Innkallingstips

Alle hunder bør få muligheten til å utfolde seg fritt i naturen og bruke kroppen sin. For å kunne gi hundene denne friheten ligger det ett stort ansvar hos oss hundeeiere for å lære hunden god innkalling. Her får du noen tips for å forbedre din innkalling!

Mye av hemligheten bak en god innkalling ligger i verdifull belønning, god timing på når man roper og systematisk trening på forstyrrelser. Det vil også være raseforskjeller som vil avgjøre hvor hardt du må trene for å få hunden din til å komme når du roper. En jakthund har ofte større radius og andre interesser på tur enn en labrador. Det er viktig å kunne litt om sin rase og deres formål for å kunne trene på forstyrrelser som er verdifulle for akkurat din hund.

 innkalling1
Lær hunden å følge med deg
Allerede når du får valpen bør du la den være mye løs. En valp vil så godt som alltid følge etter deg i frykt for å bli forlatt. Det er viktig å benytte seg av dette. En hund som aldri får være løs, vil ha økt trang til å stikke av så fort den får av seg båndet. Når du er på tur med hunden eller valpen din, kan du skifte retningene du går i, for å få den til å følge med deg. Da vil den lære seg til at du faktisk i blant endrer retning. Den må følge med deg for å ikke bli alene.

Gjem deg
Når du ser at hunden din surrer i sin egen verden, kan du gjemme deg bak en busk. Da vil hunden våkne når den innser at du ikke er der, og den vil sannsynligvis følge litt bedre med neste gang. Dette bør ikke gjøres i like stor grad med valper. Da flere valper kan få panikk av å ikke finne eieren sin.

En hund som demper
Dersom du har en hund som ikke kommer løpende men kommer veldig sakte mot deg, snuser og alltid må tisse litt før den først kommer, så kan det hende den prøver å dempe deg. Enten fordi den har fått kjeft før når den har kommet etter at du har ropt på den, eller at du er irritert i stemmen. Det kan og hende kroppsholdningen din er altfor mye vendt mot hunden enn hva den synes er komfortabelt. Vend gjerne siden til hunden etter du har ropt på hunden din, og gå heller bakover fremfor å gå mot hunden.

Utstyr:
– Langline
– Gode godbiter/leker
– En hjelper

Innlæring
– Si «kom» (eller hundens navn+kom, fløyte- eller plystresignal) når hunden er helt inntil deg. Belønn umiddelbart.
– Rop «kom» når hunden er en meter unna deg (og ikke er opptatt med andre ting).
– Rop «kom» når hunden er 3 meter unna deg
– Øk gradvis hvor mange meter du går vekk fra hunden før du roper
– Få en medhjelper til å holde hunden din igjen. Gå noen meter unna. Når hunden har fullt fokus på deg, slipper hjelperen båndet, og du roper «kom». Dette kan og brukes på de overnevnte trinnene om man ønsker det. Dette vil gi en rask innkomst mot eier.
– Generaliser innkallingsordet ved å gjenta grunnleggende prosedyrer for innlæring av ordet i forskjellige rolige miljøer (f.eks på en parkeringsplass, i skogen etc).

Bruk innkallingsordet med omhu
Bruk kun innkallingssignalet når du vet at hunden kommer inn til deg. Er du usikker, rop heller noe annet for å få hundens oppmerksomhet. Innkallingssignalet bør «helliggjøres» i innlæringen og kun brukes når du vet at sannsynligheten er stor for at hunden hører. Dersom du er nøye med dette i innlæringen, vil du få en betydelig mer solid innkalling. Dersom hunden til stadighet lærer seg å ikke høre med en gang du roper, vil innkallingsordet etterhvert bety at «jeg kommer når det passer meg» for hunden. Hvis hunden ikke responderer på signalet ditt, har du gått for fort frem eller har for mye forstyrrelser rundt, gå tilbake noen skritt i treningen.

Viktig å huske på
Innkalling er noe av det viktigste du lærer hunden din, og bør derfor belønnes med det aller beste av det beste hunden liker.
 Det er og viktig å trene systematisk. Ikke rop på hunden i tide og utide. Legg opp ett miljø og lag en treningssetting for din hund med passelige forstyrrelser du vet den vil mestre. Gradvis for å utfordre og utvikle hunden legger du på mer og mer forstyrrelser.innkalling3



Ikke vær klovn
Det er greit å bli lykkelig og rose tydelig for å belønne hunden når den kommer. Det er derimot ikke lurt å bli klovn, riste med godbitposen og gjøre seg morsom for at hunden skal komme til deg. Hunden skal komme fordi dere har lært den at «kom» betyr kom. Den skal ikke bli avhengig av risting i godbitposen, at du hopper opp og ned, hoier og gjør deg morsom for å å snu seg mot deg.

Systematiske forstyrrelser
Ha med deg en hjelper med godbiter. Medhjelperen skal ha godbiter i hånda som skal friste hunden. Hunden må jevnlig få en godbit fra hjelperen, hvis ikke vil hjelperen miste verdien sin. Målet er at eier skal kalle hunden sin inn fra en person som frister med godbit. For oversosiale hunder kan kos være stor nok forstyrrelse. De første gangene er det viktig at medhjelperen gjør det enklest mulig for hunden, med å være mild i sine fristelser.innkalling2



Slik gjør du
– Ha 4-5 meter mellom deg og medhjelperen.
– Slipp hunden bort til medhjelperen som sitter på huk, la hunden snuse på godbitene før du kaller på hunden en gang
– Belønn hunden dersom den kommer innen 5 sekunder
– Dersom hunden ikke hører, avbryter dere øvelsen, tar hunden rolig i bånd, minker fristelsene ved at medhjelper bare står passiv oppreist, venter litt lenger tid før dere kaller inn hunden og prøver igjen.
– Fortsett denne treningen, med medhjelper sittende på huk med godbiter i hånda frem til hunden responderer nesten umiddelbart når du roper.
– Øk fristelsene ved at medhjelperen gradvis frister hunden mer og mer, med både med bevegelse, kosesnakk og tydelig fristelse.
– Varier mellom å kalle på hunden både før den når frem, og når den er helt borte ved medhjelperen.

