Innkallingstips

Alle hunder bør få muligheten til å utfolde seg fritt i naturen og bruke kroppen sin. For å kunne gi hundene denne friheten ligger det ett stort ansvar hos oss hundeeiere for å lære hunden god innkalling. Her får du noen tips for å forbedre din innkalling!

Mye av hemligheten bak en god innkalling ligger i verdifull belønning, god timing på når man roper og systematisk trening på forstyrrelser. Det vil også være raseforskjeller som vil avgjøre hvor hardt du må trene for å få hunden din til å komme når du roper. En jakthund har ofte større radius og andre interesser på tur enn en labrador. Det er viktig å kunne litt om sin rase og deres formål for å kunne trene på forstyrrelser som er verdifulle for akkurat din hund.

 innkalling1
Lær hunden å følge med deg
Allerede når du får valpen bør du la den være mye løs. En valp vil så godt som alltid følge etter deg i frykt for å bli forlatt. Det er viktig å benytte seg av dette. En hund som aldri får være løs, vil ha økt trang til å stikke av så fort den får av seg båndet. Når du er på tur med hunden eller valpen din, kan du skifte retningene du går i, for å få den til å følge med deg. Da vil den lære seg til at du faktisk i blant endrer retning. Den må følge med deg for å ikke bli alene.

Gjem deg
Når du ser at hunden din surrer i sin egen verden, kan du gjemme deg bak en busk. Da vil hunden våkne når den innser at du ikke er der, og den vil sannsynligvis følge litt bedre med neste gang. Dette bør ikke gjøres i like stor grad med valper. Da flere valper kan få panikk av å ikke finne eieren sin.

En hund som demper
Dersom du har en hund som ikke kommer løpende men kommer veldig sakte mot deg, snuser og alltid må tisse litt før den først kommer, så kan det hende den prøver å dempe deg. Enten fordi den har fått kjeft før når den har kommet etter at du har ropt på den, eller at du er irritert i stemmen. Det kan og hende kroppsholdningen din er altfor mye vendt mot hunden enn hva den synes er komfortabelt. Vend gjerne siden til hunden etter du har ropt på hunden din, og gå heller bakover fremfor å gå mot hunden.

Utstyr:
– Langline
– Gode godbiter/leker
– En hjelper

Innlæring
– Si «kom» (eller hundens navn+kom, fløyte- eller plystresignal) når hunden er helt inntil deg. Belønn umiddelbart.
– Rop «kom» når hunden er en meter unna deg (og ikke er opptatt med andre ting).
– Rop «kom» når hunden er 3 meter unna deg
– Øk gradvis hvor mange meter du går vekk fra hunden før du roper
– Få en medhjelper til å holde hunden din igjen. Gå noen meter unna. Når hunden har fullt fokus på deg, slipper hjelperen båndet, og du roper «kom». Dette kan og brukes på de overnevnte trinnene om man ønsker det. Dette vil gi en rask innkomst mot eier.
– Generaliser innkallingsordet ved å gjenta grunnleggende prosedyrer for innlæring av ordet i forskjellige rolige miljøer (f.eks på en parkeringsplass, i skogen etc).

Bruk innkallingsordet med omhu
Bruk kun innkallingssignalet når du vet at hunden kommer inn til deg. Er du usikker, rop heller noe annet for å få hundens oppmerksomhet. Innkallingssignalet bør «helliggjøres» i innlæringen og kun brukes når du vet at sannsynligheten er stor for at hunden hører. Dersom du er nøye med dette i innlæringen, vil du få en betydelig mer solid innkalling. Dersom hunden til stadighet lærer seg å ikke høre med en gang du roper, vil innkallingsordet etterhvert bety at «jeg kommer når det passer meg» for hunden. Hvis hunden ikke responderer på signalet ditt, har du gått for fort frem eller har for mye forstyrrelser rundt, gå tilbake noen skritt i treningen.

Viktig å huske på
Innkalling er noe av det viktigste du lærer hunden din, og bør derfor belønnes med det aller beste av det beste hunden liker.
 Det er og viktig å trene systematisk. Ikke rop på hunden i tide og utide. Legg opp ett miljø og lag en treningssetting for din hund med passelige forstyrrelser du vet den vil mestre. Gradvis for å utfordre og utvikle hunden legger du på mer og mer forstyrrelser.innkalling3



Ikke vær klovn
Det er greit å bli lykkelig og rose tydelig for å belønne hunden når den kommer. Det er derimot ikke lurt å bli klovn, riste med godbitposen og gjøre seg morsom for at hunden skal komme til deg. Hunden skal komme fordi dere har lært den at «kom» betyr kom. Den skal ikke bli avhengig av risting i godbitposen, at du hopper opp og ned, hoier og gjør deg morsom for å å snu seg mot deg.

