Dempende signaler i hverdagen

Hvordan bruke dempende signaler i hverdagen?
Mange vet hva dempende signaler er, og har lært seg flere av signalene, men jeg opplever at de færreste vet hvordan vi mennesker skal respektere disse signalene og ta hensyn til de i hverdagen så vi overkjører språket til hundene våres minst mulig. Jeg har skrevet ett annet innlegg om »

Hva er dempende signaler her.

Det er ofte små ting som skal til for at hundene blir trygg på deg,fremfor å synes du er for pågående. Dette legger jeg ekstremt godt merke til i og med at jeg har en hund som er skeptisk til fremmede mennesker. Dersom folk ikke viste høflighet til Tellus, spratt han unna og turte ikke hilse.
Her er Luna og Chanel. Luna er ekstremt språksterk, og Chanel er ganske skeptisk til større hunder. Omtrent hele turen overså Luna henne totalt. Så når Chanel bjeffa snudde hun bare ryggen til å snusa ut i lufta. Hun unna ikke chanel ett eneste blikk på nesten hele turen. Det endte med at Chanel turte gradvis å komme nærmere og nærmere for å undersøke Luna bakfra.

Jeg har ved ett par anledninger vært borti hunder som har bitt mennesker. Dette tyder på stor usikkerhet ovenfor mennesker. For å ikke bli bitt her, er det ekstremt viktig å vite hvordan man omgås slike hunder. Og dette er også viktig ovenfor hunder som ikke er like usikkre. De setter like stor pris på det som usikkre hunder, forskjellen er bare at de sier ifra med knurring/evt bitt, det gjør ikke en tryggere hund. Den vil bare dempe.

Disse reglene har jeg fulgt i møter med hunder som har bitt og som har store problemer med fremmede:
– Hunden får være løs, med mulighet til å dempe så mye den vil, gå i bue, nærme seg meg når den føle for det trekke seg unna osv.
– Jeg sørger for å ha minst mulig av fremsiden av kroppen min vondt mot hunden. Jeg har alts mest ryggen til hunden.
– Jeg er veldig rolig i bevegelsene mine, kan gjerne fryse posisjonen min dersom jeg merker det er uro på gang.
– Ingen klapping
– Hunden får undersøke meg dersom den tør å komme bort, i såfall står jeg da med hendene ned, og er helt passiv
– Jeg passer på å vike med blikket mitt, å stirre på en redd hund er ikke akkurat så lurt.
– Jeg prøver ikke på noe som helst vis å ta kontakt med hunden, jeg lokker ikke på den, jeg gir den ikke godbit, jeg bare overser hunden totalt, og det aller beste er å drive med andre ting.

Dersom jeg møter en hund som bare er skeptisk er disse tiltakene greie:
– Lar hunden komme bort på eget initiativ
– skal jeg på noe vis bort til hunden, går jeg alltid i stor bue samtidig som jeg viker med blikket og har hodet snudd til siden
– jeg klapper ikke på hodet eller på ryggen, men klør enten på rompa eller på brystet. Jeg passer også på her å ha siden min til hunden, og blikket vekk fra hundens ansikt.
– Ingen brå bevegelser, jeg opptrer rolig og behersket.

Såh, hovedregler man ALLTID bør passe på i fht fremmede hunder:
– Gå i bue
– Snu siden til, evt ryggen
– Unngå å stirre på hunden eller se den direkte inn i øynene
– Unngå å bøye deg over hunden
– Unngå å klappe på hode/midt på ryggen

Hver gang jeg omgås hunder jeg ikke kjenner så veldig passer jeg på å være observant i fht signalene de sender. Dersom jeg f.eks går mot en hund, og den demper kraftig, jo da går jeg i større bue, snur mere av  fremsiden av kroppen min vekk, senker farten, begynner gjerne å fikle med andre ting, før jeg nærmer meg igjen.

