Håndteringstrening

Hvorfor er håndteringstrening viktig?
– Det vil senke både stresset ved dyrlegebesøk og håndteringssituasjoner i hverdagen
– Gjøre dyrlegebesøk mere hyggelig for både deg, hunden og veterinæren
– Hunden stoler mere på deg dersom den er vandt til jevnlig håndtering
– Dere kan gjøre noe som ofte oppfattes som svært ubehagelig for mange hunder til faktisk noe den syns er gøy og hyggelig!

På et eller annet tidspunkt MÅ alle hunder til veterinæren, de må ha vaksine, de må ha på potesokker, de må klippe klør, de må undersøkes, de har sår på labben, vi må sjekke at alt står bra til med tannhygenien deres osv. Håndtering av hundene skjer såpass ofte i hverdagen, at det er virkelig verdt å legge ekstra arbeid i å vende hunden til dette! Det finnes hunder som er så panisk redde når de er hos dyrlegen eller blir tuklet med, at de faktisk må dopes ned bare for å klippe klør. De må ha på munnbind hos dyrlegen fordi de føler seg så usikre i situasjonen og det skaper mye unødige konflikter med både dyrlege og oss som hundeeiere når hundene ikke stoler på oss i situasjoner hvor vi trenger å håndtere de.
615303_637968446248503_319613481_o
Før eller siden vil hunden få negative opplevelser med håndteringssituasjoner og situasjoner hos dyrlegen, og derfor er det ekstra viktig å i tidlig alder bygge opp de positive forventingene til disse situasjonene så best vi kan på forhånd – da vil ikke krisen bli like stor den dagen hunden virkelig har skadet seg og trenger hjelp!

Start når valpen nettopp har kommet i hus! Ta på den, stryk på den og ha mye kroppkontakt med den. Når valpen begynner å bli litt døsig er en fin tid for å for eksempel ta den mellom beina dine. Kos litt på magen og brystet. Deretter holder du litt på labbene og løfter litt på ørene. Løft opp leppa og klø videre på magen. Gjør det hele til en kosestund, hvor du gradvis vender hunder til å både bli sett i munnen, tatt på labbene og undersøkt i øret. Gi gjerne en godbit mens du holder på. Men det viktigste er at alt du gjør, skal være kos! Det skal være like naturlig å få kos på magen som at du holder litt i labbene. Så gjør det kort av gangen, så kort at valpen ikke reagerer negativt på det du gjør. Gjenta dette ofte, før du lar valpen ligge i fred.
img_0882
Det samme kan du gjøre med kloklipp. Ta det i en kosestund når valpen er trøtt. Klipp en klo nå, og en klo da fremfor å holde den fast fordi du absolutt måtte klippe negler på alle fire potene på en gang! Gradvis tilvenning i små doser er nøkkelen til suksess!

Under har jeg laget en film med hvordan jeg har trent hunden min Vilje til å bedre takle håndteringssituasjoner. Det jeg har beskrevet over er mer naturlig håndtering. Håndteringen under er mere teknisk øvelser, rett og slett fordi hun er en hund som har fått panikk når noen tar mye på henne (utenom meg). Men ved at jeg har lært henne gode rutiner når noen skal undersøke henne, er dette så godt innøvd at det fungerer utmerket i mange situasjoner og er for en hund som henne gull verdt. Da blir håndteringssituasjonen heller til en treningsøkt!

Det er viktig å merke seg at filmen er gjort over flere økter, og viser kun hvordan vi gjør det, ikke stegene på treningen. Det kommer mer detaljert under:


Tusen takk til Maria for filming og super treningsøkt!

Dette har vi trent inn:
– Håndtarget, deretter frystarget.
– Når frystargeten var på plass, har jeg økt tiden hun skal fryse, og gradvis bare lagt på strykninger, at jeg legger hånda på henne osv før hun får belønning.
– For Vilje har vi trent inn dette som en lek, hun har tydelig forventning når jeg kommer med belønningssignalet mitt (yess, eller du kan bruker klikker) og hun gjentar adferden frivillig gang på gang.
– Jeg berører hun såpass lite at hun kun ser på det jeg gjør som en enkel forstyrrelsen i frystarget-treninga.
– Med Vilje er jeg rask i bevegelsene mine, og gjør ting litt røft, fordi det tenner hun mer i treninga.
– Jeg har økt gradvis hva vi gjør, og trent på en og en ting. For eksempel frystarget med at jeg løfter på en labb. Det er ett moment. Og frystarget med at jeg løfter i nakkeskinnet, det er et annet moment. Det jeg viser i filmen er sammenhengende alle tingene vi har trent på.
– Legg kjempemasse arbeid i at hunden syns at håndtarget er kjempegøy, og ikke tenkt håndtering engang ved denne øvelsen! Du skal kun tenke teknisk hvordan du kan gradvis legge på flere og flere forstyrrelser til håndtargeten uten at hunden forlater sin posisjon! Du kan forøvrig også lære hunden å stirre på en godbit, men håndtarget er enda mere presist.
– Hvis hunden oppfatter dette som en lek, trener du riktig. Kvier hunden seg, må du justere treninga!
– I slutten av filmen blir hun håndtert av en annen person forfra. Her siste hun flere tegn som ørene bakover, senket hode mm på at det var litt ubehagelig. Derimot når hun ble håndtert ovenifra og fra siden av, gikk det helt fint! Så der måtte jeg justere min trening.
– Du må hele tiden lese hunden din sine små signaler og passe på så du ikke går for fort frem.