Enda flere fristelser
Fremgangsmåten over kan brukes med andre fristelser som å friste hunden med en leke, en annen hund, ball eller lignende. Det er viktig at man ikke frister hunden for mye. Å få løpe bort til en annen hund, få tak i en fotball eller hoppe på mennesker etter å ha blitt ropt på av eier, vil bli en enorm belønning for hunden. Derfor er det lurt å sette på hunden langline når dere trener på vanskelige forstyrrelser. Da vil den ikke få mulighet til å belønne seg selv ved å ikke høre på deg. Start med relativt god avstand til de vanskelige forstyrrelsene (enten det er mennesker, hunder, sauer e.l.). Så god avstand at hunden din klarer å lystre på innkallingssignalet. Mink gradvis avstanden mellom dere og fristelsene.innkalling4

Vær kreativ
Hvis du er flink med timingen din, altså kun kaller på hunden når du nesten vet helt sikkert at den vil komme, og er kreativ ved å legge opp kontrollerte forstyrrelser vil du få en hund som vil få en utrolig god innkalling. Det vil gi deg og hunden din utrolig mye frihet i hverdagen. Tenk nøye gjennom hva som frister hunden din, og tren rundt dette. Enten det er snakk om andre hunder, bærplukkere, barn, kuer, joggere eller lignende.

Når hunden begynner å komme på innkallingssignalet er det viktig å huske på dette:
– Å komme til deg skal alltid være hyggelig, det øker hundens motivasjon for å komme når du roper.
– Dersom du ser at hunden din ikke kommer til å komme til deg, unngå å kalle på den, men stå heller å vent eller gå motsatt vei, og kall når den har mer fokus på deg.
– Rop gjerne på hunden 2-5 ganger i løpet av en tur, så den ikke forbinder innkallingssignalet med å bli tatt i bånd.
– Det er viktig å opprettholde belønningen ved innkalling, dersom du er på tur og ikke har med godbiter, og kaller på hunden fra en vanskelig situasjon, så bruk deg selv som belønning.innkalling

Reklamer

Aktivisering, mestring og koordinasjon – tips

Du trenger hverken kjøpe dyre aktiviseringsleker, fancy agilityutstyr eller være ett geni for å kunne aktivisere og utfordre hunden din mentalt. Vi skal ta en liten titt på enkle mestringsoppgaver du kan gi hunden din ved bruk av omgivelsene rundt dere.

Alle hunder trenger å bruke hjernen sin for å utvikle seg. Dette gjøres blant annet ved at hundene får bruke sansene sine. Det gjør de ved å smake på nye ting, bruke nesa til å undersøke nye lukter, gjenstander eller miljøer og ved synspåvirkninger. Det finnes mange oppgaver dere kan gi hunden som både bygger opp deres selvtillitt og mestringsevne, stimulerer deres sanser og samtidig gir de bedre kroppsbeherskelse. I tillegg øker mange søksøvelser hundens evne til å konsentrere seg over tid._M7A8473_print

Jobbe selvstendig
Når hundene skal undersøke nye steder, gjenstander eller dere gir de gobitsøk i forskjellige varianter er det viktig at dere lar de jobbe selvstendig. Ikke pek eller mas på hundene – la de finne ut av ting selv i sitt eget tempo. Det er ved at hundene må tenke selv for å løse oppgaver at de faktisk utvikler seg mentalt og hjernen deres utvikles. De vil og med trening senere i livet kunne mestre utfordringer som oppstår på en bedre måte enn de som ikke er vandt med slik trening.

Bruk fantasien
Alle øvelsene under baserer seg på enkle aktiviseringsmetoder som alle har mulighet til å gjennomføre. Bruk fantasien i form av å bruke gjenstander du selv har tilgang på. Så fort hunden mestrer en oppgave godt, så sørg for at dere videreutvikler øvelsen ved å gjøre den vanskeligere og mere krevende.ekstra bilde

Godbitsøk
Godbitsøk er en av de enkleste aktiviseringsoppgavene å gi en hund. Det eneste du gjør er å strø godbiter utover plenen og la hunden søke de opp selv. Etter hvert som hunden begynner å bli flink til dette, gjør du det vanskeligere ved å la de søke over større områder og ved å kaste godbiter i høyere gress og mere variert terreng så hunden må jobbe mer for å finne de. Gjem også godbitene høyt og lavt, over og under ting og øk området hunden søker over. bilde5

Godbittre
Godbittre er enda en variant av godbitsøk. Her kan du feste godbitene inne i trestammen. Både høyt og lavt, slik at hunden må strekke seg og jobbe i flere høyder for å få tak i godiset. Dette kan og gjøres ved å feste godbiter i grener, busker og lignende. Bruk naturen for å gjøre ett enkelt søk litt mere utfordrende for din hund.godbittre

