Snøsportrening

De siste dagene har jeg fått gått litt spor med Tellus igjen etter veldig mange måneder med opphold. Det er alltid gøy å se når det går veldig lang tid mellom aktiviteten, hvordan motivasjonen for øvelsen ofte vokser veldig med ett lengre opphold. Tellus hadde hvertfall kjempegod spormotivasjon nå! Så fort jeg tok på selen begynte nesa å gå, og han søkte rundt etter hvor sporet hans startet. Underveis i sporet gikk halen, og han har vist tydelig iver/glede mens han sporer. Og når sporet var ferdig viste han tegn til å ville mer. Da er det veldig gøy å trene 🙂

Jeg rett og slett elsker snøspor. Det geniale med det er at du kan se nøyaktig hvor du selv har gått, og hvor alle andre har gått. Dermed kan man kontrollert lage krysninger man kan belønne, og gi hunden kontrollerte utfrordringer.

Så de tingene vi har hatt fokus på i sporet har hvert å ikke kutte/skeine ut på 90% vinkler og å ha med mye forstyrrelser/krysninger av andre spor underveis i sporet. Det eneste jeg har gjort for å trene på dette er å rett og slett legge litt godbiter i vinklene, og godbiter rett etter en krysning.

10846057_10153436794222222_4680408644895528603_n
Her er forstyrrelsene hestebæsj og en ung og dum liten Azimut som var med løs å legge sporet med meg og vimsa rundt meg.

Så for å oppsummere de siste sporene vil jeg si at krysninger av andre spor er virkelig ikke noe som er noen stor utfordring for Tellus. Så fort han vet hvilket spor han følger, bryr han seg veldig sjeldent om kryssende spor. Derimot det jeg ønsker å få testet fremover er sporopptak hvor han får en smeller (lukt av en spesifikk person) og hvor han skal velge riktig spor av f.eks tre eller flere sporleggere.

Vi gikk også ett spor her om dagen som hadde ligget ca 25 timer. Det er bare av praktiske årsaker vi ikke har så lange liggetider. Men nå bestemte jeg meg for å la det ligge ett døgn. Tellus virket rett og slett litt usikker i dette sporet. Han har virkelig aldri gått ett spor som har ligget så lenge. Dessuten er at han vant med at de kryssende sporene han ikke skal gå, ofte er eldre enn det han selv skal gå. Nå var det både gamle og nye tråkk over sporet hans. Men det ble en veldig fin erfaring. Han gikk sporet veldig fint, men gikk det bare veldig sakte, uten stram line. Og virket som sakt litt usikker. Noe som ikke er rart da han i 98% av alle sine spor ikke har hatt lenger liggetid enn rundt 4-6 timer (kun fordi jeg syns det er mer tungvindt å vente på at sporene skal ligge lenge.)
bilde
Slik har sporet til Tellus sett ut ved flere anledninger i det siste, dette bildet er tatt fra sporet som hadde ligget 25 timer på sitt «verste». Kanskje ikke rart det gikk litt i surr for gutten. Jeg syns han var kjempeflink!

Ved krysningene ble han og tydelig usikker. Han vimset mye mer enn vanlig. Men jeg gav han lang line så han fikk lov å sjekke ut alle de andre sporene, men de førte ikke til noe, og jeg passet på å kaste belønning over hodet hans ved riktig valg. Så han sjekket ut alle de andre menneskesporene, før han gikk videre på riktig spor, dette pleier han ikke gjøre, han pleier knapt å vie de oppmerksomhet. Men det var derimot mye tråkk av katt rett ved sporet, og som krysset sporet hans veldig mange ganger. Dette brydde han seg ingenting om, enda han har stor interesse for katter. Så det var kjempebra! Men det skal sies at jeg gjorde dette sporet veldig vanskelig for han, men jeg gjorde det litt for å teste han. For det var mye tråkk av andre mennesker på kryss og tvers, og tydelig hunder som hadde lekt der hvor mitt spor gikk. Så idielt sett skulle jeg lagt ett spor med mindre krysninger siden det var så lang liggetid – pedagogisk sett. Men, jeg vil tippe at hvis Tellus får 2-3 spor til med så lang liggetid, vil det bli like «naturlig» for han som å gå spor med krysninger som har ligget kortere. Jeg tror (vet) dette kun handler om erfaring. Og så fort jeg gir han noen erfaringer på dette, vil det gå veldig bra. Så vi får se om jeg har rett 😉

Her er en film fra dagens trening. Syns 90 graders vinklene går kjempebra, selv uten godbiter i alle. Sporet går han kjempenøyaktig, og han skeiner ut av sporet kun en gang. Krysningene over asfalten med både mennesketråkk og biler som har kjørt over var ingen problem. Godbitene ble nesten bare forstyrrende ved ett par anledninger. Jeg så han ikke engang snuse i retning av rådyrtråkk og mennesketråkk som krysset sporet hans. Derimot bestemte jeg meg for å gå sporet Camilla hadde lagt for oss lenger enn planlagt (det hun gikk tilbake til bilen). Da ble det vanskelig for han, for da hadde det gått og kjørt flere akkurat der hun hadde gått. Så det var ett opphold hvor han jobbet bra, men fant ikke sporet. Men på slutten fant han frem, og jeg fikk belønnet en fin og nøyaktig avslutning 🙂 Syns Tellus er kjempeflink 🙂 Jeg derimot ser at jeg burde være flinkere til å sørge for jevnt drag i lina, og at jeg ikke «presser» Tellus fremover ved å starte å gå før han f.eks har spist opp godbitene etc. Så jeg gjorde det endel steder. Det fine ved å filme treningen sin 😉

Reklamer

Innkallingstips

Alle hunder bør få muligheten til å utfolde seg fritt i naturen og bruke kroppen sin. For å kunne gi hundene denne friheten ligger det ett stort ansvar hos oss hundeeiere for å lære hunden god innkalling. Her får du noen tips for å forbedre din innkalling!

Mye av hemligheten bak en god innkalling ligger i verdifull belønning, god timing på når man roper og systematisk trening på forstyrrelser. Det vil også være raseforskjeller som vil avgjøre hvor hardt du må trene for å få hunden din til å komme når du roper. En jakthund har ofte større radius og andre interesser på tur enn en labrador. Det er viktig å kunne litt om sin rase og deres formål for å kunne trene på forstyrrelser som er verdifulle for akkurat din hund.

 innkalling1
Lær hunden å følge med deg
Allerede når du får valpen bør du la den være mye løs. En valp vil så godt som alltid følge etter deg i frykt for å bli forlatt. Det er viktig å benytte seg av dette. En hund som aldri får være løs, vil ha økt trang til å stikke av så fort den får av seg båndet. Når du er på tur med hunden eller valpen din, kan du skifte retningene du går i, for å få den til å følge med deg. Da vil den lære seg til at du faktisk i blant endrer retning. Den må følge med deg for å ikke bli alene.

Gjem deg
Når du ser at hunden din surrer i sin egen verden, kan du gjemme deg bak en busk. Da vil hunden våkne når den innser at du ikke er der, og den vil sannsynligvis følge litt bedre med neste gang. Dette bør ikke gjøres i like stor grad med valper. Da flere valper kan få panikk av å ikke finne eieren sin.

En hund som demper
Dersom du har en hund som ikke kommer løpende men kommer veldig sakte mot deg, snuser og alltid må tisse litt før den først kommer, så kan det hende den prøver å dempe deg. Enten fordi den har fått kjeft før når den har kommet etter at du har ropt på den, eller at du er irritert i stemmen. Det kan og hende kroppsholdningen din er altfor mye vendt mot hunden enn hva den synes er komfortabelt. Vend gjerne siden til hunden etter du har ropt på hunden din, og gå heller bakover fremfor å gå mot hunden.