13235246_1156931581018851_7735650526042087519_o

Anbefaler alle å håndtere hundene sine. Det aller beste er om de lærer seg det gjennom kos, men for en del hunder kan rutiner og teknisk trening være lurt – gjør gjerne begge deler! Kan også anbefale kurs i husbandry for de som har lyst å ta treninga et skritt videre! Her er en anne film med mere håndtering. PS. skal lage en ny film fra dyrlegen – kommer snart 😀 Vilje hos dyrlegen

Lykke til =)

Vilje hos dyrlegen

I dag var Vilje hos dyregen for å ta vaksine. Det var på et dyrlegekontor vi tidligere aldri har vært på med ukjent dyrlege og ukjent plass. Vi var heldige med at dyrlegen var forsinket, og at undersøkelsesrommet var ledig. Da fikk vi en kjempefin treningsøk før dyrlegen kom inn! Alle først lot jeg henne bare undersøke rommet, før vi gikk ut døra for så å gå inn igjen. Dette gjør jeg fordi mange hunder faktisk blir enda litt tryggere når de kommer inn en plass de har vært før, selvom det var helt nylig.IMG_0882I tillegg trente jeg på at når vi gikk inn i rommet, så fikk hun leken umiddelbart for å lage et positivt minnesbilde. Jeg tok hun også flere ganger opp og ned av bordet, med mange belønninger og morsomme, men enkle øvelser for å bygge en bra assosiasjon. På filmen ser dere at det funka. Hun ville opp på bordet igjen 😉 Vilje er litt usikker på nye folk helt i starten, så brukte litt tid på å bli helt komfortabel med dyrlegen. Men vi har trent mye på at jeg holder frem en godbit, hun titter på den og står i ro, før hun etterhvert får den. Vi har og trent samme øvelsen, frem med godbit, stå i ro men i tillegg at jeg f.eks løfter opp for å se på tennene hennes, eller at jeg holder i nakkeskinnet. Vi har ikke trent dette med fremmede folk før, men han dyrlegen brukte litt tid på å ta på henne osv, mens jeg trente samme «leken», så hun løsna veldig opp fordi øvelsen var gjenkjennelig for henne. Rett før stikket skulle settes, hadde jeg bare mange repetisjoner hvor jeg tok tak i nakkeskinnet, slapp opp og belønnet. Så når stikket ble satt hadde hun null reaksjon! Helt fantastisk bra!
img_0882

Når stikket var overstått, trente vi igjen samme øvelsen, samtidig som dyrlegen senka bordet. Så fikk jeg hun av bordet, og tok hun opp og ned et par ganger til på bordet, bare for å være helt sikker på at bordet fortsatt var kjempekult! Og det var det! SUPERSTOLT over hvor flink hun var!! Men, trening hjelper! For hun syns mye her var både rart og skummelt! Men fordi dyrlegen brukte tid, og vi lagde det til en treningøkt ble det rett og slett bare en hyggelig opplevelse! Superbra!

Her er forøvrig en film litt senere. Hun hadde fått et stygt kutt på nesa, og for å unngå infeksjon fordi det var så åpent var det en stor fordel med laser. Ragnhild var helt ukjent for henne, det samme var laseren og stedet vi var på. Det kan være ganske så krevende for en så ung hund bare å stå stille! Ikke minst med et laserlys og penn pekende rett på nesa gjort av et helt fremmed menneske! Her syns jeg hun er kjempeflink! man ser og utover filmen at hun klarer å holde ut lenger og lenger uten store behov for like rask belønning. Vi holdt på ganske lenge. Det er flere ganger hun burde fått belønning tidligere, men jeg drøyde litt ut her nå, fordi vi rett og slett var nødt til å bare «tyne oss» litt gjennom det her og bli ferdig. Jeg prøvde før vi startet å bare holde henne. Det nytta ikke. Da gjorde jeg leken hun er vant med fra før av, og det var noe HELT annet. Jeg har nå begynt å gå litt vekk fra stirring på godbit, til håndtarget i stedet. Skal få laget en film med fulle øvelser snart!img_0882.jpg

Trening på hotell

Vilje har aldri vært på hotell før, det måtte jo utnyttes! Det første vi gjorde var å få god trening i å hole kontakt og gå med slakt bånd hos meg selvom det var sykt mange kule folk i resepsjonen! Når man har unghund/valp, er jeg kjempenøye på å ALLTID ha godbiter eller leke som belønning tilgjengelig når jeg skal innarbeide gode vaner hos en som ikke kan dette. Nytt sted, nye muligheter – bruk DE! Å reise så mye som vi gjør, gjør at vi får en unik mulighet til å generalisere alle rutinene jeg ønsker å innarbeide på en utrolig god måte.

Vilje var råflink! Hun tok heis for første gang! Etter noen belønninger og etter å ha gått inn og ut heisen ett par ganger var hun veldig forventningsfull og gikk med iver inn i heisen, logra og venta på belønning! Når vi er blant folk, prøver jeg at hun holder kontakt hos meg. Og når jeg ser det passer seg, får hun frisignal og kan gå å snuse i båndets lengde. Hver gang hun kommer på nye plasser og skal finne roen, sørger jeg alltid for å ha luftet hun godt før vi går inn. Først trener vi litt på kontroll og beherskelse, før hun får frignal og kan undersøke så mye hun bare orker. Når jeg ser at hun virker «fornøyd», gikk vi ut av hotellrommet, gikk oss en runde og så gikk vi inn igjen. Mange hunder har lettere for å roe seg når de kommer inn i et nytt rom for 2. eller 3 gang. Da er det mere kjent for de!

Her er rutinene vi trener på:
– Generelt å leke og være interessert i belønning på ny plass er det første vi gjør, uten god belønning, får man heller ikke til gode treningsøkter.
– Ikke hilse på andre og holde fokus hos meg (evt beherske seg først før hun får frisgnal til å hilse).
– Når vi går ut dører, heisen, ut av bilburet mm. ønsker jeg at hun skal vende seg mot meg. De fleste hunder stormer ut døra, og der kan det plutselig stå enten folk eller bikkjer og da har du mye mere kontroll hvis hunden har som vane å vende seg mot deg før den undersøker verden rundt seg. I tillegg er det veldig praktisk hvis jeg er klønete på vei ut, slik at hun heller venter på meg, fremfor å stikke avgårde.
– Gå pent hos meg når vi kommer ut døra og generelt alle nye plasser vi er. Beherske seg før hun får lov til å undersøke og gjøre som hun vil.
– Hver eneste gang jeg tar av henne båndet, sørger jeg for å klipse ekstra i kroken(så det lager lyd) så hun vet at når hun blir løs/klipser av båndet er det rett i belønning hos meg, ikke rett ut og nyte friheten og være villmann. Da skaper jeg gode forveninger hos meg fremfor hos omgivelsene. Så har jeg ofte som rutine at hun skal gå litt tur-fot før hun får frisignal og kan gjøre akkurat som hun vil. Jeg belønner hun og veldig ofte når jeg klipser PÅ båndet. Dette for at det ikke skal være en negativ ting at jeg tar på bånd.
– Jeg belønner generelt mye ro. Når jeg stod i disken og snakket med dama bak disken, belønner jeg hun hele veien for å sitte i ro ved siden av meg (om hun sitter eller står spiller ingen rolle, så lenge hun er rolig). Når vi kommer på hotellrommet, får hun og noen belønninger for å gå å legge seg. Dette er hun vant med, så nå faller hun raskt til ro.