Skogen som agilitybane
Skogen og omgivelsene rundt oss byr på mye forskjellig terreng. Få gjerne hunden din til å balansere på eller krype under fallne trær. De kan klatre opp på vedstabler, hoppe opp på små steiner eller stubber. Kanskje de til og med klarer å stå på to, eller gjøre ett annet triks mens de er i gang. Generelt å gå tur i ulent terreng er viktig for å aktivere og bygge god støttemuskulatur. Både bikkja og vi på to bein har veldig godt av å klatre, balansere og utfordre kroppen litt ordentlig på tur – skogen er uten tvil stedet me mange muligheter! skogen_agilitybane

Beriket miljø
Beriket miljø vil si at man tilfører hundens eget miljø fremmede og spennende objekter. Her er det bare å bruke fantasien og finne frem det dere har av skrot i garasjen. Strø gjenstandene utover ett større område og la hundene undersøke dette. Bruk for eksempel leker, bamser, sure sokker, gamle sko, presenning, utslått paraply, båtvest, bildekk, tepper, hagefigurer og hva du enn måtte finne. Man kan også henge opp gjenstander som skrangler (blikkbokser e.l.), flagrer (presenning, bæreposer eller plaststrimler) eller er utfordrende på forskjellige måter. Dette er en fin aktivitet både for valper og voksne hunder. Spesielt for engstelige hunder vil slik aktivitet bygge opp selvtillitten deres. Mange hunder er redd for fremmede miljøer, det kan da være en ypperlig måte å starte mild miljøtrening på ved å lage ett beriket miljø i kjente omgivelser. Dersom hunden virker uniteressert, kan du lage hele berika miljøet til ett avansert godbitsøk ved å strø godbiter inni, over og under gjenstandene som er lagt ut.berika_miljø

Koordinasjonsøvelser
Alle hunder har godt av å lære seg god kroppsbeherskelse. Det er viktig at de har kontakt og kontroll over bakbeina sine. Dette kan dere trene på ved å for eksempel legge ned en stige eller spre jevnt over små stokker etter hverandre. Da må hunden løfte bena sine ordentlig for å ikke snuble. De første gangene kan du enten føre hunden over med en godbit i hånda eller legge godbiter i annenhvert trinn. Etter hvert kan du lære hunden å gå hele stigen alene. Godbitsøk i ujevnt og utfordrende terreng kan også være en variant.   koordinasjonsøvelser

Bildekk
Bildekk er stort sett gratis og kan brukes til så mangt. Det kan brukes til å balansere på, stable alle beina nedi eller krype gjennom. Man kan og stable de hulter til bulter i en haug så det blir mere utfordrende balansetrening. Man kan og stelle opp flere dekk stående, så det blir en lengre tunnell hundene må krype gjennom.1186212_624644837580864_1302675022_n554943_606699929375355_1782323428_n1185446_620323781346303_42587882_n

Enkle forhindringer
Gjem litt godbiter under esker eller plastkopper. Det har ingenting å si hva du gjemmer godbitene i. Poenget er bare at du skal lage enkle forhindringer, så hunden må være en problemløser for å få tak i godbiten. Hunden skal da selv måtte bruke kroppen sin for å velte disse enten med labben eller med snuta. Bygg også gjerne en laburint med gjenstander, så hunden må finne ut hvilken vei som fører til belønningen. Man kan og legge godbiter på hvert trinn i en gardintrapp. På toppen kan man legge en ekstra god belønning som hunden får om den finner ut av hvordan den får tak i disse.182106_10151207057952222_1341397595_n1185156_624644910914190_804805606_n

Hageagility
Finn frem hjemmelagede hindre og bruk fantasien. Til slalompinner kan man bruke skistaver man setter ned i gresset. Ta gjerne ut ett sett med stoler som du setter tett etter hverandre. Her kan hunden enten krype under som en tunnell, eller de kan klatre over. Bruk gjerne paller som bygges opp i høyden for å balansere. Vær bare oppmerksom på at alt dere lager er trygt og ikke kan velte eller skade hunden.

Hjemmelagde aktiviseringsleker
For valper kan noe så enkelt som en oppbrukt dorull med en godbit i, være nok til å sysselsette de i noen minutter. For de litt større hundene kan man brenne små hull i en flaske, og putte harde godbiter i. Hunden må da sparke og dytte på flasken for å få godbitene til å trille ut. Pappesker og reklamepapir kan også gjøre sin nytte. Krøll inn en godbit i ett og ett ark med reklamepapir. Plasser deretter mange sammenbretta papirark med en godbit i hvert ark ned i en eske. Teip esken sammen og la hunden jobbe med å ødelegge esken og alt papiret for å få tak i godiset.

Generell miljøtrening
Jevnlig miljøtrening bør alle hunder få helt fra de er valper. Miljøtrening er så enkelt som å oppsøke forskjellige miljøer og la hunden undersøke disse. Det er ikke nødvendigvis bare bymiljø, men alt fra barnehager, skoler, bak Rimi, på en søppelplass, togstasjonen, en tur med buss eller båt og ett gårdsbesøk. La hunden hilse på både hester, geiter og kuer i kontrollerte former. La de gå på forskjellig underlag og kanskje smake på litt rare smaker. Oppsøk rolige steder med enkle stimuli i form av rare objekter, lyder og forstyrrelser.600893_669779259734088_903887651_nmiljøtrening

Hundemassasjekurs og bilderas!

