jakthund har ofte større radius og andre interesser på tur enn en labrador. Det er viktig å kunne litt om sin rase og deres formål for å kunne trene på forstyrrelser som er verdifulle for akkurat din hund.


Lær hunden å følge med deg
Allerede når du får valpen bør du la den være mye løs. En valp vil så godt som alltid følge etter deg i frykt for å bli forlatt. Det er viktig å benytte seg av dette. En hund som aldri får være løs, vil ha økt trang til å stikke av så fort den får av seg båndet. Når du er på tur med hunden eller valpen din, kan du skifte retningene du går i, for å få den til å følge med deg. Da vil den lære seg til at du faktisk i blant endrer retning. Den må følge med deg for å ikke bli alene.

Gjem deg
Når du ser at hunden din surrer i sin egen verden, kan du gjemme deg bak en busk. Da vil hunden våkne når den innser at du ikke er der, og den vil sannsynligvis følge litt bedre med neste gang. Dette bør ikke gjøres i like stor grad med valper. Da flere valper kan få panikk av å ikke finne eieren sin.

En hund som demper
Dersom du har en hund som ikke kommer løpende men kommer veldig sakte mot deg, snuser og alltid må tisse litt før den først kommer, så kan det hende den prøver å dempe deg. Enten fordi den har fått kjeft før når den har kommet etter at du har ropt på den, eller at du er irritert i stemmen. Det kan og hende kroppsholdningen din er altfor mye vendt mot hunden enn hva den synes er komfortabelt. Vend gjerne siden til hunden etter du har ropt på hunden din, og gå heller bakover fremfor å gå mot hunden.

Utstyr:
– Langline
– Gode godbiter/leker
– En hjelper

Innlæring
– Si «kom» (eller hundens navn+kom, fløyte- eller plystresignal) når hunden er helt inntil deg. Belønn umiddelbart.
– Rop «kom» når hunden er en meter unna deg (og ikke er opptatt med andre ting).
– Rop «kom» når hunden er 3 meter unna deg
– Øk gradvis hvor mange meter du går vekk fra hunden før du roper
– Få en medhjelper til å holde hunden din igjen. Gå noen meter unna. Når hunden har fullt fokus på deg, slipper hjelperen båndet, og du roper «kom». Dette kan og brukes på de overnevnte trinnene om man ønsker det. Dette vil gi en rask innkomst mot eier.
– Generaliser innkallingsordet ved å gjenta grunnleggende prosedyrer for innlæring av ordet i forskjellige rolige miljøer (f.eks på en parkeringsplass, i skogen etc).

Bruk innkallingsordet med omhu
Bruk kun innkallingssignalet når du vet at hunden kommer inn til deg. Er du usikker, rop heller noe annet for å få hundens oppmerksomhet. Innkallingssignalet bør «helliggjøres» i innlæringen og kun brukes når du vet at sannsynligheten er stor for at hunden hører. Dersom du er nøye med dette i innlæringen, vil du få en betydelig mer solid innkalling. Dersom hunden til stadighet lærer seg å ikke høre med en gang du roper, vil innkallingsordet etterhvert bety at «jeg kommer når det passer meg» for hunden. Hvis hunden ikke responderer på signalet ditt, har du gått for fort frem eller har for mye forstyrrelser rundt, gå tilbake noen skritt i treningen.

Viktig å huske på
Innkalling er noe av det viktigste du lærer hunden din, og bør derfor belønnes med det aller beste av det beste hunden liker.
 Det er og viktig å trene systematisk. Ikke rop på hunden i tide og utide. Legg opp ett miljø og lag en treningssetting for din hund med passelige forstyrrelser du vet den vil mestre. Gradvis for å utfordre og utvikle hunden legger du på mer og mer forstyrrelser.



Ikke vær klovn
Det er greit å bli lykkelig og rose tydelig for å belønne hunden når den kommer. Det er derimot ikke lurt å bli klovn, riste med godbitposen og gjøre seg morsom for at hunden skal komme til deg. Hunden skal komme fordi dere har lært den at «kom» betyr kom. Den skal ikke bli avhengig av risting i godbitposen, at du hopper opp og ned, hoier og gjør deg morsom for å å snu seg mot deg.

Systematiske forstyrrelser
Ha med deg en hjelper med godbiter. Medhjelperen skal ha godbiter i hånda som skal friste hunden. Hunden må jevnlig få en godbit fra hjelperen, hvis ikke vil hjelperen miste verdien sin. Målet er at eier skal kalle hunden sin inn fra en person som frister med godbit. For oversosiale hunder kan kos være stor nok forstyrrelse. De første gangene er det viktig at medhjelperen gjør det enklest mulig for hunden, med å være mild i sine fristelser.



Slik gjør du
– Ha 4-5 meter mellom deg og medhjelperen.
– Slipp hunden bort til medhjelperen som sitter på huk, la hunden snuse på godbitene før du kaller på hunden en gang
– Belønn hunden dersom den kommer innen 5 sekunder
– Dersom hunden ikke hører, avbryter dere øvelsen, tar hunden rolig i bånd, minker fristelsene ved at medhjelper bare står passiv oppreist, venter litt lenger tid før dere kaller inn hunden og prøver igjen.
– Fortsett denne treningen, med medhjelper sittende på huk med godbiter i hånda frem til hunden responderer nesten umiddelbart når du roper.
– Øk fristelsene ved at medhjelperen gradvis frister hunden mer og mer, med både med bevegelse, kosesnakk og tydelig fristelse.
– Varier mellom å kalle på hunden både før den når frem, og når den er helt borte ved medhjelperen.

Enda flere fristelser
Fremgangsmåten over kan brukes med andre fristelser som å friste hunden med en leke, en annen hund, ball eller lignende. Det er viktig at man ikke frister hunden for mye. Å få løpe bort til en annen hund, få tak i en fotball eller hoppe på mennesker etter å ha blitt ropt på av eier, vil bli en enorm belønning for hunden. Derfor er det lurt å sette på hunden langline når dere trener på vanskelige forstyrrelser. Da vil den ikke få mulighet til å belønne seg selv ved å ikke høre på deg. Start med relativt god avstand til de vanskelige forstyrrelsene (enten det er mennesker, hunder, sauer e.l.). Så god avstand at hunden din klarer å lystre på innkallingssignalet. Mink gradvis avstanden mellom dere og fristelsene.