ALT vi gjør her, er belønningsbasert. Vi utøver kontroll (som vi har trent på via selvbeherskelse tidligere i hverdagen) som vi nå utvider ved å gjøre på alle mulige fremmede plasser vi kommer på. Dette er første gjennomtrent i enkle omgivelser, før jeg tar det ut i «livet». I løpet av morgenkvisten fikk i følge filmsnuttenes lengde Vilje en treningsøkt på ca 20 minutter inkl tissepause og snusing ute. Det er helt ypperlig det, før vi skal kjøre mange timer. Det handler om å lage trening ut av hverdagslige gjøremål. Målet med all treningen er at vi skal gjøre ting så mange ganger i så mange situasjoner at hun etterhvert gjør ting automatisk som en rutine. Hun er allerede på god vei! Og det er kult å se når hun ser fremmede folk, hun står og logrer, tar en liten piruett for så å snu seg mot meg og jeg ser hun har sååå lyst, og da får hun alltid belønning hos meg når hun søker meg når noe er veldig spennende eller litt skummelt. Litt som at hun spør om lov før hun gjør noe. Veldig ofte får hun jo frisignal til det hun har veldig lyst til etter hun har behersket seg og ikke stormet bort med stramt bånd 🙂

Innkallingstips

Alle hunder bør få muligheten til å utfolde seg fritt i naturen og bruke kroppen sin. For å kunne gi hundene denne friheten ligger det ett stort ansvar hos oss hundeeiere for å lære hunden god innkalling. Her får du noen tips for å forbedre din innkalling!

Mye av hemligheten bak en god innkalling ligger i verdifull belønning, god timing på når man roper og systematisk trening på forstyrrelser. Det vil også være raseforskjeller som vil avgjøre hvor hardt du må trene for å få hunden din til å komme når du roper. En jakthund har ofte større radius og andre interesser på tur enn en labrador. Det er viktig å kunne litt om sin rase og deres formål for å kunne trene på forstyrrelser som er verdifulle for akkurat din hund.

 innkalling1
Lær hunden å følge med deg
Allerede når du får valpen bør du la den være mye løs. En valp vil så godt som alltid følge etter deg i frykt for å bli forlatt. Det er viktig å benytte seg av dette. En hund som aldri får være løs, vil ha økt trang til å stikke av så fort den får av seg båndet. Når du er på tur med hunden eller valpen din, kan du skifte retningene du går i, for å få den til å følge med deg. Da vil den lære seg til at du faktisk i blant endrer retning. Den må følge med deg for å ikke bli alene.

Gjem deg
Når du ser at hunden din surrer i sin egen verden, kan du gjemme deg bak en busk. Da vil hunden våkne når den innser at du ikke er der, og den vil sannsynligvis følge litt bedre med neste gang. Dette bør ikke gjøres i like stor grad med valper. Da flere valper kan få panikk av å ikke finne eieren sin.

En hund som demper
Dersom du har en hund som ikke kommer løpende men kommer veldig sakte mot deg, snuser og alltid må tisse litt før den først kommer, så kan det hende den prøver å dempe deg. Enten fordi den har fått kjeft før når den har kommet etter at du har ropt på den, eller at du er irritert i stemmen. Det kan og hende kroppsholdningen din er altfor mye vendt mot hunden enn hva den synes er komfortabelt. Vend gjerne siden til hunden etter du har ropt på hunden din, og gå heller bakover fremfor å gå mot hunden.

Utstyr:
– Langline
– Gode godbiter/leker
– En hjelper

Innlæring
– Si «kom» (eller hundens navn+kom, fløyte- eller plystresignal) når hunden er helt inntil deg. Belønn umiddelbart.
– Rop «kom» når hunden er en meter unna deg (og ikke er opptatt med andre ting).
– Rop «kom» når hunden er 3 meter unna deg
– Øk gradvis hvor mange meter du går vekk fra hunden før du roper
– Få en medhjelper til å holde hunden din igjen. Gå noen meter unna. Når hunden har fullt fokus på deg, slipper hjelperen båndet, og du roper «kom». Dette kan og brukes på de overnevnte trinnene om man ønsker det. Dette vil gi en rask innkomst mot eier.
– Generaliser innkallingsordet ved å gjenta grunnleggende prosedyrer for innlæring av ordet i forskjellige rolige miljøer (f.eks på en parkeringsplass, i skogen etc).

Bruk innkallingsordet med omhu
Bruk kun innkallingssignalet når du vet at hunden kommer inn til deg. Er du usikker, rop heller noe annet for å få hundens oppmerksomhet. Innkallingssignalet bør «helliggjøres» i innlæringen og kun brukes når du vet at sannsynligheten er stor for at hunden hører. Dersom du er nøye med dette i innlæringen, vil du få en betydelig mer solid innkalling. Dersom hunden til stadighet lærer seg å ikke høre med en gang du roper, vil innkallingsordet etterhvert bety at «jeg kommer når det passer meg» for hunden. Hvis hunden ikke responderer på signalet ditt, har du gått for fort frem eller har for mye forstyrrelser rundt, gå tilbake noen skritt i treningen.

Viktig å huske på
Innkalling er noe av det viktigste du lærer hunden din, og bør derfor belønnes med det aller beste av det beste hunden liker.
 Det er og viktig å trene systematisk. Ikke rop på hunden i tide og utide. Legg opp ett miljø og lag en treningssetting for din hund med passelige forstyrrelser du vet den vil mestre. Gradvis for å utfordre og utvikle hunden legger du på mer og mer forstyrrelser.innkalling3



Ikke vær klovn
Det er greit å bli lykkelig og rose tydelig for å belønne hunden når den kommer. Det er derimot ikke lurt å bli klovn, riste med godbitposen og gjøre seg morsom for at hunden skal komme til deg. Hunden skal komme fordi dere har lært den at «kom» betyr kom. Den skal ikke bli avhengig av risting i godbitposen, at du hopper opp og ned, hoier og gjør deg morsom for å å snu seg mot deg.