I helga som var drog Tellus og jeg til Nes i Hedmark for å være med på grunnkurs i hundemassasje. Jeg har veldig lenge ønsket å få ett bedre helhetlig bilde av hundens helse, og har følt at en god del på hundens fysiske helse har manglet i kunnskapsbasen min. Jeg ser det når jeg har konsultasjoner med andre hunder, hvor viktig det er å tenke helhetlig. Også å kunne kjenne over hunden, studere dens bevegelser og kunne se litt tydeligere om den har noen fysiske plager. Og da evt kunne henvise den til dyrlege, kiropraktor eller evt massasje. Og ikke minst er det kjempenyttig ifht egne hunder. Vi har jo mye med hunder med høyt stressnivå å gjøre. Flere med traumer og langvarige problemer. Så om de ikke har låsninger, sykdommer e.l., er sjangsen veldig stor for at det er mye muskelspenninger som bør jobbes med, for å få hunden mere avslappet. Ett veldig verdifult verktøy.

_M7A0670
kursstedet

Det finnes i hovedsak to steder å utdanne seg innen hundemassasje. Både hos Axelssons og hos Nordisk hundemassasjeskole(som jeg går hos). Grunnen til at jeg valgte sistnevnte var rett og slett fordi jeg så hvor mye mere omfattende NHMS var både i form av antall kurstimer og ifht hva vi skulle gjennomgå av fagstoff. Utdannelsen starter med Grunnkurs på 3 dager, deretter er det VK1-VK6 med 4 skoledager pr samling. Så ganske omfattende.945917_578574868854528_159130323_n

Kurset består generelt av mye info om ting jeg syns er fryktelig vanskelig å få inn. Cellelære, hundens anatomi,hvordan muskler og skjelett er bygd opp og henger sammen, osv. Så jeg gruer meg litt til hvordan jeg jeg både forstå og få tillært meg all den kunnskapen. Men motivasjonen min for å få dette til, fordi jeg ser på det som så himla nyttig å kunne, overveier det meste.
954826_10151989029042222_587103860_n
Tellus og hans nye vakre venninde;)

Etter første kurshelg fikk jeg i grunn bare enda mere motviasjon til å fortsette og å gå alle delkursene(man kan velge å kun gå en eller flere, men får da ikke tittelen autorisert hundemassør). Rett og slett fordi jeg så enda sterkere verdien av å kunne alt vi skal gjennom for å bestå eksamen. Jeg føler jeg begynner å kunne såpass mye om hund, at jeg og kan ganske lett sortere ut dyktige og mindre dyktige innen sitt fag. Og jeg kan trygt si at Carmen, som eier og er lærer på skolen, er utrolig dyktig! Veldig fascinerende å både se og høre på folk som virkelig kan faget sitt! Så jeg angra ikke ett sekund på at jeg valgte akkurat denne skolen.

Helgen var slitsom, men veldig hyggelig. Og ikke minst har jeg en så eksemplarisk hund at jeg i grunn ikke har ord! Men det fortjener i grunn ett eget blogginnlegg.  Men Tellus fikk seg flere nye venner og oppførte seg som en drøm!_M7A0981_1
Gladgutten min i full fart ned mot vannet for å ta seg ett bad i Mjøsa:)

PM7A0690
Utsikt fra hagen der vi bodde
PM7A0746n-2
Vi bodde på ett NYDELIG sted med enorm hage med syrinbusker, blomster, grønt gress og en alle ned til Mjøsa med epletrær. Jeg har faktisk bestemt meg for å ta en ferietur dit med ett vennepar og Luna i løpet av sommeren. Det var bare helt herlig der! Så Tellus og jeg gikk turer med de andre hundene, han tasset løs i hagen, tok morgenbad og rett og slett nøt tilværelsen! Det er så himla vakkert i Norge!!
_M7A0991PM7A0688PM7A0710
Da vi masserte egne hunder, og jeg skulle massere Tellus bak på rompa, så la han seg ganske tydelig ned på bakken. Jeg har lenge mistenkt at det er noe som plager han, tiltross for at han har fått både kiropraktikk og akupunktur, så føler jeg at ting stadig kommer tilbake. Det er alltid «ett eller annet». Så jeg har i det siste bestemt meg for å utrede han ordentlig pga dette. Dag nr 2 så skulle vi og massere egne hunder. Tellus lå på bordet og nøt det hele. Fremtil da jeg kom til bakparten hans igjen. Da la han seg ned akkurat slik som dagen før. Så det var ganske åpenbart at noe var vondt der.
_M7A0963_1-2PM7A0726PM7A0729
Carmen kom da og kjente på han. Hun sa at bekkenet hans var skjevt, og at det satt masse muskelspenninger i det området.  Hun kunne og se det da han beveget seg. Og jeg er ikke overrasket! Bare ufattelig lykkelig for at hun fant dette. For da har jeg noe spesifikt å få behandlet. Så hun gav Tellus en litt kjapp massasje. Det var rett og slett nydelig å se hun holde på med han. Jeg vil påstå å si at det hun gjorde var bare råfint håndtverk! Har liksom aldri sett på massasje som det før. Så hun anbefalte å  først få massert opp spenneningene, før han skulle få behandling hos kiropraktor for å få knekke opp.
_M7A0936
Vi skal da til massasje neste uke, så blir spennende å se hvordan det går, og om jeg merker noen forandring på formen hans etter noen behandlinger. Han hverken halter eller virker misfornøyd. Men han blir unaturlig sliten fysisk ved lengre turer(og forsåvidt korte). Så vi krysser fingrene for at det løsner! Nå blir det bare å bruke sommeren til å få massert flere hunder, og ikke minst å få brukt god tid på å gå gjennom alt det teoretiske! Gleder meg til neste kurs 🙂

Dekkmarkering

Her er en liten filmsnutt at Tellus som har sin 4. økt med dekkmarkering. Det er nå tydelig at han forstår godt at det handler om å ha gjenstanden mellom labbene og dekke. Neste skritt nå blir å gjemme gjenstanden mer og forandre settingen vi trener i. Tellus er så flink, og lærer så fort. Utrolig gøy å se! Les det første innlegget om dekkmarkering jeg la ut HER.