Vær kreativ
Hvis du er flink med timingen din, altså kun kaller på hunden når du nesten vet helt sikkert at den vil komme, og er kreativ ved å legge opp kontrollerte forstyrrelser vil du få en hund som vil få en utrolig god innkalling. Det vil gi deg og hunden din utrolig mye frihet i hverdagen. Tenk nøye gjennom hva som frister hunden din, og tren rundt dette. Enten det er snakk om andre hunder, bærplukkere, barn, kuer, joggere eller lignende.

Når hunden begynner å komme på innkallingssignalet er det viktig å huske på dette:
– Å komme til deg skal alltid være hyggelig, det øker hundens motivasjon for å komme når du roper.
– Dersom du ser at hunden din ikke kommer til å komme til deg, unngå å kalle på den, men stå heller å vent eller gå motsatt vei, og kall når den har mer fokus på deg.
– Rop gjerne på hunden 2-5 ganger i løpet av en tur, så den ikke forbinder innkallingssignalet med å bli tatt i bånd.
– Det er viktig å opprettholde belønningen ved innkalling, dersom du er på tur og ikke har med godbiter, og kaller på hunden fra en vanskelig situasjon, så bruk deg selv som belønning.

Aktivisering, mestring og koordinasjon – tips

Du trenger hverken kjøpe dyre aktiviseringsleker, fancy agilityutstyr eller være ett geni for å kunne aktivisere og utfordre hunden din mentalt. Vi skal ta en liten titt på enkle mestringsoppgaver du kan gi hunden din ved bruk av omgivelsene rundt dere.

Alle hunder trenger å bruke hjernen sin for å utvikle seg. Dette gjøres blant annet ved at hundene får bruke sansene sine. Det gjør de ved å smake på nye ting, bruke nesa til å undersøke nye lukter, gjenstander eller miljøer og ved synspåvirkninger. Det finnes mange oppgaver dere kan gi hunden som både bygger opp deres selvtillitt og mestringsevne, stimulerer deres sanser og samtidig gir de bedre kroppsbeherskelse. I tillegg øker mange søksøvelser hundens evne til å konsentrere seg over tid.

Jobbe selvstendig
Når hundene skal undersøke nye steder, gjenstander eller dere gir de gobitsøk i forskjellige varianter er det viktig at dere lar de jobbe selvstendig. Ikke pek eller mas på hundene – la de finne ut av ting selv i sitt eget tempo. Det er ved at hundene må tenke selv for å løse oppgaver at de faktisk utvikler seg mentalt og hjernen deres utvikles. De vil og med trening senere i livet kunne mestre utfordringer som oppstår på en bedre måte enn de som ikke er vandt med slik trening.

Bruk fantasien
Alle øvelsene under baserer seg på enkle aktiviseringsmetoder som alle har mulighet til å gjennomføre. Bruk fantasien i form av å bruke gjenstander du selv har tilgang på. Så fort hunden mestrer en oppgave godt, så sørg for at dere videreutvikler øvelsen ved å gjøre den vanskeligere og mere krevende.

Godbitsøk
Godbitsøk er en av de enkleste aktiviseringsoppgavene å gi en hund. Det eneste du gjør er å strø godbiter utover plenen og la hunden søke de opp selv. Etter hvert som hunden begynner å bli flink til dette, gjør du det vanskeligere ved å la de søke over større områder og ved å kaste godbiter i høyere gress og mere variert terreng så hunden må jobbe mer for å finne de. Gjem også godbitene høyt og lavt, over og under ting og øk området hunden søker over.

Godbittre
Godbittre er enda en variant av godbitsøk. Her kan du feste godbitene inne i trestammen. Både høyt og lavt, slik at hunden må strekke seg og jobbe i flere høyder for å få tak i godiset. Dette kan og gjøres ved å feste godbiter i grener, busker og lignende. Bruk naturen for å gjøre ett enkelt søk litt mere utfordrende for din hund.

Skogen som agilitybane
Skogen og omgivelsene rundt oss byr på mye forskjellig terreng. Få gjerne hunden din til å balansere på eller krype under fallne trær. De kan klatre opp på vedstabler, hoppe opp på små steiner eller stubber. Kanskje de til og med klarer å stå på to, eller gjøre ett annet triks mens de er i gang. Generelt å gå tur i ulent terreng er viktig for å aktivere og bygge god støttemuskulatur. Både bikkja og vi på to bein har veldig godt av å klatre, balansere og utfordre kroppen litt ordentlig på tur – skogen er uten tvil stedet me mange muligheter!

Beriket miljø
Beriket miljø vil si at man tilfører hundens eget miljø fremmede og spennende objekter. Her er det bare å bruke fantasien og finne frem det dere har av skrot i garasjen. Strø gjenstandene utover ett større område og la hundene undersøke dette. Bruk for eksempel leker, bamser, sure sokker, gamle sko, presenning, utslått paraply, båtvest, bildekk, tepper, hagefigurer og hva du enn måtte finne. Man kan også henge opp gjenstander som skrangler (blikkbokser e.l.), flagrer (presenning, bæreposer eller plaststrimler) eller er utfordrende på forskjellige måter. Dette er en fin aktivitet både for valper og voksne hunder. Spesielt for engstelige hunder vil slik aktivitet bygge opp selvtillitten deres. Mange hunder er redd for fremmede miljøer, det kan da være en ypperlig måte å starte mild miljøtrening på ved å lage ett beriket miljø i kjente omgivelser. Dersom hunden virker uniteressert, kan du lage hele berika miljøet til ett avansert godbitsøk ved å strø godbiter inni, over og under gjenstandene som er lagt ut.

Koordinasjonsøvelser
Alle hunder har godt av å lære seg god kroppsbeherskelse. Det er viktig at de har kontakt og kontroll over bakbeina sine. Dette kan dere trene på ved å for eksempel legge ned en stige eller spre jevnt over små stokker etter hverandre. Da må hunden løfte bena sine ordentlig for å ikke snuble. De første gangene kan du enten føre hunden over med en godbit i hånda eller legge godbiter i annenhvert trinn. Etter hvert kan du lære hunden å gå hele stigen alene. Godbitsøk i ujevnt og utfordrende terreng kan også være en variant.  