Utstyr:
– Langline
– Gode godbiter/leker
– En hjelper

Innlæring
– Si «kom» (eller hundens navn+kom, fløyte- eller plystresignal) når hunden er helt inntil deg. Belønn umiddelbart.
– Rop «kom» når hunden er en meter unna deg (og ikke er opptatt med andre ting).
– Rop «kom» når hunden er 3 meter unna deg
– Øk gradvis hvor mange meter du går vekk fra hunden før du roper
– Få en medhjelper til å holde hunden din igjen. Gå noen meter unna. Når hunden har fullt fokus på deg, slipper hjelperen båndet, og du roper «kom». Dette kan og brukes på de overnevnte trinnene om man ønsker det. Dette vil gi en rask innkomst mot eier.
– Generaliser innkallingsordet ved å gjenta grunnleggende prosedyrer for innlæring av ordet i forskjellige rolige miljøer (f.eks på en parkeringsplass, i skogen etc).

Bruk innkallingsordet med omhu
Bruk kun innkallingssignalet når du vet at hunden kommer inn til deg. Er du usikker, rop heller noe annet for å få hundens oppmerksomhet. Innkallingssignalet bør «helliggjøres» i innlæringen og kun brukes når du vet at sannsynligheten er stor for at hunden hører. Dersom du er nøye med dette i innlæringen, vil du få en betydelig mer solid innkalling. Dersom hunden til stadighet lærer seg å ikke høre med en gang du roper, vil innkallingsordet etterhvert bety at «jeg kommer når det passer meg» for hunden. Hvis hunden ikke responderer på signalet ditt, har du gått for fort frem eller har for mye forstyrrelser rundt, gå tilbake noen skritt i treningen.

Viktig å huske på
Innkalling er noe av det viktigste du lærer hunden din, og bør derfor belønnes med det aller beste av det beste hunden liker.
 Det er og viktig å trene systematisk. Ikke rop på hunden i tide og utide. Legg opp ett miljø og lag en treningssetting for din hund med passelige forstyrrelser du vet den vil mestre. Gradvis for å utfordre og utvikle hunden legger du på mer og mer forstyrrelser.innkalling3



Ikke vær klovn
Det er greit å bli lykkelig og rose tydelig for å belønne hunden når den kommer. Det er derimot ikke lurt å bli klovn, riste med godbitposen og gjøre seg morsom for at hunden skal komme til deg. Hunden skal komme fordi dere har lært den at «kom» betyr kom. Den skal ikke bli avhengig av risting i godbitposen, at du hopper opp og ned, hoier og gjør deg morsom for å å snu seg mot deg.

Systematiske forstyrrelser
Ha med deg en hjelper med godbiter. Medhjelperen skal ha godbiter i hånda som skal friste hunden. Hunden må jevnlig få en godbit fra hjelperen, hvis ikke vil hjelperen miste verdien sin. Målet er at eier skal kalle hunden sin inn fra en person som frister med godbit. For oversosiale hunder kan kos være stor nok forstyrrelse. De første gangene er det viktig at medhjelperen gjør det enklest mulig for hunden, med å være mild i sine fristelser.innkalling2



Slik gjør du
– Ha 4-5 meter mellom deg og medhjelperen.
– Slipp hunden bort til medhjelperen som sitter på huk, la hunden snuse på godbitene før du kaller på hunden en gang
– Belønn hunden dersom den kommer innen 5 sekunder
– Dersom hunden ikke hører, avbryter dere øvelsen, tar hunden rolig i bånd, minker fristelsene ved at medhjelper bare står passiv oppreist, venter litt lenger tid før dere kaller inn hunden og prøver igjen.
– Fortsett denne treningen, med medhjelper sittende på huk med godbiter i hånda frem til hunden responderer nesten umiddelbart når du roper.
– Øk fristelsene ved at medhjelperen gradvis frister hunden mer og mer, med både med bevegelse, kosesnakk og tydelig fristelse.
– Varier mellom å kalle på hunden både før den når frem, og når den er helt borte ved medhjelperen.

Enda flere fristelser
Fremgangsmåten over kan brukes med andre fristelser som å friste hunden med en leke, en annen hund, ball eller lignende. Det er viktig at man ikke frister hunden for mye. Å få løpe bort til en annen hund, få tak i en fotball eller hoppe på mennesker etter å ha blitt ropt på av eier, vil bli en enorm belønning for hunden. Derfor er det lurt å sette på hunden langline når dere trener på vanskelige forstyrrelser. Da vil den ikke få mulighet til å belønne seg selv ved å ikke høre på deg. Start med relativt god avstand til de vanskelige forstyrrelsene (enten det er mennesker, hunder, sauer e.l.). Så god avstand at hunden din klarer å lystre på innkallingssignalet. Mink gradvis avstanden mellom dere og fristelsene.innkalling4

Vær kreativ
Hvis du er flink med timingen din, altså kun kaller på hunden når du nesten vet helt sikkert at den vil komme, og er kreativ ved å legge opp kontrollerte forstyrrelser vil du få en hund som vil få en utrolig god innkalling. Det vil gi deg og hunden din utrolig mye frihet i hverdagen. Tenk nøye gjennom hva som frister hunden din, og tren rundt dette. Enten det er snakk om andre hunder, bærplukkere, barn, kuer, joggere eller lignende.

Når hunden begynner å komme på innkallingssignalet er det viktig å huske på dette:
– Å komme til deg skal alltid være hyggelig, det øker hundens motivasjon for å komme når du roper.
– Dersom du ser at hunden din ikke kommer til å komme til deg, unngå å kalle på den, men stå heller å vent eller gå motsatt vei, og kall når den har mer fokus på deg.
– Rop gjerne på hunden 2-5 ganger i løpet av en tur, så den ikke forbinder innkallingssignalet med å bli tatt i bånd.
– Det er viktig å opprettholde belønningen ved innkalling, dersom du er på tur og ikke har med godbiter, og kaller på hunden fra en vanskelig situasjon, så bruk deg selv som belønning.innkalling

Aktivisering, mestring og koordinasjon – tips

Du trenger hverken kjøpe dyre aktiviseringsleker, fancy agilityutstyr eller være ett geni for å kunne aktivisere og utfordre hunden din mentalt. Vi skal ta en liten titt på enkle mestringsoppgaver du kan gi hunden din ved bruk av omgivelsene rundt dere.

Alle hunder trenger å bruke hjernen sin for å utvikle seg. Dette gjøres blant annet ved at hundene får bruke sansene sine. Det gjør de ved å smake på nye ting, bruke nesa til å undersøke nye lukter, gjenstander eller miljøer og ved synspåvirkninger. Det finnes mange oppgaver dere kan gi hunden som både bygger opp deres selvtillitt og mestringsevne, stimulerer deres sanser og samtidig gir de bedre kroppsbeherskelse. I tillegg øker mange søksøvelser hundens evne til å konsentrere seg over tid._M7A8473_print

Jobbe selvstendig
Når hundene skal undersøke nye steder, gjenstander eller dere gir de gobitsøk i forskjellige varianter er det viktig at dere lar de jobbe selvstendig. Ikke pek eller mas på hundene – la de finne ut av ting selv i sitt eget tempo. Det er ved at hundene må tenke selv for å løse oppgaver at de faktisk utvikler seg mentalt og hjernen deres utvikles. De vil og med trening senere i livet kunne mestre utfordringer som oppstår på en bedre måte enn de som ikke er vandt med slik trening.