Flytting og nytt hus – igjen

Da var Tellusen og jeg godt planta i nytt hjem. Ja. Jeg kan gå så langt som å kalle det ett hjem, ikke bare ett hus. Var jo så lei meg for at jeg skulle flytte fra det jeg for første gang så på som ett hjem. Og at ting skulle bli degradert til bare ett sted å bo..Eller ett sted for å få tak over hodet. Men neida. Her er det jaggu blitt fint.
PM7A1221
Jeg må bare si at Tellus har virkelig imponert meg i denne prosessen. Vi var så heldige å få overta nytt hus flere uker før overtagelse. I tillegg er det nye huset kun 10 min kjøring unna det andre huset, så vi har hatt god tid til å flytte ting, bli kjent og hilse på folk og hunder i nabohuset. Noe som har vært en fordel

Tellus har tatt det hele med knusende ro. Akkurat nå er han totalt utslitt. Men det er jeg og. Men det skulle bare mangle. Under hele flytteprosessen i går, gikk han bare løs over alt hele tiden. Han tassa rundt med meg, gikk litt i veien for flyttegutta, stjal litt mat fra søpla, kosa seg med å undersøke kroker og kriker som ble tomme for møbler, og ikke minst måtte han følge endel ting opp på flyttelasset og passe på at alt gikk pent for seg.

Han har også hilst på mange fremmede folk under prosessen. Flyttemannen løp han bare gledelig bort til og kosa med. Han fikk til gjengjeld masasje på rompa så Tellus var i himmelen. I tillegg har vi vært endel i det nye huset. Pga frossent vann, måtte nabomannen fly litt inn og ut og frem og tilbake. Dette aksepterte Tellus fullt ut, tiltross for at han fartet rundt med verktøy i mørket og kom inn og ut døra osv.

Nabojentene (to dachstisper) har han jo allerede sjarmert i senk. Det møtet gikk strålende, og han inviterte til lek.  Han er iblant frier på døra deres. Men om det er hundene, eller bare det faktum at det er ett hus han kan undersøke vet jeg ikke. Haha, han er så søt. Han bare elsker å undersøke han ❤ Men så fort jeg spør om han vil være med på tur, så glemmer han jentene og tasser stolt videre.
PM7A1228Det virker som han storkoser seg. Og syns det er spennende å få være med der det skjer. Være en del av alt som skjer. Få hilse på nye folk, og ikke minst mestre det! Få undersøke nye områder og rare steder på tomta her. Jeg ser på hele holdningen hans at han liksom tripper så stolt og fornøyd rundt. Rett og slett skikkelig tilfreds! Og det er så herlig å se! Virker som han har vokst så utrolig mye bare på denne flytteprosessen. Han beviser at sammen klarer vi alt mulig rart. Og ikke minst med masse trygghet klarer han uendelig mye alene også! Virker også som forholdet våres er enda mere styrket. At han på en måte ser litt opp til meg. Han har sånn blikk «Mamma, hva skal vi gjøre nå da?» med ett forventnings og tillitsfullt blikk. Virker som han er klar for nye eventyr. Klar for å gjøre masse gøy. Sammen med meg. Og jeg er så absolutt klar! 🙂 Og det digger jeg!
PM7A1777
stue

PM7A1784
verdens beste besøk i stua

PM7A1786
stua mot kjøkken og gang

PM7A1794
soverom

PM7A1797
kjøkken

PM7A1799
stue

PM7A1232
Utsikt fra ene siden av huset

PM7A1233
mitt lille hus

PM7A1238
Nobohuset til høyre, og skogen rett bak bilene 😉

Vi er no veldig slitne, men veldig fornøyde. I morgen gjenstår fotoshoot, mere rydding og nedvasking av det gamle huset. Og forhåpentligvis en fridag på mandag! Enn så lenge blir det fullt kjør med artikkelskriving, fyr på ovnen, stearinlys, verdens beste gutt ved min side og Vamp på stereoen. Livet smiler.

Oppdateringer på Tellus – NESTEN voksen gutt:p

Det er liksom flere og flere brikker som faller på plass i tellus sitt liv. I mitt og forøvrig. vi lever jo forøvrig sammen.jaja:p Uansett. I veldig mange tilfeller nå føler jeg at jeg har en fullstendig normal hund. Og jeg har funnet ut av det at jeg ikke lenger gidder å nevne ting for folk som ikke kjenner han eller meg om hvordan han kan være og evt har vært for å få forståelse for hvordan Tellus funker. Årsaken til det er rett og slett fordi de tingene han fortsatt sliter litt mer er ting virkelig INGEN forstår med mindre de har hatt en slik hund selv. Og i og med han nå er såpass velfungerende og oppegående, og egentlig eksemplarisk som han nå er, så blir det bare dobbelt så vanskelig for folk å forstå at denne gutten har vært og iblant er litt spesiell.