Bildekk
Bildekk er stort sett gratis og kan brukes til så mangt. Det kan brukes til å balansere på, stable alle beina nedi eller krype gjennom. Man kan og stable de hulter til bulter i en haug så det blir mere utfordrende balansetrening. Man kan og stelle opp flere dekk stående, så det blir en lengre tunnell hundene må krype gjennom.

Enkle forhindringer
Gjem litt godbiter under esker eller plastkopper. Det har ingenting å si hva du gjemmer godbitene i. Poenget er bare at du skal lage enkle forhindringer, så hunden må være en problemløser for å få tak i godbiten. Hunden skal da selv måtte bruke kroppen sin for å velte disse enten med labben eller med snuta. Bygg også gjerne en laburint med gjenstander, så hunden må finne ut hvilken vei som fører til belønningen. Man kan og legge godbiter på hvert trinn i en gardintrapp. På toppen kan man legge en ekstra god belønning som hunden får om den finner ut av hvordan den får tak i disse.

Hageagility
Finn frem hjemmelagede hindre og bruk fantasien. Til slalompinner kan man bruke skistaver man setter ned i gresset. Ta gjerne ut ett sett med stoler som du setter tett etter hverandre. Her kan hunden enten krype under som en tunnell, eller de kan klatre over. Bruk gjerne paller som bygges opp i høyden for å balansere. Vær bare oppmerksom på at alt dere lager er trygt og ikke kan velte eller skade hunden.

Hjemmelagde aktiviseringsleker
For valper kan noe så enkelt som en oppbrukt dorull med en godbit i, være nok til å sysselsette de i noen minutter. For de litt større hundene kan man brenne små hull i en flaske, og putte harde godbiter i. Hunden må da sparke og dytte på flasken for å få godbitene til å trille ut. Pappesker og reklamepapir kan også gjøre sin nytte. Krøll inn en godbit i ett og ett ark med reklamepapir. Plasser deretter mange sammenbretta papirark med en godbit i hvert ark ned i en eske. Teip esken sammen og la hunden jobbe med å ødelegge esken og alt papiret for å få tak i godiset.

Generell miljøtrening
Jevnlig miljøtrening bør alle hunder få helt fra de er valper. Miljøtrening er så enkelt som å oppsøke forskjellige miljøer og la hunden undersøke disse. Det er ikke nødvendigvis bare bymiljø, men alt fra barnehager, skoler, bak Rimi, på en søppelplass, togstasjonen, en tur med buss eller båt og ett gårdsbesøk. La hunden hilse på både hester, geiter og kuer i kontrollerte former. La de gå på forskjellig underlag og kanskje smake på litt rare smaker. Oppsøk rolige steder med enkle stimuli i form av rare objekter, lyder og forstyrrelser.

Redde hunder på nyttårsaften?

Ett høyt antall hunder i samfunnet vårt er livredde for fyrverkeri. Mange blir helt paniske og lider enormt. Jeg tenkte derfor jeg skulle skrive noen tips både om forebygging og om hva man kan gjøre for å prøve å mildne hundens reaksjoner.

Symptomer
Hvordan hundene reagerer på fyrverkeri dersom de er redde kan være individuelt. Noen tegn er veldig synlige der eier tydelig ser at hunden er redd ved at den går og gjemmer seg, finner ikke roen, peser, gjør fra seg eller lager lyd. Men det er og viktig å se de litt mindre tegnene. Litt mindre synlige tegn kan være at hunden trekker seg litt tilbake, har anspent blikk, eller virker apatisk eller ekstra stille.

Forebygging
Om en hund er skuddredd er det ofte flere ting som arv og gener, tidligere opplevelser, personlighet o.l. som spiller inn.
Men jeg er ganske sikker på at ett godt miljøtrent hund, som er vandt med rare lyder, skrangling og lignende, enklere vil kunne takle raketter på nyttårsaften enn en som ikke er vandt med slikt. Direkte trening kan gå på å gradvis vende hundene til høyere og høyere lyder. Det er da viktig i treningen at man starter så enkelt at hundene ikke reagerer noe særlig, før man gradvis kan øke til mer og mer lyd. Men hele poenget med treningen vil være å utsette hundene for lyder på ett nivå som hunden takler. Gradvis. Ikke ta med din lille valp på skytebanen. Men når valpen vokser til, kan man gjerne starte å gå turer eller trene litt ett stykke unna skytebanen, så hunden opplever få skudd, uten at det skjer noe, annet enn hygge. Man bør da ikke utsette hundene kun for skuddtrening, men generell lydstøy av forskjellig slag – men igjen, start på ett nivå der hunden ikke reagerer. Det finnes også lydcd man kan kjøpe. Det kan kanskje fungere på noen.

Ikke la hunden være alene hjemme!
Selvom du tror din hund/unghund vil tåle nyttåraften bra, vil jeg råde alle til å tilbringe nyårsaften sammen med sin egen hund. Spesielt under hundens første nyttårsaften. Selvom man tror hunden er godt vandt med lyder, kan det være nyttig å se hundens reaksjon for å få bekreftet eller avkreftet sine forventinger. Dette med hysteriske tilstander på nyttåraften kan for mange hunder være så ekstremt, at jeg ville aldri risikert, på noe som helst vis å ikke gi hunden min 100% trygghet under denne dagen. Selv om hunden er godt oppi åra, og har vært med på flere nyttårsaftner uten problem, kan det alltid av forskjellige grunner skje at hunden ett år føler seg utrygg. Om man da har latt hunden være alene, uten noe form for trygghet dersom den får panikk, så er sjangsene for at dette vil sitte igjen til neste nyttårsaften stor.