Bruk fantasien
Alle øvelsene under baserer seg på enkle aktiviseringsmetoder som alle har mulighet til å gjennomføre. Bruk fantasien i form av å bruke gjenstander du selv har tilgang på. Så fort hunden mestrer en oppgave godt, så sørg for at dere videreutvikler øvelsen ved å gjøre den vanskeligere og mere krevende.ekstra bilde

Godbitsøk
Godbitsøk er en av de enkleste aktiviseringsoppgavene å gi en hund. Det eneste du gjør er å strø godbiter utover plenen og la hunden søke de opp selv. Etter hvert som hunden begynner å bli flink til dette, gjør du det vanskeligere ved å la de søke over større områder og ved å kaste godbiter i høyere gress og mere variert terreng så hunden må jobbe mer for å finne de. Gjem også godbitene høyt og lavt, over og under ting og øk området hunden søker over. bilde5

Godbittre
Godbittre er enda en variant av godbitsøk. Her kan du feste godbitene inne i trestammen. Både høyt og lavt, slik at hunden må strekke seg og jobbe i flere høyder for å få tak i godiset. Dette kan og gjøres ved å feste godbiter i grener, busker og lignende. Bruk naturen for å gjøre ett enkelt søk litt mere utfordrende for din hund.godbittre

Skogen som agilitybane
Skogen og omgivelsene rundt oss byr på mye forskjellig terreng. Få gjerne hunden din til å balansere på eller krype under fallne trær. De kan klatre opp på vedstabler, hoppe opp på små steiner eller stubber. Kanskje de til og med klarer å stå på to, eller gjøre ett annet triks mens de er i gang. Generelt å gå tur i ulent terreng er viktig for å aktivere og bygge god støttemuskulatur. Både bikkja og vi på to bein har veldig godt av å klatre, balansere og utfordre kroppen litt ordentlig på tur – skogen er uten tvil stedet me mange muligheter! skogen_agilitybane

Beriket miljø
Beriket miljø vil si at man tilfører hundens eget miljø fremmede og spennende objekter. Her er det bare å bruke fantasien og finne frem det dere har av skrot i garasjen. Strø gjenstandene utover ett større område og la hundene undersøke dette. Bruk for eksempel leker, bamser, sure sokker, gamle sko, presenning, utslått paraply, båtvest, bildekk, tepper, hagefigurer og hva du enn måtte finne. Man kan også henge opp gjenstander som skrangler (blikkbokser e.l.), flagrer (presenning, bæreposer eller plaststrimler) eller er utfordrende på forskjellige måter. Dette er en fin aktivitet både for valper og voksne hunder. Spesielt for engstelige hunder vil slik aktivitet bygge opp selvtillitten deres. Mange hunder er redd for fremmede miljøer, det kan da være en ypperlig måte å starte mild miljøtrening på ved å lage ett beriket miljø i kjente omgivelser. Dersom hunden virker uniteressert, kan du lage hele berika miljøet til ett avansert godbitsøk ved å strø godbiter inni, over og under gjenstandene som er lagt ut.berika_miljø

Koordinasjonsøvelser
Alle hunder har godt av å lære seg god kroppsbeherskelse. Det er viktig at de har kontakt og kontroll over bakbeina sine. Dette kan dere trene på ved å for eksempel legge ned en stige eller spre jevnt over små stokker etter hverandre. Da må hunden løfte bena sine ordentlig for å ikke snuble. De første gangene kan du enten føre hunden over med en godbit i hånda eller legge godbiter i annenhvert trinn. Etter hvert kan du lære hunden å gå hele stigen alene. Godbitsøk i ujevnt og utfordrende terreng kan også være en variant.   koordinasjonsøvelser

Bildekk
Bildekk er stort sett gratis og kan brukes til så mangt. Det kan brukes til å balansere på, stable alle beina nedi eller krype gjennom. Man kan og stable de hulter til bulter i en haug så det blir mere utfordrende balansetrening. Man kan og stelle opp flere dekk stående, så det blir en lengre tunnell hundene må krype gjennom.1186212_624644837580864_1302675022_n554943_606699929375355_1782323428_n1185446_620323781346303_42587882_n

Enkle forhindringer
Gjem litt godbiter under esker eller plastkopper. Det har ingenting å si hva du gjemmer godbitene i. Poenget er bare at du skal lage enkle forhindringer, så hunden må være en problemløser for å få tak i godbiten. Hunden skal da selv måtte bruke kroppen sin for å velte disse enten med labben eller med snuta. Bygg også gjerne en laburint med gjenstander, så hunden må finne ut hvilken vei som fører til belønningen. Man kan og legge godbiter på hvert trinn i en gardintrapp. På toppen kan man legge en ekstra god belønning som hunden får om den finner ut av hvordan den får tak i disse.182106_10151207057952222_1341397595_n1185156_624644910914190_804805606_n

Hageagility
Finn frem hjemmelagede hindre og bruk fantasien. Til slalompinner kan man bruke skistaver man setter ned i gresset. Ta gjerne ut ett sett med stoler som du setter tett etter hverandre. Her kan hunden enten krype under som en tunnell, eller de kan klatre over. Bruk gjerne paller som bygges opp i høyden for å balansere. Vær bare oppmerksom på at alt dere lager er trygt og ikke kan velte eller skade hunden.

Hjemmelagde aktiviseringsleker
For valper kan noe så enkelt som en oppbrukt dorull med en godbit i, være nok til å sysselsette de i noen minutter. For de litt større hundene kan man brenne små hull i en flaske, og putte harde godbiter i. Hunden må da sparke og dytte på flasken for å få godbitene til å trille ut. Pappesker og reklamepapir kan også gjøre sin nytte. Krøll inn en godbit i ett og ett ark med reklamepapir. Plasser deretter mange sammenbretta papirark med en godbit i hvert ark ned i en eske. Teip esken sammen og la hunden jobbe med å ødelegge esken og alt papiret for å få tak i godiset.

Generell miljøtrening
Jevnlig miljøtrening bør alle hunder få helt fra de er valper. Miljøtrening er så enkelt som å oppsøke forskjellige miljøer og la hunden undersøke disse. Det er ikke nødvendigvis bare bymiljø, men alt fra barnehager, skoler, bak Rimi, på en søppelplass, togstasjonen, en tur med buss eller båt og ett gårdsbesøk. La hunden hilse på både hester, geiter og kuer i kontrollerte former. La de gå på forskjellig underlag og kanskje smake på litt rare smaker. Oppsøk rolige steder med enkle stimuli i form av rare objekter, lyder og forstyrrelser.600893_669779259734088_903887651_nmiljøtrening

Redde hunder på nyttårsaften?

Ett høyt antall hunder i samfunnet vårt er livredde for fyrverkeri. Mange blir helt paniske og lider enormt. Jeg tenkte derfor jeg skulle skrive noen tips både om forebygging og om hva man kan gjøre for å prøve å mildne hundens reaksjoner.

Symptomer
Hvordan hundene reagerer på fyrverkeri dersom de er redde kan være individuelt. Noen tegn er veldig synlige der eier tydelig ser at hunden er redd ved at den går og gjemmer seg, finner ikke roen, peser, gjør fra seg eller lager lyd. Men det er og viktig å se de litt mindre tegnene. Litt mindre synlige tegn kan være at hunden trekker seg litt tilbake, har anspent blikk, eller virker apatisk eller ekstra stille.

