Hundene mine

LUNA
Luna er 1/16 pointer, 1/16 greyhound og resten korthåret vorsteh. Hun er relativt stor for å være tispe, og er i hovesak avlet for trekk. Vi har drevet endel med nordisk stil(snørekjøring) sammen, men nå har hun pensjonert sofagris og trives godt som det. Luna er en som gjør alle rundt seg glad og føler seg verdifulle. Hun er en livsglad, spretten jente med mye motor. Hun er som poteten, kan brukes til alt! Hun har nemlig farten arbeidslysten og iver så det holder, men likevel er hun og ekstremt førerorientert og opptatt av å tilfredsstille meg. Vi har vært både innom lydighet, agility og nå det siste året har det blitt mest id spor, blodspor og rundering. Men alt bare på hobbynivå.

Det er ingen tvil om at Luna elsker å løpe og utfolde seg i det fri, men nesearbeid har og virkelig blitt en god favoritt, og hun har virkelig en supernese! Hun er en fascinerende klok hund. Hun er en som synes ALT er gøy hun, sålenge noen gjør det sammen med henne og at de og synes det er gøy! Skal ikke mye til for å tilfredsstille henne, og det skal så lite til for å gjøre henne glad. Hun er en generellt enkel sjel, men likevel bor det ekstremt mye i hodet og følelsene hennes, noe som gjør hun i mine øyne veldig spesiell.

Dessverre har Luna slitt fælt med forkalkninger og smerter i både rygg og hele kroppen. Og da i samarbeid med veterinær/kiropraktor/akupunktør holdes dette heldigvis i sjakk. Men hun har også lært meg hvordan smerte kan påvirke en hunds adferd. Så det blir derfor rolige dager med kun fri løping i skogen og nesearbeid som står på hennes plan. Hun er nå 7 år, og vi får fortsatt spørsmål om «er det en valp?» hehe. Den setningen sier egentlig det meste om Luna! Luna har vært min støtte i både tykt og tynt, og vi har  holdt sammen som to erteris.
TELLUS
Tellus er blanding mellom rottweiler, shæfer og labrador. Jeg hentet han i Sverige da han var 3 måneder gammel. Da jeg så bilde av han på nettet var det ikke noe tvil om DET var hunden min. Men etter å ha besøkt «oppdretter» sa jo fornuften at man ikke kjøper valp fra ett slikt sted. Moren virket ekstremt forsiktig og litt tilbakeholden, hun hadde også navlebrokk. flere av hundene lå hvert sitt altfor lille bur, Tellus var blant annet altfor tynn til å være valp, fikk mange kommentarer av folk som så han for første gang på dette. Og når valpene var løse var det bare fullstenig kaos. Stresset var så ekstremt høyt, det var liksom null beherskelse. Ungene i huset lata som valpene var små lekebamser og moste de i sofaen og kasta de ned derifra som katter, da en av valpene etter å ha vært lenge inni buret og endelig fikk slippe ut så tissa hun midt i stua, og fikk deeen  skyllebøtta, ble tatt hardt i nakkeskinnet og øret til hun peip.. og ja.. Trist syn. Og da alle valpene slapp ut satt vi oss i sofaen, og flere av de krøøøp opp i fanget til mamma og meg, de virka helt desperate etter kjærlighet. Fikk jo lyst å ta med alle hjem, men fikk i allefall med meg en liten tass! Les mer om Tellus og fremgangen/treningen hans her.

Så jeg har slitt min posjon med Tellus. Han har vært svært engstelig for egentlig alt rundt seg, både mennesker, hunder og miljøer. Vi har måttet jobbe ganske intenst og med å venne han til alt rundt han, og hatt ekstremt stort fokus på mestring og å generelt bygge opp selvtillitten hans. Du kan lese litt mere om Tellus og hans fremgang her.

Men nå er Tellus den beste drømmehunden jeg kan ønske meg. For det første er han en utrolig god læremester for meg. Uten han hadde jeg nok aldri kunnet hjelpe andre hunder med problemer på samme måten, ikke fått samme forståelsen for hvor viktig det er å lese hundens signaler og ikke minst å respektere de, og det har og gitt meg en mye bedre observasjonsevne og evne til å se tegn hos andre hunder mye tidligere enn jeg før ville lagt merke til.

Tellus er vel det individet som går foran alt og alle i mitt liv. Ingen tuller med han! Han har en vanvittig stor kjærlighet og omsorg til alle rundt seg, han er livsglad og har rett og slett en enooorm personlighet. Han er litt av den tankefulle sorten. Han er veldig klok og jeg lurer iblant fælt på hva han tenker(for det tror jeg er veldig mye rart). Han er en kar som er veldig bestemt. Har han bestemt seg for noe, så gjennomfører han det. Uten å spørre såklart!

En episode jeg husker spesielt godt, som gjenspeiler han veldig tydelig var da faren min skulle passe Tellus mens jeg var i Oslo en dag. Faren min har stor deilig tomt Tellus kan fly løs på, og han trives generelt godt sammen med faren min. Men litt før jeg var på vei hjem fikk jeg en fortvilet telefon fra faren min om at Tellus hadde stukket av. Sist han ble sett var en syklist som så han langs slemmestadveien(veldig skummel vei). Faren min hadde kjørt rundt, stoppet folk på gata, men ingen andre hadde sett han.

Etter flere timers leting, mye frustrasjon så fikk jeg omsider en telefon der noen lurte på om jeg hadde mista hunden min. De sa at hunden deres gikk løs ute og hadde tatt med seg tellus hjem. Vi satt oss jo da i bilen og kjørte for å hente han. Han hadde da altså gått ca 7 km fra faren min, i retning Asker, der jeg bodde. Det var liksom ikke noe tvil om at han skulle HJEM. Hadde han skulle løpe etter damer, hadde han fint funnet det leenge før han kom hit, skulle han bare ut og tusle var det maange andre steder som var mere naturlig å gå, og skulle han jakte etter noe, så skjer det sjeldent langs hovedveien.

Så konklusjonen våres var ganske klar. Tellus var lei og syntes jeg var litt for lenge borte, og tok dermed saken i egne hender! Han var her da 6 måneder. Og dette er bare en av flere ting der han bare gjør de rareste ting, fordi han synes at nok er nok! åh gud, jeg elsker hunder med eget engasement som tør  å være seg selv og følge opp meningene sine! Akkurat der og da var jeg ikke så glad for det, men i ettertid synes jeg bare dette er en fantastisk egenskap.

Så Tellus vet hva han vil, og GJØR det. Ikke i sånne hverdagslige ting, der er han bare en drøm, men når det kommer til sånne spesielle ting, der han syns noen behandler han urettferdig, så protesterer han på en så utrolig sjarmerende måte.hehe.

Tellus er generelt tvers gjennom en liten pusekatt med litt feil utseende. Han er grov i målet, har mye lyd og ser jo stor og skummel ut. Men heldigvis blir han ikke misforstått av alle, og de som kjenner han godt vet hvor god gutt han er. Han elsker å sitte i sofaen på fanget og øøøse ut med kjærlighet og kos. Makan til spesiell gutt skal man lete lenge etter tror jeg:)

Reklamer