Systematiske forstyrrelser
Ha med deg en hjelper med godbiter. Medhjelperen skal ha godbiter i hånda som skal friste hunden. Hunden må jevnlig få en godbit fra hjelperen, hvis ikke vil hjelperen miste verdien sin. Målet er at eier skal kalle hunden sin inn fra en person som frister med godbit. For oversosiale hunder kan kos være stor nok forstyrrelse. De første gangene er det viktig at medhjelperen gjør det enklest mulig for hunden, med å være mild i sine fristelser.innkalling2



Slik gjør du
– Ha 4-5 meter mellom deg og medhjelperen.
– Slipp hunden bort til medhjelperen som sitter på huk, la hunden snuse på godbitene før du kaller på hunden en gang
– Belønn hunden dersom den kommer innen 5 sekunder
– Dersom hunden ikke hører, avbryter dere øvelsen, tar hunden rolig i bånd, minker fristelsene ved at medhjelper bare står passiv oppreist, venter litt lenger tid før dere kaller inn hunden og prøver igjen.
– Fortsett denne treningen, med medhjelper sittende på huk med godbiter i hånda frem til hunden responderer nesten umiddelbart når du roper.
– Øk fristelsene ved at medhjelperen gradvis frister hunden mer og mer, med både med bevegelse, kosesnakk og tydelig fristelse.
– Varier mellom å kalle på hunden både før den når frem, og når den er helt borte ved medhjelperen.

Enda flere fristelser
Fremgangsmåten over kan brukes med andre fristelser som å friste hunden med en leke, en annen hund, ball eller lignende. Det er viktig at man ikke frister hunden for mye. Å få løpe bort til en annen hund, få tak i en fotball eller hoppe på mennesker etter å ha blitt ropt på av eier, vil bli en enorm belønning for hunden. Derfor er det lurt å sette på hunden langline når dere trener på vanskelige forstyrrelser. Da vil den ikke få mulighet til å belønne seg selv ved å ikke høre på deg. Start med relativt god avstand til de vanskelige forstyrrelsene (enten det er mennesker, hunder, sauer e.l.). Så god avstand at hunden din klarer å lystre på innkallingssignalet. Mink gradvis avstanden mellom dere og fristelsene.innkalling4

Vær kreativ
Hvis du er flink med timingen din, altså kun kaller på hunden når du nesten vet helt sikkert at den vil komme, og er kreativ ved å legge opp kontrollerte forstyrrelser vil du få en hund som vil få en utrolig god innkalling. Det vil gi deg og hunden din utrolig mye frihet i hverdagen. Tenk nøye gjennom hva som frister hunden din, og tren rundt dette. Enten det er snakk om andre hunder, bærplukkere, barn, kuer, joggere eller lignende.

Når hunden begynner å komme på innkallingssignalet er det viktig å huske på dette:
– Å komme til deg skal alltid være hyggelig, det øker hundens motivasjon for å komme når du roper.
– Dersom du ser at hunden din ikke kommer til å komme til deg, unngå å kalle på den, men stå heller å vent eller gå motsatt vei, og kall når den har mer fokus på deg.
– Rop gjerne på hunden 2-5 ganger i løpet av en tur, så den ikke forbinder innkallingssignalet med å bli tatt i bånd.
– Det er viktig å opprettholde belønningen ved innkalling, dersom du er på tur og ikke har med godbiter, og kaller på hunden fra en vanskelig situasjon, så bruk deg selv som belønning.innkalling

Aktivisering, mestring og koordinasjon – tips

Du trenger hverken kjøpe dyre aktiviseringsleker, fancy agilityutstyr eller være ett geni for å kunne aktivisere og utfordre hunden din mentalt. Vi skal ta en liten titt på enkle mestringsoppgaver du kan gi hunden din ved bruk av omgivelsene rundt dere.

Alle hunder trenger å bruke hjernen sin for å utvikle seg. Dette gjøres blant annet ved at hundene får bruke sansene sine. Det gjør de ved å smake på nye ting, bruke nesa til å undersøke nye lukter, gjenstander eller miljøer og ved synspåvirkninger. Det finnes mange oppgaver dere kan gi hunden som både bygger opp deres selvtillitt og mestringsevne, stimulerer deres sanser og samtidig gir de bedre kroppsbeherskelse. I tillegg øker mange søksøvelser hundens evne til å konsentrere seg over tid._M7A8473_print

Jobbe selvstendig
Når hundene skal undersøke nye steder, gjenstander eller dere gir de gobitsøk i forskjellige varianter er det viktig at dere lar de jobbe selvstendig. Ikke pek eller mas på hundene – la de finne ut av ting selv i sitt eget tempo. Det er ved at hundene må tenke selv for å løse oppgaver at de faktisk utvikler seg mentalt og hjernen deres utvikles. De vil og med trening senere i livet kunne mestre utfordringer som oppstår på en bedre måte enn de som ikke er vandt med slik trening.

Bruk fantasien
Alle øvelsene under baserer seg på enkle aktiviseringsmetoder som alle har mulighet til å gjennomføre. Bruk fantasien i form av å bruke gjenstander du selv har tilgang på. Så fort hunden mestrer en oppgave godt, så sørg for at dere videreutvikler øvelsen ved å gjøre den vanskeligere og mere krevende.ekstra bilde

Godbitsøk
Godbitsøk er en av de enkleste aktiviseringsoppgavene å gi en hund. Det eneste du gjør er å strø godbiter utover plenen og la hunden søke de opp selv. Etter hvert som hunden begynner å bli flink til dette, gjør du det vanskeligere ved å la de søke over større områder og ved å kaste godbiter i høyere gress og mere variert terreng så hunden må jobbe mer for å finne de. Gjem også godbitene høyt og lavt, over og under ting og øk området hunden søker over. bilde5

Godbittre
Godbittre er enda en variant av godbitsøk. Her kan du feste godbitene inne i trestammen. Både høyt og lavt, slik at hunden må strekke seg og jobbe i flere høyder for å få tak i godiset. Dette kan og gjøres ved å feste godbiter i grener, busker og lignende. Bruk naturen for å gjøre ett enkelt søk litt mere utfordrende for din hund.godbittre

Skogen som agilitybane
Skogen og omgivelsene rundt oss byr på mye forskjellig terreng. Få gjerne hunden din til å balansere på eller krype under fallne trær. De kan klatre opp på vedstabler, hoppe opp på små steiner eller stubber. Kanskje de til og med klarer å stå på to, eller gjøre ett annet triks mens de er i gang. Generelt å gå tur i ulent terreng er viktig for å aktivere og bygge god støttemuskulatur. Både bikkja og vi på to bein har veldig godt av å klatre, balansere og utfordre kroppen litt ordentlig på tur – skogen er uten tvil stedet me mange muligheter! skogen_agilitybane