Men vi har jo vært litt på ferie etc. Og jeg har jobbet litt rundtomkring der han har måttet være med i flere dager i strekk med mye mas og kjas. Og i de settingene har jeg merket at det har blitt ALTFOR mye for han. Og det er her forskjellen ligger. På det nivået vi har i våres vanlige hverdag så fungerer han ypperlig. Fordi han er trent opp til det. Og fordi han fungerer ypperlig opptil ett visst nivå. Men overstiger man dette nivået brytes både selvtillitten, stressmestringen og all lærdom han egentlig kan sammen. Og det er her hovedforskjellen på en «normal» hund og Tellus ligger føler jeg. Når man overstiger det nivået. Både det at nivået hans ikke kan strekkes så langt. Og det at konsekvensene av det blir så negative. Og på vanlige hunder vises ikke dette like godt. Man kan gjerne få en overtrøtt eller generelt bare sliten hund, men somregel tåler de hard påkjennning sålenge de får hvile ut. Men for tellus etter altfor store påkjenninger kan han faktisk trenge alt fra 4-10 dager med ekstremt rolige dager. For hvis han ikke lander får jeg virkelig en «problemhund» igjen. Som både blir engstelig, stressa, overreagerer og definitivt ikke hører eller «kan» noenting. Det er rett og slett som å skru av og på en bryter. Natt og dag.

For når han funker er han virkelig en drømmehund. Vi koser oss veldig om dagen. Jeg har nå begynt å prøve å ta med han jevnlig på turer og ting der han pushes litt mere både fysisk og psykisk for å prøve å utvide hvor mye han tåler av stimuli uten å falle ned i «gropa» slik jeg beskriver over. Vi har jo siden vi flyttet gått skogsturer løs veldig ofte. Og gått lenger turer enn han er vant til. Det blir gjerne sånn når du har en utagerende hund og det er folk og hunder OVERALT så går man ikke så mye tur.. Men NÅ derimot. Kan vi gå alene mange steder, og dermed utnyttes det såklart! så han har uten tvil fått bedre kondis og er i god form. Eller. Kunne vært veldig mye bedre men ifht hvordan den har vært. Så vi ahr på en måte gjemt bort miljøtrening og slike ting litt, rett og slett fordi det har vært så deilig å føle seg avslappa på tur! Altså vi har ikke bare gått tur i skogen de siste 3 månedene:p langt ifra, men vi har heller ikke hatt faste miljøtreningsturer 5 ganger i uka slik vi hadde før! hehe. Men nå føler jeg vi er klare for litt mere action og utfordringer begge to.

Vi har også nå fast begynt å gå to forskjellige runder der vi blir tvunget til at det skjer litt mere på tur rundt oss. både av biler, møter på folk og generelt mere stimuli enn man finner alene i skogen. Det er jo ikke direkte miljøtrening, men likevel er det på en måte det for Tellus, fordi det stimulerer hjernen hans mere enn ved å gå disse turene  når vi gjemmer oss i skogen. Men likevel er det veldig «enkel» stimuli, pluss litt lenger å gå fysisk,  så planen er å gjøre dette egentlig hver dag i tillegg til andre aktiviteter, og se hvordan det går.

Nå de siste kveldene har jeg blandt annet tatt med meg Tellus og gått ned til nærmeste bensinstasjon og kjøpt is! Jeg ber han bare pent vente utenfor(jeg ser han hele veien ogjeg ser og om det kommer noen) og så får han såklart belønning når jeg kommer ut igjen. Så nå harvi herved fått oss ny favoritthobby(eller jeg), nemlig å gå kveldstur til bensinstasjonen for å kjøpe is med Tellus.  Grunnen til at dette føles så bra er fordi han får være med på sånne ting som andre får delta på! Og jeg føler jeg har en fullstendig normal hund når jeg kan gjøre slike ting med han. På disse turene risikerer jeg å møte på andre hunder, men skrekken min for det er liksom ikke der i samme skala som før. For nå får vi så sjeldent utageringer at jeg føler at gleden og mestringen både han og jeg får ved å kunne gjøre slikt, veier mye mere opp, selvom vi evt får en nedtur ved en utagering.

Ifht folk kan han fortsatt reagere negativt på noen. Og da ikke abre litt, men VELDIG. Men sålenge dette er folk jeg kjenner, og kan instruere, og han evt kan være løs, så løser faktisk situasjonen seg. Det gjorde den IKKE før. Fordi så fort han var løs, stod han på egne ben, kontra å få hjelp fra meg, og det takla han dårlig. Men nå er han blitt såpass voksen at han klarer dettte mer og mer. Men de fleste folk syns han bare er hyggelige. Har vært flere epsioder i sommer der vi har vært på tur der både barnefamilie og andre så gjerne vil klappe han. Jeg sier at han kan være litt usikker, og ber de la han snuse først, sånn just in case, selvom jeg vet det vil gå bra. Bedre å være litt føre var. Det eneste han gjør er å snuse og undersøke litt for så å stelle seg opp med rompa mot de og nesten sette seg på fanget og vente på kos. hihi. ganske stolt mamma da, ja! 😀

Nå i ferien har vi som sakt reist endel rundt, og kosa oss.Men det har blitt litt mye stimuli på en gang. både nye folk, nytt sted, tursteder der det skjer mye, og mye aktivitet «hjemme» så han ikke har fått hvilt mellom slagene. Og da bikker det litt over. Men målet og håpet mitt fremover blir at han ved treningsopplegget jeg nå har i hodet mitt, skal kunne øke tåleransen sin ifht dette med tid og gradvis trening. Føler liksom vi har kommet ett sted videre. Nå kan dette kapittelet «lukkes» og vi starter ett nytt ett, med nytt fokus, fordi alt det andre har vi nå faktisk kommet oss gjennom og mestret. Vi tar såklart med oss all lærdom og erfaringer vi har gjort, men vi ha faktisk klatret endel hakk opp i livet:) Og det føles veldig bra!