Ikke forsterk frykten
Finn gjerne frem bøker, filmer eller andre ting du kan sysselsette deg selv med på nyttårsaften. Det er kjempelett å forsterke en negativ reaksjon hos våres hunder. I blant kan bare ett blikk være nok bekreftelse for at det hunden trodde, faktisk var farlig! Så prøv å oppfør deg mest mulig normalt, ikke gi hunden noen form for reaksjon dersom den viser tegn til engstelse. Vær derfor heller opptatt av helt andre ting. du kan heller få hunden vekk fra evt vindu, skru opp litt musikk eller gjør andre små tiltak. La gjerne hunden være nær deg, men uten at man trøster eler synes synd på! Å sitte og trøste overdrevent og niklappe på sin egen hund som vise mye eller lite redsel, kan virke mot sin hensikt. Unngå derfor dette. Derimot kan noen bli roligere av dette. Dersom du selv er helt avslappet, rolig og trygg, vil dette oppleves som en trygghet for hunden også. Tilstedeværelse er veldig viktig. Om hunden din vil sitte oppå føttene dine eller i armkroken, så la den gjøre det. Den skal få lov til å få trygghet, men ikke trøst.

Sett på rolig musikk, trekk for gardiner
Noen hunder reagerer mest på lyden av fyverkeriene. Mens andre kan også reagere kraftig på synet av rakettene. Det kan derfor være lurt å sette seg i ett rom der hunden ikke utsettes for masse blinkende lys, evt at man trekker for persienner eller gardiner. Musikk vil også kunne døyve smellene ganske kraftig. Sett gjerne på musikken i god tid, evt ha det på jevnt hele nyttårarsdagen, fordi det jevnlig kan komme smell, selv lenge før klokken er tolv.

Distraksjoner
Noen hunder kan det være lurt å sysselsette. Enten ved å gi de en kong, ett bein, gi de ett stort godbitsøk inne, gi de leker de kan fikle med e.l. Man trenger ikke mase på hundene for å få de interesserte i noe, men det kan være en god trygghet for noen å ha noen å bedrive tiden sin med, med mindre de sover.

Gi hunden frihet
Mange hunder vil prøve å flykte eller gjemme seg. La de få lov til å gjemme seg om de ønsker det. Så kan du heller sette deg i nærheten av der de evt gjemmer seg, for å gi de en liten trygghet i utryggheten. Men vær obs på at mange hunder vil også prøve å rømme, så hold dører og vinduer godt lukket. Hold også hunden i bånd noen dager før og dager etter nyttårsaften i tilfelle det plutselig skytes opp raketter uforberedt. Det kan også være en fordel å aktivisere hunden dagen før, for å unngå masse overskuddsenergi. Luft også hunden godt tidlig på dagen så dere slipper lang luftetur tett oppmot midnatt. Å gi en sulten hund godt med mat, vil også kunne redusere stress. En god og mett hund vil være mer tilfredsstilt og rolig enn en sulten hund. Vær bare obs på at dersom man overaktiviserer hunden sin, spesielt valper, kan de bli mere overtrøtte/gira enn slitne. Så viktig å finne en god balansegang.

DAP og medisiner
Det finnes preparater som f.eks DAP(fåes hos dyrlege) som utsonder feromoner(naturlige beroligende dufter som valpemor utsonder til valpene sine) og dermed kan virke beroligende på noen hunder. Men ikke på alle. Dette kan være lurt å teste ut på forhånd, om det har noe effekt eller ei på akkurat din hund. Det vil heller ike kunne fjerne problemet, men det vil kunne redusere stresset.

Det finnes også forskjellige preparater man kan få hos dyrlegen for de som virkelig har det ille. Men vær da veldig obs på å IKKE gi hunden kun sløvende medisiner. Disse vil nemlig kun bedøve kroppen, og gjøre det vanskelig for hunden å reagere. Men hunden vil fortsatt mentalt være tilstedet og føle frykt, og høre lydene. Så dette vil bare være enda mere skremmende for hunden. Angstdempende medisiner vil kunne dempe angsten og mildne skrekkopplevelsen for hunden. Alt dette bør gjøres i samråd med lege, men være obs på dette med angstdempende og sløvende medisiner. Dette gjelder også på f.eks flyreiser!

Ikke la redde hunder være sammen
Redsel smitter svært fort over. Ikke la hunden din oppholde seg sammen med en annen redd hund eller menneske( om mulig). Dette vil kunne forsterke, eller kunne gi en annen hund de bekreftelsene den trenger for å virkelig bli redd selv. Derimot vil en svært trygg hund, som ikke bryr seg om fyrverkeri kunne virke beroligende på en hund som er litt usikker.

Det aller beste for ekstremt redde hunder vil være at du reiser litt øde, på en liten koselig hytte på fjellet eller i skogen. Da slipper den å oppleve denne traumatiske dagen(for de som er redde). For unge hunder/valper, bør man bruke de første leveårene med nyttårsaften til å skape gode, trygge opplevelser rundt denne dagen og høye lyder. Målet må jo kunne være en hund som takler denne dagen på en god måte, og ikke er avhengig av total isolasjon. men har man en hund som er livredd, er det å skjerme den det eneste riktige. Derimot bør man bruke resten av året på å gjøre den mere miljøsterk.

IKKE SKYT OPP RAKETTER FØR KL 24.00!!!

(Foto: Huldraforlag.no , alle andre bilder er hentet fra google.no).
Jeg er så heldig å ha hunder som er trygge på nyttåraften, men jeg har likevel vært vitne til å se ekstremt redde hunder. De lider ekstremt! Vær så snill folkens, ikke skyt opp raketter før klokken tolv!

Lær hunden å finne nøklene dine!

Vi skal ta en nærmere titt på hvordan du kan lære hunden å finne dine nøkler.

Huskeliste:
– Godbiter, eller annen god belønning (ingen liker å yte bra for dårlig lønn!)
– Ett par av dine egne nøkler.
– Ha korte økter med hyppige pauser.
– Går hunden lei, ta en lengre pause, husk dette skal være gøy!
– Tålmodighet!
– Fjern nøkkelen mellom hver repetisjon.
– Dersom hunden stadig mislykkes, har dere gått for fort frem.

Belønne interesse for nøkkelen
Det første trinnet vi starter med, er å belønne all interesse for nøkkelen. Skjønner hunden ikke hva dere holder på med, ha is i magen og vent. Ignorer masing og frustrasjon. Repeter mange ganger på hvert stadium før dere går videre.  Dersom hunden plutselig ikke forstår, gå tilbake noen hakk i treningen.

Sett deg ned på huk med hunden. Ta frem nøkkelen. Så fort hunden snuser på nøkkelen sier du ”bra”, roser og gir belønning. Fest blikket ditt på nøkkelen, ikke på hunden.