Beriket miljø
Beriket miljø vil si at man tilfører hundens eget miljø fremmede og spennende objekter. Her er det bare å bruke fantasien og finne frem det dere har av skrot i garasjen. Strø gjenstandene utover ett større område og la hundene undersøke dette. Bruk for eksempel leker, bamser, sure sokker, gamle sko, presenning, utslått paraply, båtvest, bildekk, tepper, hagefigurer og hva du enn måtte finne. Man kan også henge opp gjenstander som skrangler (blikkbokser e.l.), flagrer (presenning, bæreposer eller plaststrimler) eller er utfordrende på forskjellige måter. Dette er en fin aktivitet både for valper og voksne hunder. Spesielt for engstelige hunder vil slik aktivitet bygge opp selvtillitten deres. Mange hunder er redd for fremmede miljøer, det kan da være en ypperlig måte å starte mild miljøtrening på ved å lage ett beriket miljø i kjente omgivelser. Dersom hunden virker uniteressert, kan du lage hele berika miljøet til ett avansert godbitsøk ved å strø godbiter inni, over og under gjenstandene som er lagt ut.berika_miljø

Koordinasjonsøvelser
Alle hunder har godt av å lære seg god kroppsbeherskelse. Det er viktig at de har kontakt og kontroll over bakbeina sine. Dette kan dere trene på ved å for eksempel legge ned en stige eller spre jevnt over små stokker etter hverandre. Da må hunden løfte bena sine ordentlig for å ikke snuble. De første gangene kan du enten føre hunden over med en godbit i hånda eller legge godbiter i annenhvert trinn. Etter hvert kan du lære hunden å gå hele stigen alene. Godbitsøk i ujevnt og utfordrende terreng kan også være en variant.   koordinasjonsøvelser

Bildekk
Bildekk er stort sett gratis og kan brukes til så mangt. Det kan brukes til å balansere på, stable alle beina nedi eller krype gjennom. Man kan og stable de hulter til bulter i en haug så det blir mere utfordrende balansetrening. Man kan og stelle opp flere dekk stående, så det blir en lengre tunnell hundene må krype gjennom.1186212_624644837580864_1302675022_n554943_606699929375355_1782323428_n1185446_620323781346303_42587882_n

Enkle forhindringer
Gjem litt godbiter under esker eller plastkopper. Det har ingenting å si hva du gjemmer godbitene i. Poenget er bare at du skal lage enkle forhindringer, så hunden må være en problemløser for å få tak i godbiten. Hunden skal da selv måtte bruke kroppen sin for å velte disse enten med labben eller med snuta. Bygg også gjerne en laburint med gjenstander, så hunden må finne ut hvilken vei som fører til belønningen. Man kan og legge godbiter på hvert trinn i en gardintrapp. På toppen kan man legge en ekstra god belønning som hunden får om den finner ut av hvordan den får tak i disse.182106_10151207057952222_1341397595_n1185156_624644910914190_804805606_n

Hageagility
Finn frem hjemmelagede hindre og bruk fantasien. Til slalompinner kan man bruke skistaver man setter ned i gresset. Ta gjerne ut ett sett med stoler som du setter tett etter hverandre. Her kan hunden enten krype under som en tunnell, eller de kan klatre over. Bruk gjerne paller som bygges opp i høyden for å balansere. Vær bare oppmerksom på at alt dere lager er trygt og ikke kan velte eller skade hunden.

Hjemmelagde aktiviseringsleker
For valper kan noe så enkelt som en oppbrukt dorull med en godbit i, være nok til å sysselsette de i noen minutter. For de litt større hundene kan man brenne små hull i en flaske, og putte harde godbiter i. Hunden må da sparke og dytte på flasken for å få godbitene til å trille ut. Pappesker og reklamepapir kan også gjøre sin nytte. Krøll inn en godbit i ett og ett ark med reklamepapir. Plasser deretter mange sammenbretta papirark med en godbit i hvert ark ned i en eske. Teip esken sammen og la hunden jobbe med å ødelegge esken og alt papiret for å få tak i godiset.

Generell miljøtrening
Jevnlig miljøtrening bør alle hunder få helt fra de er valper. Miljøtrening er så enkelt som å oppsøke forskjellige miljøer og la hunden undersøke disse. Det er ikke nødvendigvis bare bymiljø, men alt fra barnehager, skoler, bak Rimi, på en søppelplass, togstasjonen, en tur med buss eller båt og ett gårdsbesøk. La hunden hilse på både hester, geiter og kuer i kontrollerte former. La de gå på forskjellig underlag og kanskje smake på litt rare smaker. Oppsøk rolige steder med enkle stimuli i form av rare objekter, lyder og forstyrrelser.600893_669779259734088_903887651_nmiljøtrening

Hundemassasjekurs og bilderas!

I helga som var drog Tellus og jeg til Nes i Hedmark for å være med på grunnkurs i hundemassasje. Jeg har veldig lenge ønsket å få ett bedre helhetlig bilde av hundens helse, og har følt at en god del på hundens fysiske helse har manglet i kunnskapsbasen min. Jeg ser det når jeg har konsultasjoner med andre hunder, hvor viktig det er å tenke helhetlig. Også å kunne kjenne over hunden, studere dens bevegelser og kunne se litt tydeligere om den har noen fysiske plager. Og da evt kunne henvise den til dyrlege, kiropraktor eller evt massasje. Og ikke minst er det kjempenyttig ifht egne hunder. Vi har jo mye med hunder med høyt stressnivå å gjøre. Flere med traumer og langvarige problemer. Så om de ikke har låsninger, sykdommer e.l., er sjangsen veldig stor for at det er mye muskelspenninger som bør jobbes med, for å få hunden mere avslappet. Ett veldig verdifult verktøy.