Forebygging
Om en hund er skuddredd er det ofte flere ting som arv og gener, tidligere opplevelser, personlighet o.l. som spiller inn.
Men jeg er ganske sikker på at ett godt miljøtrent hund, som er vandt med rare lyder, skrangling og lignende, enklere vil kunne takle raketter på nyttårsaften enn en som ikke er vandt med slikt. Direkte trening kan gå på å gradvis vende hundene til høyere og høyere lyder. Det er da viktig i treningen at man starter så enkelt at hundene ikke reagerer noe særlig, før man gradvis kan øke til mer og mer lyd. Men hele poenget med treningen vil være å utsette hundene for lyder på ett nivå som hunden takler. Gradvis. Ikke ta med din lille valp på skytebanen. Men når valpen vokser til, kan man gjerne starte å gå turer eller trene litt ett stykke unna skytebanen, så hunden opplever få skudd, uten at det skjer noe, annet enn hygge. Man bør da ikke utsette hundene kun for skuddtrening, men generell lydstøy av forskjellig slag – men igjen, start på ett nivå der hunden ikke reagerer. Det finnes også lydcd man kan kjøpe. Det kan kanskje fungere på noen.
6644_446669822058846_1261347293_n
Ikke la hunden være alene hjemme!
Selvom du tror din hund/unghund vil tåle nyttåraften bra, vil jeg råde alle til å tilbringe nyårsaften sammen med sin egen hund. Spesielt under hundens første nyttårsaften. Selvom man tror hunden er godt vandt med lyder, kan det være nyttig å se hundens reaksjon for å få bekreftet eller avkreftet sine forventinger. Dette med hysteriske tilstander på nyttåraften kan for mange hunder være så ekstremt, at jeg ville aldri risikert, på noe som helst vis å ikke gi hunden min 100% trygghet under denne dagen. Selv om hunden er godt oppi åra, og har vært med på flere nyttårsaftner uten problem, kan det alltid av forskjellige grunner skje at hunden ett år føler seg utrygg. Om man da har latt hunden være alene, uten noe form for trygghet dersom den får panikk, så er sjangsene for at dette vil sitte igjen til neste nyttårsaften stor.

Ikke forsterk frykten
Finn gjerne frem bøker, filmer eller andre ting du kan sysselsette deg selv med på nyttårsaften. Det er kjempelett å forsterke en negativ reaksjon hos våres hunder. I blant kan bare ett blikk være nok bekreftelse for at det hunden trodde, faktisk var farlig! Så prøv å oppfør deg mest mulig normalt, ikke gi hunden noen form for reaksjon dersom den viser tegn til engstelse. Vær derfor heller opptatt av helt andre ting. du kan heller få hunden vekk fra evt vindu, skru opp litt musikk eller gjør andre små tiltak. La gjerne hunden være nær deg, men uten at man trøster eler synes synd på! Å sitte og trøste overdrevent og niklappe på sin egen hund som vise mye eller lite redsel, kan virke mot sin hensikt. Unngå derfor dette. Derimot kan noen bli roligere av dette. Dersom du selv er helt avslappet, rolig og trygg, vil dette oppleves som en trygghet for hunden også. Tilstedeværelse er veldig viktig. Om hunden din vil sitte oppå føttene dine eller i armkroken, så la den gjøre det. Den skal få lov til å få trygghet, men ikke trøst.
262710_465059456886377_424840823_n
Sett på rolig musikk, trekk for gardiner
Noen hunder reagerer mest på lyden av fyverkeriene. Mens andre kan også reagere kraftig på synet av rakettene. Det kan derfor være lurt å sette seg i ett rom der hunden ikke utsettes for masse blinkende lys, evt at man trekker for persienner eller gardiner. Musikk vil også kunne døyve smellene ganske kraftig. Sett gjerne på musikken i god tid, evt ha det på jevnt hele nyttårarsdagen, fordi det jevnlig kan komme smell, selv lenge før klokken er tolv.

Distraksjoner
Noen hunder kan det være lurt å sysselsette. Enten ved å gi de en kong, ett bein, gi de ett stort godbitsøk inne, gi de leker de kan fikle med e.l. Man trenger ikke mase på hundene for å få de interesserte i noe, men det kan være en god trygghet for noen å ha noen å bedrive tiden sin med, med mindre de sover.

Gi hunden frihet
Mange hunder vil prøve å flykte eller gjemme seg. La de få lov til å gjemme seg om de ønsker det. Så kan du heller sette deg i nærheten av der de evt gjemmer seg, for å gi de en liten trygghet i utryggheten. Men vær obs på at mange hunder vil også prøve å rømme, så hold dører og vinduer godt lukket. Hold også hunden i bånd noen dager før og dager etter nyttårsaften i tilfelle det plutselig skytes opp raketter uforberedt. Det kan også være en fordel å aktivisere hunden dagen før, for å unngå masse overskuddsenergi. Luft også hunden godt tidlig på dagen så dere slipper lang luftetur tett oppmot midnatt. Å gi en sulten hund godt med mat, vil også kunne redusere stress. En god og mett hund vil være mer tilfredsstilt og rolig enn en sulten hund. Vær bare obs på at dersom man overaktiviserer hunden sin, spesielt valper, kan de bli mere overtrøtte/gira enn slitne. Så viktig å finne en god balansegang.

DAP og medisiner
Det finnes preparater som f.eks DAP(fåes hos dyrlege) som utsonder feromoner(naturlige beroligende dufter som valpemor utsonder til valpene sine) og dermed kan virke beroligende på noen hunder. Men ikke på alle. Dette kan være lurt å teste ut på forhånd, om det har noe effekt eller ei på akkurat din hund. Det vil heller ike kunne fjerne problemet, men det vil kunne redusere stresset.

Det finnes også forskjellige preparater man kan få hos dyrlegen for de som virkelig har det ille. Men vær da veldig obs på å IKKE gi hunden kun sløvende medisiner. Disse vil nemlig kun bedøve kroppen, og gjøre det vanskelig for hunden å reagere. Men hunden vil fortsatt mentalt være tilstedet og føle frykt, og høre lydene. Så dette vil bare være enda mere skremmende for hunden. Angstdempende medisiner vil kunne dempe angsten og mildne skrekkopplevelsen for hunden. Alt dette bør gjøres i samråd med lege, men være obs på dette med angstdempende og sløvende medisiner. Dette gjelder også på f.eks flyreiser!

Ikke la redde hunder være sammen
Redsel smitter svært fort over. Ikke la hunden din oppholde seg sammen med en annen redd hund eller menneske( om mulig). Dette vil kunne forsterke, eller kunne gi en annen hund de bekreftelsene den trenger for å virkelig bli redd selv. Derimot vil en svært trygg hund, som ikke bryr seg om fyrverkeri kunne virke beroligende på en hund som er litt usikker.

Det aller beste for ekstremt redde hunder vil være at du reiser litt øde, på en liten koselig hytte på fjellet eller i skogen. Da slipper den å oppleve denne traumatiske dagen(for de som er redde). For unge hunder/valper, bør man bruke de første leveårene med nyttårsaften til å skape gode, trygge opplevelser rundt denne dagen og høye lyder. Målet må jo kunne være en hund som takler denne dagen på en god måte, og ikke er avhengig av total isolasjon. men har man en hund som er livredd, er det å skjerme den det eneste riktige. Derimot bør man bruke resten av året på å gjøre den mere miljøsterk.

IKKE SKYT OPP RAKETTER FØR KL 24.00!!!
383590_462614663774611_640513706_n
(Foto: Huldraforlag.no , alle andre bilder er hentet fra google.no).
Jeg er så heldig å ha hunder som er trygge på nyttåraften, men jeg har likevel vært vitne til å se ekstremt redde hunder. De lider ekstremt! Vær så snill folkens, ikke skyt opp raketter før klokken tolv!

Romsøk

De siste treningene har Tellus og jeg hatt litt fokus på innlæring av romsøk. Treningen av denne øvelsen kan være lurt å starte med f.eks kasser e.l. bare for å få inn ett godt søksmønster. Målet mitt er at Tellus skal starte søkt der jeg setter han, derfor må jeg være nøye med å i blant sette det han leter etter i første kasse. Romsøk er blant annet en av øvelsene i konkurranseprogrammet SMELLER.

Selve innlæringen av øvelsen kan dere se på filmen under. Dette er første gang Tellus gjør dette, og vi har nettopp økt antall potter.

Man kan bare starte med synspåvirkning av en leke. En går og gjemmer leken under en kasse eller potte i starten av rommet, og hunden får belønning så fort den er bortpå denne. Deretter legger man på fler og flere potter/kasser. Hunden får ikke lenger synspåvirkning, og man gjør alt gradvis vanskeligere ved å utvide søket og etter hvert minke volumet av lukten hunden skal markere på. Etterhvert som hunden har fått ett fint og nøye søksmønster, går man over til å gjemme ting i mer naturlig miljø med mobler etc.