Gjenta dette til hunden viser at den har god interesse for nøkkelen. Når hunden har forstått at det er nøkkelen det handler om, kan du gradvis flytte hånden din med nøkkelen i, nærmere og nærmere bakken.

Legg nøkkelen på bakken
Dersom hunden fortsatt viser god interesse for nøkkelen selv om du har flyttet den gradvis nedover, legger du hånda med nøkkelen i, helt ned på bakken.  Belønn hunden dersom snuser eller krafser på den. Siste steget i å belønne interessen for nøkkelen, blir å legge nøkkelen direkte på bakken. Dersom hunden snuser eller krafser på nøkkelen, gir du en skikkelig jackpot  og en liten pause til hunden.

Dersom hunden fortsetter å være interessert i nøkkelen, og det er tydelig at den virkelig har skjønt at det er nøkkelen som er veien til belønning, kan man gå litt videre. Du kan nå kaste belønningen du gir hunden litt vekk fra nøkkelen. Dersom hunden første gang kommer tilbake og viser gjentatt interesse for nøkkelen, gir du jackpot igjen. Fortsett å kaste godbitene litt vekk, og belønn hver gang hunden frivillig kommer tilbake til nøkkelen.

Markeringsadferd
Nå er det på tide å provosere frem en markeringsadferd på nøkkelen.  Drøy tiden innen hunden får belønningen sin. Hunden blir da lett frustrert, og kan komme med andre atferder enn bare å snuse på nøkkelen. Noen vil bjeffe, noen vil krafse med labben og noen vil ta den i munnen. Noen vil også sette seg, titte på eieren og vente. Her gjelder det å ha is i magen og fokus på nøkkelen. All annen adferd utenom interesse for nøkkelen ignoreres. Belønn den adferden som kommer mest naturlig for din hund. Da er det enklere å lykkes. Annen markeringsform kan læres inn siden.

Øke avstanden
Så fort adferden med å gå tilbake til nøkkelen og markere på den er flytende, kan man gå videre til å forflytte nøkkelen rundt. I begynnelsen skal hunden se at du legger ut nøkkelen. Ha gjerne en hjelper som kan holde hunden igjen. Start med å legge nøkkelen 1 meter unna før man gradvis forflytter den lenger og lenger vekk fra hunden. I denne fasen kan man også legge på kommandoord som f.eks ”finn nøkkel” idet hunden er på vei mot nøkkelen og du ser at hunden vil lykkes med å finne den.

Diskriminering
Diskriminering går ut på å velge ut kun dine nøkler.  Til denne øvelsen trenger du en hjelper, siden man ikke ønsker at din lukt skal komme på andre nøkler enn din egen. Start med å repetere de grunnleggende trinnene nevnt over ett par ganger. Deretter får du en hjelper til å legge ut sine nøkler. Legg ut dine nøkler ett stykke foran de andre nøklene, altså nærmest hunden. Det er viktig å ha litt god avstand mellom nøklene i starten. Dette for å hjelpe hunden i å lykkes enklere. Du skal nå kun belønne for interesse/markering på din nøkkel. Dersom hunden oppsøker feil nøkkel, ignorer og vent på riktig adferd.

Når hunden gjentatte ganger har markert på riktig nøkkel, kan man gjøre det vanskeligere ved å plassere nøklene på lik linje ved siden av hverandre. Etter hvert plasserer du din hjelpers nøkler foran dine nøkler. Til slutt skal din hund etter mye trening finne din nøkkel i en haug med andre nøkler.

Søk
Målet med øvelsen er å kunne få hunden din til å søke opp nøklene dine og markere så du finner den igjen ved tap. Dette kan også selvfølgelig kun være en hyggelig lek, men om du trener mye, kan øvelsen faktisk være svært nyttig!

Når du skal få hunden til å søke etter nøklene dine, er det viktig at interesse for nøklene, markeringsadferd, diskriminering og kommandoordet er godt innlært. I starten kan hunden se at du legger ut nøklene, men legg dem ett sted der de ikke er synlige. Her er det viktig ikke å gjøre oppgaven for vanskelig for hunden. Legg gjerne nøklene kun noen meter ut, men sørg for å plasser dem slik at hunden blir tvunget til å ”slå på” nesa for å finne den. Gi stor jackpot hver gang hunden klarer nye skritt i denne øvelsen.

Etter hvert som hunden begynner å søke når du sier ”finn nøkkel”, gjør du det gradvis vanskeligere ved å legge nøkkelen lenger og lenger unna, gjemme den bedre og bedre, variere miljøet dere trener i og legge ut andre nøkler i søket i tillegg.

Lykke til!
Inspirasjon til lignende leker vil du og kunne finne i Anne Lill Kvam sin bok, Nesearbeid for hund!

Lær hunden å følge deg

Nå har jeg ikke hatt mange nok konsultasjoner eller privattimer til å føre noen troverdig statistikk. Men utifra de hundene jeg har vært borti, sliter faktisk nesten alle med utageringsproblematikk eller problemer i bånd på tur.

Det finnes dessverre ingen vidunderkur for dette som løser problemet over natten. Jeg ser at ofte har det sammenheng med høyt stressnivå hos hunden så den overreagerer på omgivelsene sine, hunden er utrygg på andre hunder og trenger sosialisering, hunden har vondt. Det finnes og mange andre årsaker, men problemet er ofte sammensatt av flere faktorer. Men en ting som jeg føler ofte gir gode resultater ganske kjapt på endel hunder der denne problematikken ikke sitter så sterkt i minnet, er rett og slett å gjøre enkle grep ved en passering eller i en utagering. Ofte vil det absolutt ikke løse problemet, fordi det trengs flere tiltak. Men det er en viktig faktor som antageligvis flere kan dra nytte av.

Vend deg vekk
Når hunden utagerer eller er fokusert på noe, blir vi veldig ofte overfokusert på det hunden fokuserer på, eller vi fester mye oppmerksomhet og fokus på selve hunden. Ved dette signaliserer vi jo for hunden at det den har fokus på, er verdt å ha fokus på. Istedet kan vi heller vende oss vekk fra det hunden har fokus på. Hunder er ekstremt gode på å lese vårt kroppspråk, blikk og signaler. Dette er det fullt mulig å utnytte – på den riktige måten.