_M7A0670
kursstedet

Det finnes i hovedsak to steder å utdanne seg innen hundemassasje. Både hos Axelssons og hos Nordisk hundemassasjeskole(som jeg går hos). Grunnen til at jeg valgte sistnevnte var rett og slett fordi jeg så hvor mye mere omfattende NHMS var både i form av antall kurstimer og ifht hva vi skulle gjennomgå av fagstoff. Utdannelsen starter med Grunnkurs på 3 dager, deretter er det VK1-VK6 med 4 skoledager pr samling. Så ganske omfattende.945917_578574868854528_159130323_n

Kurset består generelt av mye info om ting jeg syns er fryktelig vanskelig å få inn. Cellelære, hundens anatomi,hvordan muskler og skjelett er bygd opp og henger sammen, osv. Så jeg gruer meg litt til hvordan jeg jeg både forstå og få tillært meg all den kunnskapen. Men motivasjonen min for å få dette til, fordi jeg ser på det som så himla nyttig å kunne, overveier det meste.
954826_10151989029042222_587103860_n
Tellus og hans nye vakre venninde;)

Etter første kurshelg fikk jeg i grunn bare enda mere motviasjon til å fortsette og å gå alle delkursene(man kan velge å kun gå en eller flere, men får da ikke tittelen autorisert hundemassør). Rett og slett fordi jeg så enda sterkere verdien av å kunne alt vi skal gjennom for å bestå eksamen. Jeg føler jeg begynner å kunne såpass mye om hund, at jeg og kan ganske lett sortere ut dyktige og mindre dyktige innen sitt fag. Og jeg kan trygt si at Carmen, som eier og er lærer på skolen, er utrolig dyktig! Veldig fascinerende å både se og høre på folk som virkelig kan faget sitt! Så jeg angra ikke ett sekund på at jeg valgte akkurat denne skolen.

Helgen var slitsom, men veldig hyggelig. Og ikke minst har jeg en så eksemplarisk hund at jeg i grunn ikke har ord! Men det fortjener i grunn ett eget blogginnlegg.  Men Tellus fikk seg flere nye venner og oppførte seg som en drøm!_M7A0981_1
Gladgutten min i full fart ned mot vannet for å ta seg ett bad i Mjøsa:)

PM7A0690
Utsikt fra hagen der vi bodde
PM7A0746n-2
Vi bodde på ett NYDELIG sted med enorm hage med syrinbusker, blomster, grønt gress og en alle ned til Mjøsa med epletrær. Jeg har faktisk bestemt meg for å ta en ferietur dit med ett vennepar og Luna i løpet av sommeren. Det var bare helt herlig der! Så Tellus og jeg gikk turer med de andre hundene, han tasset løs i hagen, tok morgenbad og rett og slett nøt tilværelsen! Det er så himla vakkert i Norge!!
_M7A0991PM7A0688PM7A0710
Da vi masserte egne hunder, og jeg skulle massere Tellus bak på rompa, så la han seg ganske tydelig ned på bakken. Jeg har lenge mistenkt at det er noe som plager han, tiltross for at han har fått både kiropraktikk og akupunktur, så føler jeg at ting stadig kommer tilbake. Det er alltid «ett eller annet». Så jeg har i det siste bestemt meg for å utrede han ordentlig pga dette. Dag nr 2 så skulle vi og massere egne hunder. Tellus lå på bordet og nøt det hele. Fremtil da jeg kom til bakparten hans igjen. Da la han seg ned akkurat slik som dagen før. Så det var ganske åpenbart at noe var vondt der.
_M7A0963_1-2PM7A0726PM7A0729
Carmen kom da og kjente på han. Hun sa at bekkenet hans var skjevt, og at det satt masse muskelspenninger i det området.  Hun kunne og se det da han beveget seg. Og jeg er ikke overrasket! Bare ufattelig lykkelig for at hun fant dette. For da har jeg noe spesifikt å få behandlet. Så hun gav Tellus en litt kjapp massasje. Det var rett og slett nydelig å se hun holde på med han. Jeg vil påstå å si at det hun gjorde var bare råfint håndtverk! Har liksom aldri sett på massasje som det før. Så hun anbefalte å  først få massert opp spenneningene, før han skulle få behandling hos kiropraktor for å få knekke opp.
_M7A0936
Vi skal da til massasje neste uke, så blir spennende å se hvordan det går, og om jeg merker noen forandring på formen hans etter noen behandlinger. Han hverken halter eller virker misfornøyd. Men han blir unaturlig sliten fysisk ved lengre turer(og forsåvidt korte). Så vi krysser fingrene for at det løsner! Nå blir det bare å bruke sommeren til å få massert flere hunder, og ikke minst å få brukt god tid på å gå gjennom alt det teoretiske! Gleder meg til neste kurs 🙂

Dekkmarkering

Her er en liten filmsnutt at Tellus som har sin 4. økt med dekkmarkering. Det er nå tydelig at han forstår godt at det handler om å ha gjenstanden mellom labbene og dekke. Neste skritt nå blir å gjemme gjenstanden mer og forandre settingen vi trener i. Tellus er så flink, og lærer så fort. Utrolig gøy å se! Les det første innlegget om dekkmarkering jeg la ut HER.

Flytting og nytt hus – igjen

Da var Tellusen og jeg godt planta i nytt hjem. Ja. Jeg kan gå så langt som å kalle det ett hjem, ikke bare ett hus. Var jo så lei meg for at jeg skulle flytte fra det jeg for første gang så på som ett hjem. Og at ting skulle bli degradert til bare ett sted å bo..Eller ett sted for å få tak over hodet. Men neida. Her er det jaggu blitt fint.
PM7A1221
Jeg må bare si at Tellus har virkelig imponert meg i denne prosessen. Vi var så heldige å få overta nytt hus flere uker før overtagelse. I tillegg er det nye huset kun 10 min kjøring unna det andre huset, så vi har hatt god tid til å flytte ting, bli kjent og hilse på folk og hunder i nabohuset. Noe som har vært en fordel

Tellus har tatt det hele med knusende ro. Akkurat nå er han totalt utslitt. Men det er jeg og. Men det skulle bare mangle. Under hele flytteprosessen i går, gikk han bare løs over alt hele tiden. Han tassa rundt med meg, gikk litt i veien for flyttegutta, stjal litt mat fra søpla, kosa seg med å undersøke kroker og kriker som ble tomme for møbler, og ikke minst måtte han følge endel ting opp på flyttelasset og passe på at alt gikk pent for seg.