Systematiske forstyrrelser
Ha med deg en hjelper med godbiter. Medhjelperen skal ha godbiter i hånda som skal friste hunden. Hunden må jevnlig få en godbit fra hjelperen, hvis ikke vil hjelperen miste verdien sin. Målet er at eier skal kalle hunden sin inn fra en person som frister med godbit. For oversosiale hunder kan kos være stor nok forstyrrelse. De første gangene er det viktig at medhjelperen gjør det enklest mulig for hunden, med å være mild i sine fristelser.innkalling2



Slik gjør du
– Ha 4-5 meter mellom deg og medhjelperen.
– Slipp hunden bort til medhjelperen som sitter på huk, la hunden snuse på godbitene før du kaller på hunden en gang
– Belønn hunden dersom den kommer innen 5 sekunder
– Dersom hunden ikke hører, avbryter dere øvelsen, tar hunden rolig i bånd, minker fristelsene ved at medhjelper bare står passiv oppreist, venter litt lenger tid før dere kaller inn hunden og prøver igjen.
– Fortsett denne treningen, med medhjelper sittende på huk med godbiter i hånda frem til hunden responderer nesten umiddelbart når du roper.
– Øk fristelsene ved at medhjelperen gradvis frister hunden mer og mer, med både med bevegelse, kosesnakk og tydelig fristelse.
– Varier mellom å kalle på hunden både før den når frem, og når den er helt borte ved medhjelperen.

Enda flere fristelser
Fremgangsmåten over kan brukes med andre fristelser som å friste hunden med en leke, en annen hund, ball eller lignende. Det er viktig at man ikke frister hunden for mye. Å få løpe bort til en annen hund, få tak i en fotball eller hoppe på mennesker etter å ha blitt ropt på av eier, vil bli en enorm belønning for hunden. Derfor er det lurt å sette på hunden langline når dere trener på vanskelige forstyrrelser. Da vil den ikke få mulighet til å belønne seg selv ved å ikke høre på deg. Start med relativt god avstand til de vanskelige forstyrrelsene (enten det er mennesker, hunder, sauer e.l.). Så god avstand at hunden din klarer å lystre på innkallingssignalet. Mink gradvis avstanden mellom dere og fristelsene.innkalling4

Vær kreativ
Hvis du er flink med timingen din, altså kun kaller på hunden når du nesten vet helt sikkert at den vil komme, og er kreativ ved å legge opp kontrollerte forstyrrelser vil du få en hund som vil få en utrolig god innkalling. Det vil gi deg og hunden din utrolig mye frihet i hverdagen. Tenk nøye gjennom hva som frister hunden din, og tren rundt dette. Enten det er snakk om andre hunder, bærplukkere, barn, kuer, joggere eller lignende.

Når hunden begynner å komme på innkallingssignalet er det viktig å huske på dette:
– Å komme til deg skal alltid være hyggelig, det øker hundens motivasjon for å komme når du roper.
– Dersom du ser at hunden din ikke kommer til å komme til deg, unngå å kalle på den, men stå heller å vent eller gå motsatt vei, og kall når den har mer fokus på deg.
– Rop gjerne på hunden 2-5 ganger i løpet av en tur, så den ikke forbinder innkallingssignalet med å bli tatt i bånd.
– Det er viktig å opprettholde belønningen ved innkalling, dersom du er på tur og ikke har med godbiter, og kaller på hunden fra en vanskelig situasjon, så bruk deg selv som belønning.innkalling

Reklamer

Hundemassasje – mer enn bare pjuskekos

I helgen var det nok en langhelg hos Nordisk hundemassasjeskole på Nes. VK2 bestod blant annet av
– Teoretisk 3 timers prøve
– Bindevevsmassasje
– Avansert ledd og ligamentlære av skulder, albue, framkne og tærne.
– Utspring, feste og funksjoner av de dypere musklene i hundens nakke/hals, skulderparti og frambein, samt palpering av disse musklene.
– Dybde massasjebehandling av hvert enkelt muskel.
– Mønstring av hund.
_M7A8629-Edit_web
Jeg blir stadig overrasket over hvor bra massasje faktisk er. Og ikke minst viktig for å opprettholde en god helse på hunden. Jeg ser det nå på Tellus. Han har hele livet vært av og på med bakparten sin. Han har med jevne mellomrom måttet knekke opp blant annet bekkenet sitt. Siden jeg startet å massere han selv, og i tillegg har gått til massasje hos Carmen, har vi ikke knukket en eneste gang. Og jeg har nå innsett hvor viktig det er å ikke bare knekke opp, men jobbe på flere plan med hundens kropp for å få ultimat helse. Og syns det er litt synd at ikke flere anbefaler annen behandling ved siden av kiropraktikk, i og med det er så utrolig viktig for at hundene faktisk skal bli helt friske.