På denne filmen har jeg innført høyere antall kasser for Tellus, i tillegg har jeg satt inn litt forstyrrende elementer som at han må søke under stol og bord. Det taklet han fint. Jeg ønsker i hovedsak at Tellus skal holde frysmarkeringen sin helt til jeg omtrent har stappet en godbit i munnen hans.Så det er også noe vi trener på – altså at han skal holde markeringen sin lenger og lenger. Han er kjempeflink til dette på terrassefliser og søk på bane, men vi har fortsatt en liten jobb å gjøre her. Men dette er bare 3. økten hans med romsøk, så det går absolutt fremover. Så nå må vi gjøre det vanskeligere for han neste gang! På slutten av filmen er han og veldig tydelig på hvor ballen befinner seg, men krafsing og hopping er ikke noe jeg egentlig ønsker. Når slikt skjer, må man gå tilbake noen skritt i treningen, og være rask med å belønne FØR hunden rekker å slikke, bite eller krafse før jeg etterhvert kan begynne å belønne mer for frysmarkering igjen ettersom han skjønner han ikke får noe for all annen markering.

Det er så utrolig kult å trene med han om dagen, for han syns så tydelig det er skikkelig kult! Når han hopper ut av bilen på Hvalsmoen smiler han med rompa og heeele kroppen. Det finnes jo ikke noe kulere enn å snuse gjennom lokalene, stjele pølser og kos av Camilla og søke!! 🙂 Vi gikk også ett sikksakk spor på grus inne i den ene treningshallen i dag. Camilla og Tayae hadde nettopp lekt og trent der, pluss at det er ett haaav av andre rare lukter der. Men flinkeste gutten min hadde klisternese til bakken og riktig spor han! Gikk sååå fint, tiltross for alle gamle og nye forstyrrelser som lå der. Fineste gutten min ❤

Hundemassasje – mer enn bare pjuskekos

I helgen var det nok en langhelg hos Nordisk hundemassasjeskole på Nes. VK2 bestod blant annet av
– Teoretisk 3 timers prøve
– Bindevevsmassasje
– Avansert ledd og ligamentlære av skulder, albue, framkne og tærne.
– Utspring, feste og funksjoner av de dypere musklene i hundens nakke/hals, skulderparti og frambein, samt palpering av disse musklene.
– Dybde massasjebehandling av hvert enkelt muskel.
– Mønstring av hund.
_M7A8629-Edit_web
Jeg blir stadig overrasket over hvor bra massasje faktisk er. Og ikke minst viktig for å opprettholde en god helse på hunden. Jeg ser det nå på Tellus. Han har hele livet vært av og på med bakparten sin. Han har med jevne mellomrom måttet knekke opp blant annet bekkenet sitt. Siden jeg startet å massere han selv, og i tillegg har gått til massasje hos Carmen, har vi ikke knukket en eneste gang. Og jeg har nå innsett hvor viktig det er å ikke bare knekke opp, men jobbe på flere plan med hundens kropp for å få ultimat helse. Og syns det er litt synd at ikke flere anbefaler annen behandling ved siden av kiropraktikk, i og med det er så utrolig viktig for at hundene faktisk skal bli helt friske.

For å si det på Therese-språk: Sålenge muskelspenningene rundt f.eks hans bekken ikke ble jobbet med, ville disse «dra» bekkenet ut av posisjon igjen etter en liten tid, og han hadde da vært avhengig av knekking. Men istedte for å knekke og knekke, bruker jeg nå heller massasje. Og forrige massasjetime sa Carmen at dette ikke lenger var ett problem som lenger måtte fikses og rettes opp, men massasjen fremover nå ville bare være for å opprettholde. Og det er jo superflott, for dette er noe jeg i stor grad kan få til selv.
_M7A8659_web
Sliten skolehund!
I tillegg til massasjen har kurset hos Carmen inspirert meg til å se hvor viktig det er å gi hundene riktig type mosjon. Jeg har fokus på å prøve å gå minst en tur om dagen i ulent terreng utenfor løypene i skogen. Vi må begge både klatre litt, og balansere litt i terrenget for å komme oss frem. Vi bruker da kjernemuskulaturen i større grad, som igjen hjelper til å stabilisere kroppen. Desto bedre kroppskontroll hundene har, desto mindre er sjangsen for unødige skader. Vi har og gått mye i fjellet, både lengre og kortere turer. Og vi går generelt lengre turer i hverdagen. Jeg har og hatt litt fokus på å gå i oppoverbakker for å styrke bakparten hans.
_M7A8625-Edit_web
Zeppelin tar en liten hvil!

Tellus har nå blitt veldig mye bedre fysisk form enn han har vært på lenge. Han virker lett og ledig i kroppen, smiler ekstra mye på tur og viser en enda større glede ved å være i skogen nå enn før. Han har alltid hatt fiskebollemuskler, noe han fortsatt har, men jeg syns de er mere markert og han virker sterkere. Han virker generelt mye friskere fysisk! Etter mye frustrasjon over lengre tid hvor jeg visste at noe var galt med han (han var mye slapp og sliten), føler jeg nå at vi endelig har fått kontroll på det fysiske hos han. Han har og startet på Thyroxintabletter mot lavt stoffskifte, og i tillegg til jevnlig massasje og mere bevisst trening har dette virkelig gjort susen. Og alt dette er takket være råd og inspirasjon fra Carmen, så jeg er veldig takknemmelig!
1235281_10152322987697222_835565350_n
En veldig vakker, smilende og glad gutt 🙂

Jeg har tidligere vært veldig kresen på hvem som får lov til å behandle Luna. Og jeg kommer nå til å både behandle hun selv, og i tillegg kjøre laser og massasje på henne hos Carmen. Det skal bli spennende å se effekten av dette. Selv etter mye jobbing i bakparten hennes, var det fortsatt elendig sirkulasjon i området som ble jobbet med. Noe som tyder på at hun er ekstremt stram i vevet, og virkelig trengs å jobbes med for å bli mykere i kroppen.

Jeg har liksom aldri tenkt på at dette med massasje er så viktig som det er. Både for kroppens sirkulasjon, utrensing av avfallsstoffer, for bevegelsesfriheten og mye mer. Men jeg er uendelig takknemmelig og glad for at jeg har fått øynene opp for hvor viktig det er for hundens helhetlige helse. Ikke bare for velværets del, men for at kroppen skal fungere optilmalt. Og med Luna sin skrante kropp, som generelt sliter mye med dårlig sirkulasjon og at kroppen «hoper seg opp», vet jeg dette vil bli veldig bra for henne! Det betyr vanvittig mye for meg å vite at jeg kan hjelpe mine egne hunder til å få det bedre, og ikke minst bli friskere. Jeg har følt meg veldig maktesløs spesielt ifht Luna, så jeg håper virkelig dette kan hjelpe henne i større eller mindre grad._M7A8597-Edit_web
Lille søte Arja 4 måneder. Hun var med som dempohund for første gang. Hun er usedvanlig sjarmerende og søt ❤ smelt.

Utifra helgens lærdom blir bare fascinasjonen for massasje enda større. Jeg klarer ikke å forklare alt hvorfor, men har som mål å kunne sette ord på det i slutten av min utdannelse! Men flere av elevene fortalte om hvordan hundene som fikk massasje fikk økt ytelsesevne i f.eks konkurranser. Mange agilityhunder har f.eks hindre de jevnlig både rev og mislyktes på, men fungerer nå optimalt pga massasjen. Eiere har sakt at hundene etter behandling aldri før har fungert så bra både på trening og i konkurranser. Det forteller jo hvor viktig dette er og hvor mye bra det gjør for hundekroppen.