Så etter all latskapen i skogen, har vi nå både fått litt dilla, eller jeg, på både spor, rundering og jeg har faktisk planer om å terpe på litt lydighetsøvelser. Jeg har også planer om å lære Tellus å melde på både folk og evt hunder. Rett og slett fordi utageringen med hunder står litt fast. Å omgås andre hunder, være sosialt mye flinkere enn før og generelt være rolig rundt andre hunder er han DRIT flink til. Men å passere fremmede hunder på gata sliter vi fortstat med. Så føler faktisk vi må trene inn noe for å bryte ett adferdsmønster han tydeligvis har lagret godt i minnet sitt. Så jeg føler nå at vanen hans dominerer over usikkerheten hans. Så det blir rett og slett her å være kreativ å finne nye veier å gå. For ett års tid siden, ville ikke dette vært noe lurt, men nå, når han er kommet dit han er, føler jeg det er riktig. Fordi han har blitt såpass selvsikker både blandt andre hunder og generelt i livet at vi nå har en jobb med å bryte dårlige vaner. jobbinga tar jo aldri slutt! haha. Men å faktisk ha klart å fjerne så mye usikkerhet som vi har, er jo ett kjempesteg. Uten det ahdde det jo blitt feil å skulle jobbe vekk vaner. Viktig å ta ting i riktig rekkefølge.

Fornuftige ord om hunder som biter

Denne teksten er hentet og kopiert fra Peder Z. Christiansen.
Syns det var flott skrevet!

«I disse dager hvor hunder som biter er i fokus, vil jeg bare si at først og fremst må folk akseptere at en hund er en hund. En hund er ikke en baby, den er ikke et møbel, den skjønner ikke hva du sier hvis du ikke har lært den det. En hund har rett til å si i fra som hvilket som helst annet levende individ. Tenk om vi hadde avlivd hver eneste hest som sparket etter et menneske.. Man kan ikke bare si at en hund skal aldri bite. Nei, en hund bør ikke bite etter mennesker uprovosert, men hvor mange av de 5000 tilfeller er totalt uprovoserte? Hunder som lever i dårlige leveforhold, hunder som ikke blir trent utgjør nok en stor andel. Så kommer hunder som blir feil holdt, og som ikke har ansvarlige eiere. Deretter har man desverre en rekke tilfeller som rett og slett er uflaks. De aller aller færreste hunder vil gå til angrep slik vi har sett i nyhetene nå. Og når vi som først er inne på det, skulle det forestille en kennel, det klippet på tv2 hvor den Dogo B sto? Hvis jeg forstod rett sto hundene der å ventet på avliving? Først er det et bur som står midt rommet med en stakars hund i, buret hadde ikke matte, og ingen av sidene på buret var dekket til. Den andre hunden, som forsvarer maten sin står da sammen en annen stakars hund, og de blir foret sammen. Hva slags udugelig hundepansjonat var dette? Vet du hva, jeg blir kvalm av å se på det. Også spør de om hvorfor hundene ikke»oppfører» seg? Man kan bedømme et menneske på hvordan det behandler sine dyr, det samme med et samfunn… For våre dyr har vi tatt på oss status som Gud, vi må heller spørre oss om i hvilken grad vi lykkes med det ansvaret.»

helt til slutt må jeg bare føye til at «kennelen» det refereres til er hos Falch. Hundene er nå i verdens beste hender hos ett flott og trygt hundepensjonat i Mandal der jeg kjenner eierne godt og vet de virkelig blir ivaretatt.

Å dekke over hundens problemer

Det jeg syns er så unikt med utdannelsen man får hos Turid Rugaas er det faktum at man ser på helheten av hundens liv og setter i gang tiltak i både hverdagslivet, ifht mental og fysisk helse og til slutt jobber med selve hovedproblemet der hunden viser symptomer på adferdsproblemer. Adferdsproblemer er veldig ofte sammensatt, og selvom en hund utagerer på mennesker på tur, er det ofte mye mer som skal til for å få hunden tryggere, enn å bare trene på passering av mennesker.

Veldig mange hundetrenere føler jeg jobber vekk problemet så det ikke synes for oss mennesker. Altså symtomene trenes vekk. Men om hunden som utagerer, og som tydelig er redd for mennesker vil føle at redselen er borte er en helt annen side av saken. Selvom vi lærer hunden til å ikke få lov til å være aggressiv, og utøve aggressive handlinger, vil ikke det dermed si at aggresjonen er borte, men at den fortsatt er underliggende  og kanskje kan gjøre utspring andre steder enn hunden pleier å være «agggressiv. Det er viktig å lære hunden alternativ adferd til den uønskede adferden, men jeg føler det ofte er mye mer enn det som ofte trengs.

Jeg snakket for litt siden med Turid med litt ting rundt dette å ha konsultasjoner. Og hun var veldig på dette at vi måtte ikke være så opptatt av å trene vekk det hunden sleit med. Men å finne ut hvorfor hunden gjør som den gjør, og sette i gang tiltak utifra det istedet. Og det var godt å få den påminnelsen, for det er jaggu meg enkelt å bli påvirket av litt «enkle» tiltak når det er det som regjerer innen hundeverdenen når det kommer til å fikse hundens problemer.