For å si det på Therese-språk: Sålenge muskelspenningene rundt f.eks hans bekken ikke ble jobbet med, ville disse «dra» bekkenet ut av posisjon igjen etter en liten tid, og han hadde da vært avhengig av knekking. Men istedte for å knekke og knekke, bruker jeg nå heller massasje. Og forrige massasjetime sa Carmen at dette ikke lenger var ett problem som lenger måtte fikses og rettes opp, men massasjen fremover nå ville bare være for å opprettholde. Og det er jo superflott, for dette er noe jeg i stor grad kan få til selv.
_M7A8659_web
Sliten skolehund!
I tillegg til massasjen har kurset hos Carmen inspirert meg til å se hvor viktig det er å gi hundene riktig type mosjon. Jeg har fokus på å prøve å gå minst en tur om dagen i ulent terreng utenfor løypene i skogen. Vi må begge både klatre litt, og balansere litt i terrenget for å komme oss frem. Vi bruker da kjernemuskulaturen i større grad, som igjen hjelper til å stabilisere kroppen. Desto bedre kroppskontroll hundene har, desto mindre er sjangsen for unødige skader. Vi har og gått mye i fjellet, både lengre og kortere turer. Og vi går generelt lengre turer i hverdagen. Jeg har og hatt litt fokus på å gå i oppoverbakker for å styrke bakparten hans.
_M7A8625-Edit_web
Zeppelin tar en liten hvil!

Tellus har nå blitt veldig mye bedre fysisk form enn han har vært på lenge. Han virker lett og ledig i kroppen, smiler ekstra mye på tur og viser en enda større glede ved å være i skogen nå enn før. Han har alltid hatt fiskebollemuskler, noe han fortsatt har, men jeg syns de er mere markert og han virker sterkere. Han virker generelt mye friskere fysisk! Etter mye frustrasjon over lengre tid hvor jeg visste at noe var galt med han (han var mye slapp og sliten), føler jeg nå at vi endelig har fått kontroll på det fysiske hos han. Han har og startet på Thyroxintabletter mot lavt stoffskifte, og i tillegg til jevnlig massasje og mere bevisst trening har dette virkelig gjort susen. Og alt dette er takket være råd og inspirasjon fra Carmen, så jeg er veldig takknemmelig!
1235281_10152322987697222_835565350_n
En veldig vakker, smilende og glad gutt 🙂

Jeg har tidligere vært veldig kresen på hvem som får lov til å behandle Luna. Og jeg kommer nå til å både behandle hun selv, og i tillegg kjøre laser og massasje på henne hos Carmen. Det skal bli spennende å se effekten av dette. Selv etter mye jobbing i bakparten hennes, var det fortsatt elendig sirkulasjon i området som ble jobbet med. Noe som tyder på at hun er ekstremt stram i vevet, og virkelig trengs å jobbes med for å bli mykere i kroppen.

Jeg har liksom aldri tenkt på at dette med massasje er så viktig som det er. Både for kroppens sirkulasjon, utrensing av avfallsstoffer, for bevegelsesfriheten og mye mer. Men jeg er uendelig takknemmelig og glad for at jeg har fått øynene opp for hvor viktig det er for hundens helhetlige helse. Ikke bare for velværets del, men for at kroppen skal fungere optilmalt. Og med Luna sin skrante kropp, som generelt sliter mye med dårlig sirkulasjon og at kroppen «hoper seg opp», vet jeg dette vil bli veldig bra for henne! Det betyr vanvittig mye for meg å vite at jeg kan hjelpe mine egne hunder til å få det bedre, og ikke minst bli friskere. Jeg har følt meg veldig maktesløs spesielt ifht Luna, så jeg håper virkelig dette kan hjelpe henne i større eller mindre grad._M7A8597-Edit_web
Lille søte Arja 4 måneder. Hun var med som dempohund for første gang. Hun er usedvanlig sjarmerende og søt ❤ smelt.