Man ser jo og tydelig hvor avslappende og stressreduserende dette virker på hundene. Ved å jobbe med så mange stressa og angstfulle hunder som jeg gjør, vet jeg det vil kunne føles godt å kunne bidra med noe enda mer enn bare ett treningsopplegg for å bygge hundene opp. I og med at fysisk og mental helse går så veldig hånd i hånd.

Etter all den interessante lærdommen i helga, blir jeg og fascinert hvor mye som bor inni en kropp. Bare den følelsen av å lokalisere en spesifikk muskel, kjenne på denne, og vite at ved den og den skaden, vil den og den muskelen ofte bli påvirket. Og deretter kunne lokalisere og vite eksakt hvilke muskler man kan arbeide med for å bedre hundenes helse er jo bare amazing. Man jobber jo i hovedsak utifra hva man kjenner og hvor. Men slikt pirkearbeid er jo bare gull verdt! En ting er å kjenne over alle hundens muskler. Men det var en helt annen følelse å finne en enkelt muskel og bli «kjent med» den. Ja, jeg syns det var temmelig kult! *nerd*
_M7A8704-Edit_web_M7A8711-Edit_web
Utspring og feste av musklene

Vi hadde og repetisjon av full massasje og stretching der Carmen behandlet Genie. Det er helt utrolig hva de hendene hennes får til altså! Det høres kanskje rart ut, men jeg gikk neste inn i en transe bare ved å se hun behandle denne hunden. Det så så utrolig enkelt ut, og hadde en fantastisk flyt. Hendene liksom bare svevde gjennom Genie. Danset helt feilfritt og flytende gjennom hele hundekroppen! Det var temmelig stilig! Utrolig fascinerende å se folk som gjør ett så godt håndtverk!
_M7A8663-Edit_web
Genie

Jeg gleder meg masse mer til fortsettelsen. Selvom kropp og huet får kjørt seg. Og jeg blir utfordret på veldig mange plan jeg har slitt med i mange år, noe som gjør utdannelsen til mer enn bare en faglig utdannelse. Med en fantastisk dyktig og oppegående lærer, og en fantastisk flott gjeng elever som støtter opp, hjelper til og «venter» på en, så kan det jo ikke bli bedre. 🙂
_M7A8683-Edit_web

Lær hunden å finne nøklene dine!

Vi skal ta en nærmere titt på hvordan du kan lære hunden å finne dine nøkler.

Huskeliste:
– Godbiter, eller annen god belønning (ingen liker å yte bra for dårlig lønn!)
– Ett par av dine egne nøkler.
– Ha korte økter med hyppige pauser.
– Går hunden lei, ta en lengre pause, husk dette skal være gøy!
– Tålmodighet!
– Fjern nøkkelen mellom hver repetisjon.
– Dersom hunden stadig mislykkes, har dere gått for fort frem._M7A5129 som smartobjekt-1

Belønne interesse for nøkkelen
Det første trinnet vi starter med, er å belønne all interesse for nøkkelen. Skjønner hunden ikke hva dere holder på med, ha is i magen og vent. Ignorer masing og frustrasjon. Repeter mange ganger på hvert stadium før dere går videre.  Dersom hunden plutselig ikke forstår, gå tilbake noen hakk i treningen.

Sett deg ned på huk med hunden. Ta frem nøkkelen. Så fort hunden snuser på nøkkelen sier du ”bra”, roser og gir belønning. Fest blikket ditt på nøkkelen, ikke på hunden.

Gjenta dette til hunden viser at den har god interesse for nøkkelen. Når hunden har forstått at det er nøkkelen det handler om, kan du gradvis flytte hånden din med nøkkelen i, nærmere og nærmere bakken.
bilde2
Legg nøkkelen på bakken
Dersom hunden fortsatt viser god interesse for nøkkelen selv om du har flyttet den gradvis nedover, legger du hånda med nøkkelen i, helt ned på bakken.  Belønn hunden dersom snuser eller krafser på den. Siste steget i å belønne interessen for nøkkelen, blir å legge nøkkelen direkte på bakken. Dersom hunden snuser eller krafser på nøkkelen, gir du en skikkelig jackpot  og en liten pause til hunden.

Dersom hunden fortsetter å være interessert i nøkkelen, og det er tydelig at den virkelig har skjønt at det er nøkkelen som er veien til belønning, kan man gå litt videre. Du kan nå kaste belønningen du gir hunden litt vekk fra nøkkelen. Dersom hunden første gang kommer tilbake og viser gjentatt interesse for nøkkelen, gir du jackpot igjen. Fortsett å kaste godbitene litt vekk, og belønn hver gang hunden frivillig kommer tilbake til nøkkelen.

Markeringsadferd
Nå er det på tide å provosere frem en markeringsadferd på nøkkelen.  Drøy tiden innen hunden får belønningen sin. Hunden blir da lett frustrert, og kan komme med andre atferder enn bare å snuse på nøkkelen. Noen vil bjeffe, noen vil krafse med labben og noen vil ta den i munnen. Noen vil også sette seg, titte på eieren og vente. Her gjelder det å ha is i magen og fokus på nøkkelen. All annen adferd utenom interesse for nøkkelen ignoreres. Belønn den adferden som kommer mest naturlig for din hund. Da er det enklere å lykkes. Annen markeringsform kan læres inn siden.

Øke avstanden
Så fort adferden med å gå tilbake til nøkkelen og markere på den er flytende, kan man gå videre til å forflytte nøkkelen rundt. I begynnelsen skal hunden se at du legger ut nøkkelen. Ha gjerne en hjelper som kan holde hunden igjen. Start med å legge nøkkelen 1 meter unna før man gradvis forflytter den lenger og lenger vekk fra hunden. I denne fasen kan man også legge på kommandoord som f.eks ”finn nøkkel” idet hunden er på vei mot nøkkelen og du ser at hunden vil lykkes med å finne den.

Diskriminering

Diskriminering går ut på å velge ut kun dine nøkler.  Til denne øvelsen trenger du en hjelper, siden man ikke ønsker at din lukt skal komme på andre nøkler enn din egen. Start med å repetere de grunnleggende trinnene nevnt over ett par ganger. Deretter får du en hjelper til å legge ut sine nøkler. Legg ut dine nøkler ett stykke foran de andre nøklene, altså nærmest hunden. Det er viktig å ha litt god avstand mellom nøklene i starten. Dette for å hjelpe hunden i å lykkes enklere. Du skal nå kun belønne for interesse/markering på din nøkkel. Dersom hunden oppsøker feil nøkkel, ignorer og vent på riktig adferd.

Når hunden gjentatte ganger har markert på riktig nøkkel, kan man gjøre det vanskeligere ved å plassere nøklene på lik linje ved siden av hverandre. Etter hvert plasserer du din hjelpers nøkler foran dine nøkler. Til slutt skal din hund etter mye trening finne din nøkkel i en haug med andre nøkler. bilde3

Søk
Målet med øvelsen er å kunne få hunden din til å søke opp nøklene dine og markere så du finner den igjen ved tap. Dette kan også selvfølgelig kun være en hyggelig lek, men om du trener mye, kan øvelsen faktisk være svært nyttig!

Når du skal få hunden til å søke etter nøklene dine, er det viktig at interesse for nøklene, markeringsadferd, diskriminering og kommandoordet er godt innlært. I starten kan hunden se at du legger ut nøklene, men legg dem ett sted der de ikke er synlige. Her er det viktig ikke å gjøre oppgaven for vanskelig for hunden. Legg gjerne nøklene kun noen meter ut, men sørg for å plasser dem slik at hunden blir tvunget til å ”slå på” nesa for å finne den. Gi stor jackpot hver gang hunden klarer nye skritt i denne øvelsen.

Etter hvert som hunden begynner å søke når du sier ”finn nøkkel”, gjør du det gradvis vanskeligere ved å legge nøkkelen lenger og lenger unna, gjemme den bedre og bedre, variere miljøet dere trener i og legge ut andre nøkler i søket i tillegg.