Det handler om at vi skal respondere når hundene viser oss dempende signaler. Det holder ikke å vite hva dempende signaler betyr alltid, vi må respondere på de også.  Selvom vi er med trygge og stabile hunder, så i ren respekt, så hører vi på det de sier ved å respondere tilbake. Ved at vi gjør dette vil hundene lære seg til å stole enda mere på oss mennesker, og de får bekreftelse på at språket deres blir ivaretatt, og de vil dermed ha mye mindre behov på ett generelt plan for å vise oss avstandsøkende signaler som bjeffing, knurring og bitt.

Tenkte jeg skulle vise noe eksempler fra hverdagen der man kan være obs på å håndtere hunden høflig-
Ta på sele:

Luna er temmelig tydeli i sin tale. Mamma lener seg her godt over Luna. Jeg vil si at omtrent alle hunder reagerer med demping når vi lener oss over dem. Hva gjør vi med det? Jo, vi prøver å bevisst ikke lene oss unødvendig over dem. Først kommer det gjesping fra Luna, før hun vender hele kroppen og til slutt prøver å gå vekk fra mamma. Luna er ekstremt var på dette. Og grunnen til at dette lyset gikk opp for meg var fordi jeg alltid sleit sånn med å få Luna til å stå stille når vi skulle ta på sele. Da jeg fikk beskjeden om å ikke lene meg over henne, og å stille meg itt mere høflig opp når vi gjorde dette, så stod hun for første gang helt stille mens vi tok på selen!

På disse bildene her lener jeg meg ikke over Luna. Jeg setter meg ned på huk, med blikket vekk fra henne og med siden til. Hun gav meg ingen tegn til gjesping, og på bildene ser jeg at hun heller ikke har behovet for å snu hodet til siden. Og ikke minst, hun stod helt stille. Det er ingen triksing og miksing med bildene her.

Innkalling: Når du roper på hunden din. Og dersom hunden gang på gang setter nesa si ekstra godt i bakken og virker som den er dævhørt, demper den deg antageligvis. Enten fordi den har fått kjeft fordi den ikke kommer etter man har ropt å¨hunden, fordi man er strng i stemmen eller fordi man er stressa eller veldig anspent idet man kaller på den. Og joda, ofte vil den bare ikke komme, men veldig mange ganger handler dette om demping. I slike situasjoner som innkalling er det ofte at de også bruker sakte gange, og at de begynner å fikle med noe helt annet(omdirigert adferd. Så når du kaller på hunden din, vær alltid blid og positiv hvis ikke kan det hende den gjør ALT annet enn å høre på deg iallefall! Og det er faktisk eiers skyld(med mindre man har en sykt dårlig innkalling da, og kanskje burde trene litt mer:p).

Ofte står vi også foroverbøyd og stirrer rett på hunden og forventer den skal komme. Dropp å len dere forover, og stå heller med siden til fremparten av hunden når den kommer. Gå heller ikke mot hunden, men beveg deg noen skritt vekk fra hunden, og den vil antageligvis komme til deg. Dette er mye mere høflig.

Hunder i generell trening: Jeg ser titt og ofte hunder som trenes i forskjellige sporter, spesielt lydighet som demper mye. En klassisk feil vi mennesker gjør er at når hundene ikke viser like stor interesse, snuser litt i bakken og prøver å finne på andre ting, kontra å være fokusert på oss eiere og gjøre det vi trener på, så skal vi på død og liv ha de konsentrert igjen med en gang. Mange vil også kjefte på og korrigere hundene sine for dette. Grunnen til at hundene gjør disse tingene er jo fordi den er sliten! Den trenger ett pusterom, eller vi er for voldsomme i kravene vi gir den og hunden føler ekstremt press eller vi har ett kroppspråk som hunden ikke synes er noe særlig. Fri ved fot f.eks er en klassisk øvelse der mange(ikludert meg selv) er grunnen til at øvelsen ikke blir bra nok. Rett og slett fordi vi har en lei tendens til å vri kroppen våres mot hundene, gjerne lene oss litt over dem og stirre intenst. Her er det viselv som er kilden til at vi pusher hundene VEKK fra oss. Ifht måten vi belønner hundene på, oppstår også ofte demping. Særlig hvis man har små hunder, har vi en lei tendens til å lene oss veeeldig over dem. Men det er fullt mulig å være obs på sin egen kropp og belønne på en annerledes og mere høflig måte.