Mange hunder låser seg totalt dersom objektet de utagerer på kommer for nærme. Derimot, tiltross for utageringene, ser jeg at utageringene ofte blir kortere, bare ved at eieren vender seg vekk fra situasjonen. Altså ikke dra i båndet, ikke distraher med godbit, men bare vend dere vekk. Vi må ta styringa i situasjonen, og ikke gi støtte til hunden ved å stirre skrekkslagent på den stakkars hunden på andre siden av gata. Ved at vi med rak rygg viser overtydelig hva VI ønsker, er det veldig mange hunder som ser på dette som en trygghet i seg selv og det øker sjangsen betraktelig for at hunden velger å gå vekk og heller følge oss.

Vis hunden hva du vil!
Vend deg vekk fra situasjonen. Fest blikket ditt i retningen du ønsker å gå(som oftest motsatt eller en annen retning enn der utageringsobjektet oppholder seg). Vend skuldrene din og overkroppen i den retningen du skal. Er hunden i full utagering og ikke vil rikke seg, så venter du bare. Vær passiv, hold igjen båndet, men ha likevel fokus vekk. Og så fort hunden roer seg kan du smatte på den, og gå ut av situasjonen som om ingenting har hendt.

Vær i forkant
Å være i forkant av situasjoner er alltid en fordel. Derfor ber jeg klienter trene på dette i enklere situasjoner enn bare der hundene utagerer. Rett og slett for å vende hunden til å følge kroppen til eieren bedre på ett generelt plan. Jeg bruker dette både i båndtrening og i passeringstrening som ett moment. I tillegg til å gå i forskjellige retninger når hunden skal følge deg, så bruker jeg gå i bue vekk fra folk, hunder eller andre ting. Men fortsatt være overtydelig med blikk og kroppspråk om hvor du vil.

Tørrtren
Det er i grunn ikke vanskeligere enn å f.eks starte på en stor åpen plass med muligheter for å ta vendinger i forskjellige retninger. Ha hunden i bånd. Så fort båndet strammer seg, snur du deg i en annen retning, venter, og så fort hunden snur seg rundt etter deg, går du rolig videre. Poenget er ikke å stoppe når hunden trekker, for så å gå videre i samme retning. Det er viktig at dere endrer retning og ikke går frem og tilbake på stedet hvil(da får man fort en uønsket jojo-effekt). Etterhvert som hunden skjønner at den ikke kommer noen steder ved å trekke, kan du og begynne å ta vendinger FØR båndet strammes. Varier hvilken retning dere går i. Hunden skal ikke gå fot, den skal ha full mulighet til å snuse og gjøre det en ønsker – uten å trekke. Den skal få være i turmodus og trenger ikke se på eier. Settingen min under her blir litt dårlig vist, fordi det blir litt mere «trening».

Variasjoner
Samtidig som at jeg ønsker at hunden skal lære seg til å følge eiers kroppspråk bedre (dette tar de fleste veldig kjapt!), bruker jeg som sakt at de skal være i forkant og gå i bue, og i tillegg bruker jeg en innlært smattelyd. Jeg  varierer mellom å gi hunden beskjed om å følge med meg ved bruk av smattelyden, og bare ved å snu meg vekk, vente før jeg går videre når hunden følger meg.
Beklager veldig amatørmessig film. første gangen jeg lager med tekst og slikt:P Jeg ser og på meg selv ved ett par anledninger at jeg er litt utydelig i hva jeg vil. Mye enklere å stå på sidelinjen og pirke, enn når man gjør det selv, hehe!

Konklusjon
Dette ble ett langt innlegg på noe som egentlig er såre enkelt, men det viktigste er at du er bevisst på hva du faktisk signaliserer til din egen hund. Gi hunden ett alternativ istedet for å bli værende i en situasjon den antageligvis ikke vil være i. Gå foran som ett godt eksempel og vær personen til å åpne døren for at hunden faktisk kan gå vekk. Og som sakt, det er ingen vidunderkur, men om man bruker det bevisst er jeg veldig sikker på man både kan forebygge, og minke passeringsproblematikken i endel tilfeller. Uansett er det en god trygghet for din hund, å få en tydelig beskjed fra deg hva du ønsker. Dette kan såklart også brukes med fordel på tur når hunden er løs, endre retning så blir hunden mere observant med hvor du går og oppholder deg.

Lær hunden din å lukke dører/skuffer

Øvelse: Hunden skal ved bruk av nesen sin, lukke igjen dører eller skuffer.

Viktig å huske på:
– Gi hunden god belønning (f.eks pølsebiter, karbonade etc) etter hver repetisjon i innlæringen
– Skjønner ikke hunden hva du mener må du dele opp øvelsen mer, eller gå tilbake noen skritt i treningen.
– Start nyinnlæring i rolige omgivelser.
– Hunden bør kunne hvert steg godt før du går videre.

Lukke igjen dører eller skuffer
1. Plasser en liten papirlapp med teip på innsiden av hånden din. Introduser denne i nesehøyde for hunden din, og belønn umiddelbart dersom hunden dytter nesa si bortpå lappen. Repeter flere ganger. ( om du ønsker en mere utfyllende beskrivelse av target, les HER.)
2. Plasser hånden din med lappen i forskjellige høyder for å lære hunden å ta snuten sin på lappen uansett hvilken høyden den plasseres i.
3. Finn en skuff som er i hundens nesehøyde og som glir lett igjen. Hold hånden din inntil skuffen med håndflaten din ut. Belønn fortsatt for at hunden tar nesen sin bortpå.
4. Fest lappen på skuffen, eksakt samme sted du har holdt hånden. Belønn når hunden tar nesen bortpå.
5. Fjern lappen. Belønn så fort hunden tar nesen sin på skuffen. Dersom dette ikke fungerer, kan man gjøre papirlappen gradvis mindre istedet for å fjerne den helt med en gang.
6. Øk kriteriene ved å belønne kun når hunden dytter hardere og hardere på skuffen. Til slutt belønner du kun når hunden lukker hele skuffen i ett dytt.
7. Legg på kommandoord «lukke skuffen».