Han har også hilst på mange fremmede folk under prosessen. Flyttemannen løp han bare gledelig bort til og kosa med. Han fikk til gjengjeld masasje på rompa så Tellus var i himmelen. I tillegg har vi vært endel i det nye huset. Pga frossent vann, måtte nabomannen fly litt inn og ut og frem og tilbake. Dette aksepterte Tellus fullt ut, tiltross for at han fartet rundt med verktøy i mørket og kom inn og ut døra osv.

Nabojentene (to dachstisper) har han jo allerede sjarmert i senk. Det møtet gikk strålende, og han inviterte til lek.  Han er iblant frier på døra deres. Men om det er hundene, eller bare det faktum at det er ett hus han kan undersøke vet jeg ikke. Haha, han er så søt. Han bare elsker å undersøke han ❤ Men så fort jeg spør om han vil være med på tur, så glemmer han jentene og tasser stolt videre.
PM7A1228Det virker som han storkoser seg. Og syns det er spennende å få være med der det skjer. Være en del av alt som skjer. Få hilse på nye folk, og ikke minst mestre det! Få undersøke nye områder og rare steder på tomta her. Jeg ser på hele holdningen hans at han liksom tripper så stolt og fornøyd rundt. Rett og slett skikkelig tilfreds! Og det er så herlig å se! Virker som han har vokst så utrolig mye bare på denne flytteprosessen. Han beviser at sammen klarer vi alt mulig rart. Og ikke minst med masse trygghet klarer han uendelig mye alene også! Virker også som forholdet våres er enda mere styrket. At han på en måte ser litt opp til meg. Han har sånn blikk «Mamma, hva skal vi gjøre nå da?» med ett forventnings og tillitsfullt blikk. Virker som han er klar for nye eventyr. Klar for å gjøre masse gøy. Sammen med meg. Og jeg er så absolutt klar! 🙂 Og det digger jeg!
PM7A1777
stue

PM7A1784
verdens beste besøk i stua

PM7A1786
stua mot kjøkken og gang

PM7A1794
soverom

PM7A1797
kjøkken

PM7A1799
stue

PM7A1232
Utsikt fra ene siden av huset

PM7A1233
mitt lille hus

PM7A1238
Nobohuset til høyre, og skogen rett bak bilene 😉

Vi er no veldig slitne, men veldig fornøyde. I morgen gjenstår fotoshoot, mere rydding og nedvasking av det gamle huset. Og forhåpentligvis en fridag på mandag! Enn så lenge blir det fullt kjør med artikkelskriving, fyr på ovnen, stearinlys, verdens beste gutt ved min side og Vamp på stereoen. Livet smiler.

Oppdateringer på Tellus – NESTEN voksen gutt:p

Det er liksom flere og flere brikker som faller på plass i tellus sitt liv. I mitt og forøvrig. vi lever jo forøvrig sammen.jaja:p Uansett. I veldig mange tilfeller nå føler jeg at jeg har en fullstendig normal hund. Og jeg har funnet ut av det at jeg ikke lenger gidder å nevne ting for folk som ikke kjenner han eller meg om hvordan han kan være og evt har vært for å få forståelse for hvordan Tellus funker. Årsaken til det er rett og slett fordi de tingene han fortsatt sliter litt mer er ting virkelig INGEN forstår med mindre de har hatt en slik hund selv. Og i og med han nå er såpass velfungerende og oppegående, og egentlig eksemplarisk som han nå er, så blir det bare dobbelt så vanskelig for folk å forstå at denne gutten har vært og iblant er litt spesiell.

Men vi har jo vært litt på ferie etc. Og jeg har jobbet litt rundtomkring der han har måttet være med i flere dager i strekk med mye mas og kjas. Og i de settingene har jeg merket at det har blitt ALTFOR mye for han. Og det er her forskjellen ligger. På det nivået vi har i våres vanlige hverdag så fungerer han ypperlig. Fordi han er trent opp til det. Og fordi han fungerer ypperlig opptil ett visst nivå. Men overstiger man dette nivået brytes både selvtillitten, stressmestringen og all lærdom han egentlig kan sammen. Og det er her hovedforskjellen på en «normal» hund og Tellus ligger føler jeg. Når man overstiger det nivået. Både det at nivået hans ikke kan strekkes så langt. Og det at konsekvensene av det blir så negative. Og på vanlige hunder vises ikke dette like godt. Man kan gjerne få en overtrøtt eller generelt bare sliten hund, men somregel tåler de hard påkjennning sålenge de får hvile ut. Men for tellus etter altfor store påkjenninger kan han faktisk trenge alt fra 4-10 dager med ekstremt rolige dager. For hvis han ikke lander får jeg virkelig en «problemhund» igjen. Som både blir engstelig, stressa, overreagerer og definitivt ikke hører eller «kan» noenting. Det er rett og slett som å skru av og på en bryter. Natt og dag.

For når han funker er han virkelig en drømmehund. Vi koser oss veldig om dagen. Jeg har nå begynt å prøve å ta med han jevnlig på turer og ting der han pushes litt mere både fysisk og psykisk for å prøve å utvide hvor mye han tåler av stimuli uten å falle ned i «gropa» slik jeg beskriver over. Vi har jo siden vi flyttet gått skogsturer løs veldig ofte. Og gått lenger turer enn han er vant til. Det blir gjerne sånn når du har en utagerende hund og det er folk og hunder OVERALT så går man ikke så mye tur.. Men NÅ derimot. Kan vi gå alene mange steder, og dermed utnyttes det såklart! så han har uten tvil fått bedre kondis og er i god form. Eller. Kunne vært veldig mye bedre men ifht hvordan den har vært. Så vi ahr på en måte gjemt bort miljøtrening og slike ting litt, rett og slett fordi det har vært så deilig å føle seg avslappa på tur! Altså vi har ikke bare gått tur i skogen de siste 3 månedene:p langt ifra, men vi har heller ikke hatt faste miljøtreningsturer 5 ganger i uka slik vi hadde før! hehe. Men nå føler jeg vi er klare for litt mere action og utfordringer begge to.

Vi har også nå fast begynt å gå to forskjellige runder der vi blir tvunget til at det skjer litt mere på tur rundt oss. både av biler, møter på folk og generelt mere stimuli enn man finner alene i skogen. Det er jo ikke direkte miljøtrening, men likevel er det på en måte det for Tellus, fordi det stimulerer hjernen hans mere enn ved å gå disse turene  når vi gjemmer oss i skogen. Men likevel er det veldig «enkel» stimuli, pluss litt lenger å gå fysisk,  så planen er å gjøre dette egentlig hver dag i tillegg til andre aktiviteter, og se hvordan det går.