Lykke til!
Inspirasjon til lignende leker vil du og kunne finne i Anne Lill Kvam sin bok, Nesearbeid for hund!
bilde4

Første organiserte sosialiseringstreff

Forrige uke arrangerte jeg de to første sosialiseringstreffene. Det er ca 8 som har meldt seg, men pga jeg mangler noen fine tisper, og har temmelig mye å gjøre om dagen, blir det nok mere av dette ut i august. Jeg arrangerer altså sosialiseringstreff på en stor inngjerdet tomt i Slemmestad. Målet er at folk kan slippe hunden sin i trygge omgivelser og få en god sosial læring ut av treffet. Jeg er ikke så stor fan av hundesletter o.l. fordi man ofte lar hundene leke der i timesvis, man møter mange stressa og ustabile hunder, og det er alt i alt kjempeenkelt å gi hunden masse sosiale dårlige opplevelser på slike steder (selvom det i utgangspunktet er supre tiltak, er det alltid mange som bruker det «feil».) Så jeg prøver da å sette sammen små grupper, som kan kose seg sammen. For de som trenger ro og avstand, så legger vi opp sosialiseringen litt annereldes enn å bare slippe de og la de herje.
_M7A1923_web_M7A1917_web
Det aller første paret som møttes var lille Feo og Crom. Feo er en skikkelig ungdom som er litt over året! Litt slitsom og pågående, og vet ikke helt når nok er nok. Men dog supersøt og tvers gjennom god og herlig! Så jeg tenkte at gamle og fine Crom (10 år) ville være en perfekt hund for han. Crom er en typisk «ledertype» som går med alt og alle, får utrygge hunder til å føle seg trygge, og skaper generelt kjempegod balanse i en flokk. Han er bare helt super!
_M7A1934_web
Og jeg hadde helt rett. De ble en super match. Eieren ble veldig overrasket over hvor rolig lille pubertets Feo ble. De tasset rundt og snuste i hagen, tissa på de samme buskene, tok noen få rolige lekerunder og ikke minst slappet av i skyggen sammen. Det er helt utrolig hvordan «riktige» hunder er den aller beste læringen for diverse hunder. Feo trengte å lære å være rolig rundt andre hunder. Slappe mere av, men kose seg. Uten påvirkning fra oss, så var trygge og rolige Crom ene og alene årsaken til Feo sin eksemplariske oppførsel der og da. Så en kjempefin læring for Feo!
_M7A1911_web
Det andre paret som møttes var Kaisa og Sparco. Kaisa er en omplasseringshund som er veldig usikker rundt andre hunder (hun har bare vært i nytt hjem noen få måneder). Sparco derimot er en kjempegodt sosialisert godgutt, som trenger å senke forventninger rundt det å være rundt andre hunder.

Vi startet først med å ha begge hundene i bånd. Vi ruslet rolig rundt med god avstand, og startet med å gå rundt busker og trær, så Kaisa fikk litt ekstra barrierer som trygghet. Så samtidig med at Kaisa fikk sin avstand pga usikkerhet, så fikk heller ikke Sparco lov til å buse rett bort i full lek og firsprang, så det var bra for de begge å starte å gå rolig i bånd.

Etter en god økt hvor hundene så hverandre, men hadde god avstand, gikk vi gradvis nærmere og nærmere. Men jeg følte at Kaisa egentlig bare ble mere stressa av å holde på slik, så jeg foreslo at vi skulle slippe de, sålenge det var ok for Sparco sin eier. Så vi slapp begge hundene. Jeg bad Kaisa sin eier om å bare rolig slippe båndet når hun snuste, så hun ikke skulle slippe henne når hun var i stramt bånd med fullt fokus på Sparco. Da er det enklere at de braker veldig sammen.
_M7A1908_web
Crom og lille Feo. Crom bare demper og snuser i været mens lille Feo gjør sine hopp og sprett! De ble dessverre ingen bilder av det andre paret, men håper å få til dt neste gang:)

Da de omsider var løse og fikk hilst, var ett veeeldig stivt møte. Sparco var kjempeflink. Han lot Kaisa styre løpet. Han stod stiv som en stokk og gjorde det han kunne for å ikke skape konflikter med Kaisa. etterhvert gikk de litt hver til sitt. Det var tydelig at Kaisa ikke stolte på denne karen her! Og prøvde å kontrollere situasjonen. Sparco tillot såklart det! Man hører jo på damene! Hver gang Sparco prøvde å løpe eller gjøre litt bråe bevegelser, kom Kaisa for å si i fra at det ikke var ok! Men etter en liten stund, var det veldig tydelig at Kaisa senket skuldrene mer og mer. Fortsatt veldig usikker, men kroppen hennes ble mere avslappa. Begge hundene ruslet litt rolig i hagen sammen, snuste litt etter hverandre og tok det hele med ro.

Den roen var nok mere høflighetsro. Men det at vi faktisk ruslet litt og undersøkte sammen var kjempefint! Og helt på slutten så lekte de nesten litt sammen også. Det virket som Kaisa ville, men ikke helt visste hvordan bare. Men det ble noen hopp og sprett, litt lek med delvis knurring. Men tydelig at det var lek, bare på en fryktelig søt og klønete måte! hehe.

Etter at Kaisa tydelig hadde fått senket skuldrene enda mer, og de ruslet rolig sammen, så bestemte jeg at vi skulle avslutte. Rett og slett fordi det nok var slitsomt for begge hundene, og jeg ikke ville risikere at noen av de ble litt «overslitne» og bikket over til å bli litt irritable.

Kaisa ble satt i bilen, og Sparco fikk avsluttet det hele med ett stort og deilig ( i følge han selv) godbitsøk!

Utrolig morsomt å se fremgangen deres bare på dette ene treffet. Jeg er veldig sikker på at etter kanskje bare ett par treff til, vil nok stemningen og tillitten deres skape at de utgjør en god match som kan hygge seg sammen! Det blir veldig spennende å se de neste gang!
_M7A1989_web-3
Så alt i alt, ble det to veldig vellykkede møter. Utifra meldingene jeg fikk fra deltagerne virket de også veldig fornøyde, så det finnes jo ikke bedre enn det 😀 Utrolig morsomt og lærerikt prosjekt må jeg si! Og veldig gøy å se hvor flinke hundene er med hverandre!

Jeg trenger som sakt flere tisper, så har du en og ønsker å delta, ta gjerne kontakt! Les mer om arranmentet HER.

Lær hunden å følge deg

Nå har jeg ikke hatt mange nok konsultasjoner eller privattimer til å føre noen troverdig statistikk. Men utifra de hundene jeg har vært borti, sliter faktisk nesten alle med utageringsproblematikk eller problemer i bånd på tur.

Det finnes dessverre ingen vidunderkur for dette som løser problemet over natten. Jeg ser at ofte har det sammenheng med høyt stressnivå hos hunden så den overreagerer på omgivelsene sine, hunden er utrygg på andre hunder og trenger sosialisering, hunden har vondt. Det finnes og mange andre årsaker, men problemet er ofte sammensatt av flere faktorer. Men en ting som jeg føler ofte gir gode resultater ganske kjapt på endel hunder der denne problematikken ikke sitter så sterkt i minnet, er rett og slett å gjøre enkle grep ved en passering eller i en utagering. Ofte vil det absolutt ikke løse problemet, fordi det trengs flere tiltak. Men det er en viktig faktor som antageligvis flere kan dra nytte av.

Vend deg vekk
Når hunden utagerer eller er fokusert på noe, blir vi veldig ofte overfokusert på det hunden fokuserer på, eller vi fester mye oppmerksomhet og fokus på selve hunden. Ved dette signaliserer vi jo for hunden at det den har fokus på, er verdt å ha fokus på. Istedet kan vi heller vende oss vekk fra det hunden har fokus på. Hunder er ekstremt gode på å lese vårt kroppspråk, blikk og signaler. Dette er det fullt mulig å utnytte – på den riktige måten.