Etterhvert kan man variere med å lukke skuffer eller dører, størrelse, tyngde eller antall skuffer hunden skal lukke.

Sportrening – Få nesen ned

Tellus og jeg har gått en god del spor den siste tiden. Det har dog vært ett lite opphold pga kulda nå, men så fort gradestokken blir litt mildere, så er det påan igjen.
Planen er å få skrevet en god og lengre artikkel om ID-spor. Innlæring og forskjellige momenter man bør trene på. Må bare få lest en bok først, for enda mere inspirasjon;)

Når man trener ID-spor er det viktig som i all annen type trening at man legger opp treningen riktig, og trener forskjellige momenter. Vi har en lengre periode nå trent på litt «nyinnlæring» av å gå spor. Rett og slett fordi Tellus har fått lov til å gå unøyaktige spor tidligere. Så målet med denne type trening har vært å få han spornøye, og å få nesen hans ned. Og får å få til dette er det også viktig at konsentrasjonen og tempoet/stressnivået ikke er for høyt. Rådene jeg kommer med krever at man allerede har en sporinteressert/motivert hund. Har man ikke det bør man heller trene opp sporlyst.

Her er ett typisk spor jeg beskriver i teksten under. Her er det krysninger av hund og menneske 4 steder.
Vit hvor sporet går
For å få nesen ned har vi rett og slett gått mange spor på  åpne plasser. Spesielt på gressletter i litt rått vær, for da ser man enkelt hvor sporet går. I innlæringen er det svært viktig at man vet nøyaktig hvor sporet går, dersom du vil lære hunden din til å gå sporet nøyaktig. Uten at du selv vet hvor sporet går, kan du heller ikke vite hvor nøyaktig din hund går sporet. Når hunden begynner å bli dreven skal man såklart stole på sin egen hunds ferdigheter. Og ikke alltid vite hvor sporet går. Men i innlæringen kan dette være lurt.

Godbiter i sporet
For å få nesen ned har jeg måttet legge endel godbiter i sporet. Jeg har ikke gått rene godbitspor som mange går, men jeg har lagt godbithauger med jevne mellomrom(typ ca 20 skritt i mellom) for å bygge opp en forventing om at helt nede på bakken vil det finnes noe godt. Dette har hatt kjempegod effekt på Tellus. Bakdelen man bør tenke på ifht dette(etterhvert som treningen gir reultater) er at ved å legge slike godbithauger er det enklere at hunden går litt på overvær etter godbiten, istedet for å gå kun sporet. Så dette bør man vende hunden av med etterhvert. Annen belønning jeg bruker for å avslutte sporet med er å kaste en leke over hundens hode når jeg ser han virkelig går bra! Jeg har altså ingen sporslutt i disse korte innlæringssporene, men avslutter når jeg føler for det. Men dette forutsetter såklart at man har en lekelystig hund, hvis ikke blir det jo ingen belønning for hunden. Dette bør man teste ut på forhånd.

Hold igjen i lina
Noen hunder er svært sensetive på at man holder igjen i lina, og det kan dermed drepe litt av sporlysten dersom man holder de igjen. Da er man heller nødt til å gå spontanspor(man går tilfeldigvis på ett spor i vanlig «turmodus, uten å peke eller noe for hunden, men ser om den frivillig går sporet), der man har belønning klar DERSOM hunden går bra i sporet, og dersom den ikke gjør det, så får man bare late som ingenting og gå videre på «tur». Men det jeg har gjort ifht Tellus er å holde han igjen i lina dersom han har skeina ut av sporet. Tellus kan ofte se ut som han er fullstendig på sporet, og har likt drag som om han er på sporet, men kan likevel være helt utenfor. Derfor har det vært ekstra viktig for meg å vite nøyaktig hvor sporet har gått! Så når han da skeiner ut av sporet, står jeg bare passiv og holder igjen. Og så fort han kommer tilbake på sporet er det kjempeviktig at jeg slipper opp og går etter han som en respons på at det han gjorde får han støtte på. Dersom man her gir hunden ett rykk i lina og holder igjen, kan dette være veldig negativt for flere hunder. Så vær obs på dette!

Flere utfordringer
Etterhvert som hundene går disse sporene nøyaktig og konsentrert, kan man begynne å legge på forstyrrelser som kryssende mennesker og hunder underveis i sporet. Igjen er det svært viktig å vite hvor forstyrrelsen eksakt har passert for at man skal kunne belønne hunden for å ikke følge denne forstyrrelsen, men fortsette på det sporet den skal følge. Dette gjøres ved å legge belønning ca 50cm rett etter krysningen. Jeg skal gå nøyere inn på dette senere.

Minke stresset hos hunden
Noen hunder er veldig høye i sporet. For å få en nøyaktig og god sporhund, må man også se på hundens stressnivå. Da er man nødt til å finne ut hva som stresser sin egen hund, og prøve seg frem litt. For mange hunder kan det være ekstra stressende å være på trenngssamlinger. Da er forventningene så høye, kanskje sitter flere hunder og piper etter å komme ut, og det er generelt høyt stress. Da kan det være lurt å legge spor på steder der hunden ikke har forventninger til at man skal gå spor. Gå en liten tur, og kanskje halvveis i turen har du lagt ett spor. Gå da sporet og gå tur videre… Ofte bruker jeg også figuranter i sporene jeg går. Men dette ser jeg også øker stressnivået til Tellus(motivasjonen er enda høyere, noe som er BRA, men likevel ikke bra dersom vi skal trene på å gå rolig). Noen hunder kan også ha godt av å få ett stort godbitsøk(bare strø masse godbiter over ett støre område), for å lande litt før de går selve sporet. Å trene på spor i lite stressende miljøer gjelder såklart i hovedsak i en periode der man ønsker å øke spornøyaktigheten, ikke for «alltid».

Øke konsentrasjonsevnen
En hund som må konsentrere seg mer for å finne frem, vil også automatisk bli litt roligere. Altså at man ikke gjør det altfor lett for hunden, men gir den utfordringer kan også gjøre at de må skjerpe seg mere. Dette kan gjøres ved å f.eks ha lang liggetid på sporet. Start først med en time, før man øker gradvis mer og mer. Nå er sporene jeg har beskrevet over relativt enkle. Men ved å lage sporet lenger, med flere vinkler etc, må hundene allerede skjerpe seg litt. Ellers kan det på andre type spor være lurt å gi hundene passelige utfordringer. Blir det for lett for de, er det mange som slurver.