Nå de siste kveldene har jeg blandt annet tatt med meg Tellus og gått ned til nærmeste bensinstasjon og kjøpt is! Jeg ber han bare pent vente utenfor(jeg ser han hele veien ogjeg ser og om det kommer noen) og så får han såklart belønning når jeg kommer ut igjen. Så nå harvi herved fått oss ny favoritthobby(eller jeg), nemlig å gå kveldstur til bensinstasjonen for å kjøpe is med Tellus.  Grunnen til at dette føles så bra er fordi han får være med på sånne ting som andre får delta på! Og jeg føler jeg har en fullstendig normal hund når jeg kan gjøre slike ting med han. På disse turene risikerer jeg å møte på andre hunder, men skrekken min for det er liksom ikke der i samme skala som før. For nå får vi så sjeldent utageringer at jeg føler at gleden og mestringen både han og jeg får ved å kunne gjøre slikt, veier mye mere opp, selvom vi evt får en nedtur ved en utagering.

Ifht folk kan han fortsatt reagere negativt på noen. Og da ikke abre litt, men VELDIG. Men sålenge dette er folk jeg kjenner, og kan instruere, og han evt kan være løs, så løser faktisk situasjonen seg. Det gjorde den IKKE før. Fordi så fort han var løs, stod han på egne ben, kontra å få hjelp fra meg, og det takla han dårlig. Men nå er han blitt såpass voksen at han klarer dettte mer og mer. Men de fleste folk syns han bare er hyggelige. Har vært flere epsioder i sommer der vi har vært på tur der både barnefamilie og andre så gjerne vil klappe han. Jeg sier at han kan være litt usikker, og ber de la han snuse først, sånn just in case, selvom jeg vet det vil gå bra. Bedre å være litt føre var. Det eneste han gjør er å snuse og undersøke litt for så å stelle seg opp med rompa mot de og nesten sette seg på fanget og vente på kos. hihi. ganske stolt mamma da, ja! 😀

Nå i ferien har vi som sakt reist endel rundt, og kosa oss.Men det har blitt litt mye stimuli på en gang. både nye folk, nytt sted, tursteder der det skjer mye, og mye aktivitet «hjemme» så han ikke har fått hvilt mellom slagene. Og da bikker det litt over. Men målet og håpet mitt fremover blir at han ved treningsopplegget jeg nå har i hodet mitt, skal kunne øke tåleransen sin ifht dette med tid og gradvis trening. Føler liksom vi har kommet ett sted videre. Nå kan dette kapittelet «lukkes» og vi starter ett nytt ett, med nytt fokus, fordi alt det andre har vi nå faktisk kommet oss gjennom og mestret. Vi tar såklart med oss all lærdom og erfaringer vi har gjort, men vi ha faktisk klatret endel hakk opp i livet:) Og det føles veldig bra!

Så etter all latskapen i skogen, har vi nå både fått litt dilla, eller jeg, på både spor, rundering og jeg har faktisk planer om å terpe på litt lydighetsøvelser. Jeg har også planer om å lære Tellus å melde på både folk og evt hunder. Rett og slett fordi utageringen med hunder står litt fast. Å omgås andre hunder, være sosialt mye flinkere enn før og generelt være rolig rundt andre hunder er han DRIT flink til. Men å passere fremmede hunder på gata sliter vi fortstat med. Så føler faktisk vi må trene inn noe for å bryte ett adferdsmønster han tydeligvis har lagret godt i minnet sitt. Så jeg føler nå at vanen hans dominerer over usikkerheten hans. Så det blir rett og slett her å være kreativ å finne nye veier å gå. For ett års tid siden, ville ikke dette vært noe lurt, men nå, når han er kommet dit han er, føler jeg det er riktig. Fordi han har blitt såpass selvsikker både blandt andre hunder og generelt i livet at vi nå har en jobb med å bryte dårlige vaner. jobbinga tar jo aldri slutt! haha. Men å faktisk ha klart å fjerne så mye usikkerhet som vi har, er jo ett kjempesteg. Uten det ahdde det jo blitt feil å skulle jobbe vekk vaner. Viktig å ta ting i riktig rekkefølge.

Fornuftige ord om hunder som biter

Denne teksten er hentet og kopiert fra Peder Z. Christiansen.
Syns det var flott skrevet!

«I disse dager hvor hunder som biter er i fokus, vil jeg bare si at først og fremst må folk akseptere at en hund er en hund. En hund er ikke en baby, den er ikke et møbel, den skjønner ikke hva du sier hvis du ikke har lært den det. En hund har rett til å si i fra som hvilket som helst annet levende individ. Tenk om vi hadde avlivd hver eneste hest som sparket etter et menneske.. Man kan ikke bare si at en hund skal aldri bite. Nei, en hund bør ikke bite etter mennesker uprovosert, men hvor mange av de 5000 tilfeller er totalt uprovoserte? Hunder som lever i dårlige leveforhold, hunder som ikke blir trent utgjør nok en stor andel. Så kommer hunder som blir feil holdt, og som ikke har ansvarlige eiere. Deretter har man desverre en rekke tilfeller som rett og slett er uflaks. De aller aller færreste hunder vil gå til angrep slik vi har sett i nyhetene nå. Og når vi som først er inne på det, skulle det forestille en kennel, det klippet på tv2 hvor den Dogo B sto? Hvis jeg forstod rett sto hundene der å ventet på avliving? Først er det et bur som står midt rommet med en stakars hund i, buret hadde ikke matte, og ingen av sidene på buret var dekket til. Den andre hunden, som forsvarer maten sin står da sammen en annen stakars hund, og de blir foret sammen. Hva slags udugelig hundepansjonat var dette? Vet du hva, jeg blir kvalm av å se på det. Også spør de om hvorfor hundene ikke»oppfører» seg? Man kan bedømme et menneske på hvordan det behandler sine dyr, det samme med et samfunn… For våre dyr har vi tatt på oss status som Gud, vi må heller spørre oss om i hvilken grad vi lykkes med det ansvaret.»

helt til slutt må jeg bare føye til at «kennelen» det refereres til er hos Falch. Hundene er nå i verdens beste hender hos ett flott og trygt hundepensjonat i Mandal der jeg kjenner eierne godt og vet de virkelig blir ivaretatt.