Mange hunder låser seg totalt dersom objektet de utagerer på kommer for nærme. Derimot, tiltross for utageringene, ser jeg at utageringene ofte blir kortere, bare ved at eieren vender seg vekk fra situasjonen. Altså ikke dra i båndet, ikke distraher med godbit, men bare vend dere vekk. Vi må ta styringa i situasjonen, og ikke gi støtte til hunden ved å stirre skrekkslagent på den stakkars hunden på andre siden av gata. Ved at vi med rak rygg viser overtydelig hva VI ønsker, er det veldig mange hunder som ser på dette som en trygghet i seg selv og det øker sjangsen betraktelig for at hunden velger å gå vekk og heller følge oss.

Vis hunden hva du vil!
Vend deg vekk fra situasjonen. Fest blikket ditt i retningen du ønsker å gå(som oftest motsatt eller en annen retning enn der utageringsobjektet oppholder seg). Vend skuldrene din og overkroppen i den retningen du skal. Er hunden i full utagering og ikke vil rikke seg, så venter du bare. Vær passiv, hold igjen båndet, men ha likevel fokus vekk. Og så fort hunden roer seg kan du smatte på den, og gå ut av situasjonen som om ingenting har hendt.
303911_10150460951532222_849149485_n
Vær i forkant

Å være i forkant av situasjoner er alltid en fordel. Derfor ber jeg klienter trene på dette i enklere situasjoner enn bare der hundene utagerer. Rett og slett for å vende hunden til å følge kroppen til eieren bedre på ett generelt plan. Jeg bruker dette både i båndtrening og i passeringstrening som ett moment. I tillegg til å gå i forskjellige retninger når hunden skal følge deg, så bruker jeg gå i bue vekk fra folk, hunder eller andre ting. Men fortsatt være overtydelig med blikk og kroppspråk om hvor du vil.

Tørrtren
Det er i grunn ikke vanskeligere enn å f.eks starte på en stor åpen plass med muligheter for å ta vendinger i forskjellige retninger. Ha hunden i bånd. Så fort båndet strammer seg, snur du deg i en annen retning, venter, og så fort hunden snur seg rundt etter deg, går du rolig videre. Poenget er ikke å stoppe når hunden trekker, for så å gå videre i samme retning. Det er viktig at dere endrer retning og ikke går frem og tilbake på stedet hvil(da får man fort en uønsket jojo-effekt). Etterhvert som hunden skjønner at den ikke kommer noen steder ved å trekke, kan du og begynne å ta vendinger FØR båndet strammes. Varier hvilken retning dere går i. Hunden skal ikke gå fot, den skal ha full mulighet til å snuse og gjøre det en ønsker – uten å trekke. Den skal få være i turmodus og trenger ikke se på eier. Settingen min under her blir litt dårlig vist, fordi det blir litt mere «trening».

Variasjoner
Samtidig som at jeg ønsker at hunden skal lære seg til å følge eiers kroppspråk bedre (dette tar de fleste veldig kjapt!), bruker jeg som sakt at de skal være i forkant og gå i bue, og i tillegg bruker jeg en innlært smattelyd. Jeg  varierer mellom å gi hunden beskjed om å følge med meg ved bruk av smattelyden, og bare ved å snu meg vekk, vente før jeg går videre når hunden følger meg.
Beklager veldig amatørmessig film. første gangen jeg lager med tekst og slikt:P Jeg ser og på meg selv ved ett par anledninger at jeg er litt utydelig i hva jeg vil. Mye enklere å stå på sidelinjen og pirke, enn når man gjør det selv, hehe!

Konklusjon
Dette ble ett langt innlegg på noe som egentlig er såre enkelt, men det viktigste er at du er bevisst på hva du faktisk signaliserer til din egen hund. Gi hunden ett alternativ istedet for å bli værende i en situasjon den antageligvis ikke vil være i. Gå foran som ett godt eksempel og vær personen til å åpne døren for at hunden faktisk kan gå vekk. Og som sakt, det er ingen vidunderkur, men om man bruker det bevisst er jeg veldig sikker på man både kan forebygge, og minke passeringsproblematikken i endel tilfeller. Uansett er det en god trygghet for din hund, å få en tydelig beskjed fra deg hva du ønsker. Dette kan såklart også brukes med fordel på tur når hunden er løs, endre retning så blir hunden mere observant med hvor du går og oppholder deg.

Vellykka banesøktrening

Forrige søndag byttet vi ut plattformen med banesøkstrenig istedet. Det var rett og slett supergøy og min lille prins visste nøyaktig hva han skulle gjøre! Vi søker fortsatt etter te, men planen er nå å gå over på en annen lukt, og legge til forstyrrelser i andre bokser.

Markeringene hans er veldig tydelige. I tillegg hadde han av seg selv sin første dekkmarkering på bane! utrolig kult når markeringene bare oppstår helt ut av det blå, og bikkja legger seg ned mens han snuser på riktig boks 😀 Så det var utrolig kult!
408509_10151721060007222_483090230_n
Foto: Anette Hilton

Sissel snakket og en god del om belønningsplassering, at den var viktiger enn vi trodde. Så det var viktig at jeg belønnet kun når nesa var nedi hullet. Altså at han skal holde markeringen omtrent helt til han har en godbit i munnen. Målet er etterhvert at han holder en stabil markering på boksen, fremtil jeg har godbiten rett foran nesa hans. Altså at selvom han søker på banen, og jeg står igjen i starten, så skal han holde nesa si ned,selvom jeg bruker mange sekunder på å både bevege meg mot han, og ikke minst bøye meg ned til han med en godbit. Men dette setter seg nok automatisk etterhvert som markeringene hans blir enda tydeligere.

Og generelt sett fikk Tellus kjempemasse skryt! Sissel syns han var veldig flink, og at han virkelig har potensiale som kan bli veldig bra! Og det er jo det jeg også har sett. Han virkelig elsker spesialsøk, noe jeg også gjør. I tillegg er det en sunn aktivitet hvor han virkelig får brukt hode og nesa si, og det finnes jo ikke noe bedre enn det! så gleder meg til å se fremgangen vi etterhvert kan få! Eneste er at hans kjære eier må bli litt flinkere til å holde armer og bein riktig, og holde litt styr på mine tekniske ferdigheter! hihi! Her er en liten film fra treningen våres:)

Tellus er demohund
Etter vi hadde trent en god stund, var det foredrag og en liten intro i hva spesialsøk egentlig var på Lauhaugmoen. Jeg var da med for å ta litt bilder. I tillegg, var Tellus superlfink å viste folket hvordan banesøk foregikk. Og jeg må bare si jeg er så utrolig stolt av han! Dette var nok ganske krevende og stressende for han, men det varte ikke så lenge, så jeg så bare på det som en fin mestringsoppgave med vanskelige elementer.

For det første var det flere fremmede mennesker der han aldri hadde hilst på. Og de skulle alle ha fokus på han. I tillegg var banen flyttet ut i ett annet rom en iv tidligere hadde trent, for å få bedre plass. Og i tillegg skulle han prestere. Vi gikk en liten snuserunde før vi tok ett par runder på banen. Han var nok allerede sliten var treningsøkta våres, men han var kjempeflink. Litt mere ukonsentrert nå enn vanlig, men han gjennomførte kjempebra likevel. Det sier både veldig mye om at han digger dette her, at han ikke lar seg distrahere. Og i tillegg sier det mye om hvor langt han har kommet og utviklet seg mentalt. Dette ville faktisk aldri gått før. Beste og flinkeste gutten min ❤ Så nok en flott dag med vellykket trening! og med litt ekstra mestingsfølelse i ryggsekken kunne lille Tellusen sove godt 🙂