Det finnes mange forskjellige måter å lære inn dette på, men her har jeg bare beskrevet slik vi har gjort det, og hva jeg har følt har fungert veldig bra på Tellus. Det er nå sjeldent vi går slike type spor om dagen, fordi jeg etter en god del slike spor fikk opparbeidet en fin nøyaktighet. Derimot så varierer jeg mellom alle type spor vi går relativt ofte:)

Forskjellen på å lære hunden noe, og TRO du lærer hunden noe

I egentlig veldig mange sammenhenger ser og hører man hundeeiere som til stadighet irriterer seg over og kjefter på hundene sine fordi de ikke oppfører seg eller gjør som eieren vil. Spesielt når det kommer til tigging ved matbordet, treking i båndet eller fordi de så inderlig vil hilse på det mennesket eller hunden på andre gata. Standard prosedyr er at eieren frustrert rykker og rykker i koppelet, og hunden fortsetter å dra… Eller den evigvarige irritasjonen over hunden som tigger ved matbordet. Eier husjer på hunden og ber den irritert gå vekk, der eier etter endt matforsyning gir hunden sin restene ved bordet.

I det siste eksempelet kjenner jeg meg litt igjen. Jeg har jo det siste halvåret hatt mye mere fokus på å sette tydelige grenser for Tellus enn hva jeg har hatt før. Men helt ærlig har jeg blitt litt oppgitt fordi jeg ikke syns ahn har blitt noe bedre. Men det er jo ikke hans skyld, men MIN! as always!

det eneste jeg gjør for å fortelle han at noe ikke er lov, er rett og slett å si rolig «ah-ah», vise håndsignalet til han og se vekk til han hører etter. Og i blandt gå i mellom. Jeg har skrevet litt mer om akkuratt dette med grensesetting her.

Det jeg føler at har vært mest irriterende her i heimen er hans evigvarende frekkhet når det kommer til mat. Og at han absolutt ikke klarer å slappe av når jeg holder på å tilbereder mat e.l. Jeg iherdig trodd jeg har vært konsekvent og flink, men de har jeg faktisk ikke vært! Jeg har vært ganske flink, men ikke flink nok og konsekvent nok til å få han til å forstp at det NYTTER ikke, det han prøver på(nemlig å få mat).

Jeg har tatt meg selv endel ganger i å legge irritasjon i beskjedene mine. Så selvom jeg hverken er verbalt streng(fordi jeg bruker en nøytral lyd) eller korrigerer noe som helst fysisk, så merker jo han sklart irritasjonen min inni meg når han får beskjed. Så jeg har tatt meg litt i øra og må stoppe opp ett sekund før jeg gir han en «ah-ah» så jeg er nøytral i følelsene mine. En annen ting jeg har skjerpa meg på er at det er nulltoleranse på å være på kjøkkenet når jeg holder på med mat. Dersom han ligger i stua og er på vei opp og inn på kjøkkenet stopper jeg bare opp å viser han hånda. Og de gangene han kommer inn på kjøkkenet før jeg får stoppet han, ber jeg han bare om å gå ut, viser håndsignal og thats it. Og gjentar prosedyren med å be han gå ut av rommet. Alt her og er helt fullstendig nøytralt følelsesmessig fra min side. Rett og slett en enkel, men konsekvent rettvisning. Jeg er hverken streng eller noe, bare viser tydelig hva jeg vil.

Og jaggu meg har det ikke vist resultater! Etter nå bare noen få uker, så gidder faktisk ikke Tellus å prøve seg på å komme ut på kjøkkenet engang når jeg går for å lage mat. Før kom han bare jeg tenkte på å gå på kjøkkenet. Enten jeg skulle rydde eller det faktisk var mat tilstedet. Han prøver seg såklart i ny og ne, men det at han faktisk blir liggende å sove uten å gidde å sjekke kjøkkenet engang viser at han begynner å skjønne hva jeg ønsker og at det faktisk ikke er lov å mase om mat.

Jeg ser og stor forskjell på dette å være frekk når jeg har mat. Før kunne han virkelig omtrent snappe mat ut av hånda om man ikke fulgte med(satt på spissen). Men nå ser jeg han er mye mere forsiktig og tar ett nei for ett nei. Men her er det veldig vanskelig føler jeg å ikke være «desperat» i måten jeg stopper han på. Hvis han virkelig er på vei mot å ta maten min, så er det vanskelig å være nøytral og gi en beskjed, istedet for å være irritert fordi han rett og slett er dritfrekk!!

Men hele poenget her er at i og med jeg ike har vært konsekvent nok, eller nøytal når jeg har sakt i fra, har tydeligvis Tellus ikke tatt lærdom i det jeg har prøvd å lære han. Så selvom bikkja er voksen og burde kunne dette for lenge siden, så blir man jo irritert fordi han fortsatt er frekk fordi det her er noe som er en selvfølge at bikkja holder seg unna. Men- Jeg har ikke lært han dette! Så det er jo absolutt ikke rart at han fortsetter. Jeg har TRODD jeg har lært han det, og har trodd han bare er unaturig frekk. han er jo absolutt ikke det, men jeg har ikke vist han hva jeg egentlig vil, nemlig at å rappe mat e.l. er faktisk ikke akseptabelt.

Det interessante her er at måte jeg gjør det på krever langt i fra at jeg er streng. Det eneste som har gjort utslag her er at jeg er tydelig og konsekvent og nøytral i følelsene mine. Og da forstår jeg så uendelig godt de hundene som ALDRI lærer diverse ting, men eieren år etter år fortsetter å mase og kjase og være irritert pga hundens oppførsel. Dette uansett om det gjelder lydighetsøvelser eller alt mulig annet. I de fleste settinger er jeg flink til å ikke forvente mer av hunden enn det den faktisk har lært. men i akkurat dette tilfellet har jeg mislyktes. De må LÆRE alt vi krever av de først. Uansett om vi ser på det som en selvfølge at de skal kunne ditt og datt, så er det faktisk ikke det. Det holder ikke TRO at vi har lært de det;)