Generelle regler man bør følge: Dersom du opplever at en hund demper mye, responder med å snu ryggen til. Er noen hunder skeptisk eller bjeffer mot deg snu ryggen til. Ikke press den på noe vis. Og generelt bare vik unna med blikket ditt, og snu hoden litt til siden. Dette er ofte mer enn nok for å få hunden til å bli mere konfortabel. Og møter du en hund som er skeptisk til folk og vil ha kontakt? det beste du gjør er å late som du ikke ser hunden. Ha litt tålmodighet og hunden vil antageligvis komme til deg istedet.

Dokumentasjon gjennom bilder: Der dempingen synes best mulig, er dersom du tar seriebilder av gitte situasjoner. Somregel så ser jeg ikke at min egen hund, eller andres hunder demper i visse situasjoner. Men tar jeg bilder får jeg ALLTID med noen form for demping. Prøv selv. Bare ta bilder av en hund som hilser på en fremmed. Hold knappen inne til møtet er over og studer bildene. Antageligvis får du mye mere dempende signaler, usikkre blikk og tegn på ukonfortabelhet enn du ville tro. Ta også gjerne bilder av møter med andre hunder, når man løfter opp en hund, klapper hunder på hodet, gjør bråe bevegelser foran hunden, løper/sykler e.l. mot hunden o.l.

Jeg har selv tatt flere bilder der hunder demper eierne sine. Dette er ofte i klemmesituasjoner, der de skal nusse hunden i ansiktet eller ved at de lener seg over. Og de fleste hunder godtar jo dette. Jeg klemmer min egen hund også, men man skal være forsiktig med dette på fremmede hunder. Bildene under er tatt der det er hundenes eiere som fremkaller dempinga.( Ps. Flere av bildene jeg har tatt er situasjoner der jeg har bedt eierne om å fremkalle demping. )Hvordan tror dere da hundene reagerer når fremmede folk gjør disse tingene? Og dette er ting folk gjør ubevisst HELE tiden med hunder de hilser på. Og opptrer vislikt ovenfor hunder som er usikkre, plasserer de med både barn og mennesker som har ufutsigbare bevegelser og overkjører de helt, så er det ikke rart at hunder en mørk dag biter. De har prøvd å snakke til oss, men vi hører jaggu meg ikke!

Det er ingen superduper kriiiise om man har en hund som demper deg i ny og ne. Eller møter hunder som demper deg. Dette er helt naturlig. Men demping er tross alt ett tegn på at noe virker litt voldsomt eller stressende, at man er litt for nærgående eller andre ting som gjør at hunden har behov for å signalisere » fred og ro». Bare det synes jeg er mer enn nok til å gjøre små tiltak ihverdagen slik at hunden til enhver tid slipper å føle dette behovet for å ordne opp. Og føler en hund til stadighet at den blir overkjørt ifht til disse signalene her, så vil du få en hund som etterhvert vil si i fra på andre «hardere» måter. Så for å forebygge slike episoder, må vi rett og slett blir flinkere til å tolke og handle etter hundenes signaler.

Desto mer du respekterer en hunds språk og dempende signaler, desto mer vil hunden stole på deg. Og i mine øyne en ekstremt god grunn til å respondere riktig på hundenes demping. Hos usikre hunder kan hvordan du responderer på deres språk være avgjørende for om den faktisk vil føle behov for å knurre til deg, evt bite, eller om den faktisk vil føle tillitt til deg.