Jeg kan jo nevne det at de vanligste tiltakene som blir å settes i gang ved konsultasjoner jeg har hatt går i hovedsak ut på å ta fra hundene vokteransvar, få eieren til å fjerne sin oppførsel som trykker ned sin egen hund eller viser totalt feil signaler/forsterker den uønskede adferden, få hunden til å bli en større del av familien/bli sett, stressreduksjon, få hunden til veterinær! respektere og lære seg hundens signaler(gjelder både for eiere og de som omgås hunden) og til slutt kommer da evt passeringstrening, miljøtrening eller hva hunden eventuelt måtte trenge av praktisk trening. For uten å trene på det hunden ikke mestrer vil man ikke nødvendigvis komme i bokt med problemet. Men uten å både fjerne stress fra hundens liv, få den til å bli mere respektert og f.eks å få hunden fysisk frisk, så er det fullt mulig at treningen ikke vil vise noe som helst resultater, eller definitivt ikke forsvinne!

Så det er viktig når man har en hund med adferdsproblemer, at man ikke kun ser problemet, men ser på faktisk hele livet og hverdagen til hunden, for at hunden skal få sjangs til å bli en mere harmonisk hund og ikke minst for at eierne skal legge fra seg vaner som hjelper til med å opprettholde eller forsterke hunden problemer. Men dte handler ofte om uvitenhet. Heldigvis. Og uvitenhet er absolutt formbart!

Dyrelegebesøk, passeringstrening og tur!

Aktive og fine dager her i Hønefoss.
I går var det ny tilvenning til nytt dyrelgekontor.
har fått en kar anbefalt på ett kontor. Han hadde visst blitt gokjent av ett par med samme utdannelse som meg, og vi er jo litt ehm «sære», så jeg gir det kjangsen der. Dessuten har de og bred kunnskap innen forskjellige områder. Dyrlegekontoret var veldig bra konstruert ifht å ha med tellus dit, og han snuste rundt med lav haleføring, men det gikk heldigvis fint, og holdningen hans forandra seg på slutten av oppholdet. Mn akkurat det å gå på vekta og hoppe opp på bordet er bare dritgøy! haha. tellus er litt rar;) Merker hvr viktig det er å KUN gå mange runder der han undersøker o jeg ignorerer det «tsakkarlige» og skeptiske kroppspråket hans. Han stelte seg opp en lang periode for å få kos hos en dyrepleier. Og det er såklart kjempehyggelig, men jeg så tydelig at han ville ha trygghet, og fikk det der. På slike «treninger» vil jeg han skal finne trygghet hos seg selv, ikke i f.eks andre mennesker. Det er såklart med på å lage en god assosiasjon, men er viktig at han mestrer det å være på dette stedet uten å måtte være avhengig av oppmerksomhet fra meg eller andre. Og det klarte han fint!

På slutten da jeg stod og snakket endel med damen bak kassa, så la han seg bare ned han… Ingen tvil om at roligtreninga og miljøtreninga har gitt resultater i allefall..hihi. Flinke gutten. Vi fikk tilogmed to passeringer til sammen, både inne og utenfor kontoret som gikk bra. Så han var i overkant sliten da vi kom hjem. Men ble uansett en fin tur.

Vi har også en gang i måneden hundetrenertreff i Hønefoss, der vi som har gått hos Turid møtes og trener litt hund sammen. I dag hadde vi passeringstrening, noe som gikk helt supert! Tellus gikk sammen med lille Bulle, og de kom stadig nærmere hverandre, og kunne passere rett mot hverandre med bare noen meters avstand! Ingen utagering, så en kjempefin treningsøkt! Passeringstreninga går sakte men sikker fremover. Det jeg ser er at å kunne passere andre hunder i bånd sålenge det ikke er en vinkel som går rett mot oss, har avstanden minken temmelig mange meter! Dessuten er toleransen hans fo generelt å akseptere andre hunder i bånd blitt veldig mye høyere! Om vi nå f.eks skal på tur med en annen hund han ikke kjenner, klarer han å hoppe ut av bilen og gå vekk og dempe, tisse litt, før han evt hilser. Men dersom vi feks er på en lang rett strekning, og det evt kommer en hund rett mot oss på denne rette og smale veien, dette er vanskeligst av alt. Her trenger han ekstremt lang avstand for jeg evt får han ut til siden ett sted. Det er egentlig bedre om hunden kommer litt «overraskende» på, for i slike rette strekningr så  bare «lader» han opp stresset sitt veeeldig.

Men jeg er generelt kjempefornøyd med at han han er mye mere avslappa til andre hunder i bånd. Han overrasker meg faktisk stadig. Det vi i hovedsak har lagt vekt på den siste tiden har kun vært sosialisering og turer i bånd. I blant så er det ikke alltid at direkte passeringstrening alltid er det viktigste, og det ser jeg er tilfellet hos Tellus. Han har stort behov for å få positive opplevelser med andre hunder, og da spesielt i bånd og ved tilfeldige møter. Det skal og sies at han kun har hatt EN utagering på to måneder nå, kontra 1 annenhver dag. Dette hjelper og VELDIG på ifht å snu om mønster ifht utagering. Uansett, jeg Gleder meg veldig til neste trening:D

I går var jeg også på tur med Marit, Winnie og Noma. Det var en veldig hyggelig tur! Tellus satt i bilen mens vi gikk en tur. Og så gikk vi bare noen få min med Winnie og Tellus i bånd sammen så de fikk hilse. Er så gøy å se, for tellus forstår så tydelig når vi gå tur med noen, og når vi møter noen ukjente på gata. Det første han gjorde da han hoppa ut av bilen og så Winnie var og dempe, snu seg vekk og gå og tisse. Så er jo helt supert at han faktisk i det hele tatt klarer det:) Winnie syns nok Tellus var litt stor og skummel, men syns da turen gikk fint likevel!