Utifra helgens lærdom blir bare fascinasjonen for massasje enda større. Jeg klarer ikke å forklare alt hvorfor, men har som mål å kunne sette ord på det i slutten av min utdannelse! Men flere av elevene fortalte om hvordan hundene som fikk massasje fikk økt ytelsesevne i f.eks konkurranser. Mange agilityhunder har f.eks hindre de jevnlig både rev og mislyktes på, men fungerer nå optimalt pga massasjen. Eiere har sakt at hundene etter behandling aldri før har fungert så bra både på trening og i konkurranser. Det forteller jo hvor viktig dette er og hvor mye bra det gjør for hundekroppen.

Man ser jo og tydelig hvor avslappende og stressreduserende dette virker på hundene. Ved å jobbe med så mange stressa og angstfulle hunder som jeg gjør, vet jeg det vil kunne føles godt å kunne bidra med noe enda mer enn bare ett treningsopplegg for å bygge hundene opp. I og med at fysisk og mental helse går så veldig hånd i hånd.

Etter all den interessante lærdommen i helga, blir jeg og fascinert hvor mye som bor inni en kropp. Bare den følelsen av å lokalisere en spesifikk muskel, kjenne på denne, og vite at ved den og den skaden, vil den og den muskelen ofte bli påvirket. Og deretter kunne lokalisere og vite eksakt hvilke muskler man kan arbeide med for å bedre hundenes helse er jo bare amazing. Man jobber jo i hovedsak utifra hva man kjenner og hvor. Men slikt pirkearbeid er jo bare gull verdt! En ting er å kjenne over alle hundens muskler. Men det var en helt annen følelse å finne en enkelt muskel og bli «kjent med» den. Ja, jeg syns det var temmelig kult! *nerd*
_M7A8704-Edit_web_M7A8711-Edit_web
Utspring og feste av musklene

Vi hadde og repetisjon av full massasje og stretching der Carmen behandlet Genie. Det er helt utrolig hva de hendene hennes får til altså! Det høres kanskje rart ut, men jeg gikk neste inn i en transe bare ved å se hun behandle denne hunden. Det så så utrolig enkelt ut, og hadde en fantastisk flyt. Hendene liksom bare svevde gjennom Genie. Danset helt feilfritt og flytende gjennom hele hundekroppen! Det var temmelig stilig! Utrolig fascinerende å se folk som gjør ett så godt håndtverk!
_M7A8663-Edit_web
Genie

Jeg gleder meg masse mer til fortsettelsen. Selvom kropp og huet får kjørt seg. Og jeg blir utfordret på veldig mange plan jeg har slitt med i mange år, noe som gjør utdannelsen til mer enn bare en faglig utdannelse. Med en fantastisk dyktig og oppegående lærer, og en fantastisk flott gjeng elever som støtter opp, hjelper til og «venter» på en, så kan det jo ikke bli bedre. 🙂
_M7A8683-Edit_web

Hundemassasjekurs og bilderas!

I helga som var drog Tellus og jeg til Nes i Hedmark for å være med på grunnkurs i hundemassasje. Jeg har veldig lenge ønsket å få ett bedre helhetlig bilde av hundens helse, og har følt at en god del på hundens fysiske helse har manglet i kunnskapsbasen min. Jeg ser det når jeg har konsultasjoner med andre hunder, hvor viktig det er å tenke helhetlig. Også å kunne kjenne over hunden, studere dens bevegelser og kunne se litt tydeligere om den har noen fysiske plager. Og da evt kunne henvise den til dyrlege, kiropraktor eller evt massasje. Og ikke minst er det kjempenyttig ifht egne hunder. Vi har jo mye med hunder med høyt stressnivå å gjøre. Flere med traumer og langvarige problemer. Så om de ikke har låsninger, sykdommer e.l., er sjangsen veldig stor for at det er mye muskelspenninger som bør jobbes med, for å få hunden mere avslappet. Ett veldig verdifult verktøy.

_M7A0670
kursstedet

Det finnes i hovedsak to steder å utdanne seg innen hundemassasje. Både hos Axelssons og hos Nordisk hundemassasjeskole(som jeg går hos). Grunnen til at jeg valgte sistnevnte var rett og slett fordi jeg så hvor mye mere omfattende NHMS var både i form av antall kurstimer og ifht hva vi skulle gjennomgå av fagstoff. Utdannelsen starter med Grunnkurs på 3 dager, deretter er det VK1-VK6 med 4 skoledager pr samling. Så ganske omfattende.945917_578574868854528_159130323_n

Kurset består generelt av mye info om ting jeg syns er fryktelig vanskelig å få inn. Cellelære, hundens anatomi,hvordan muskler og skjelett er bygd opp og henger sammen, osv. Så jeg gruer meg litt til hvordan jeg jeg både forstå og få tillært meg all den kunnskapen. Men motivasjonen min for å få dette til, fordi jeg ser på det som så himla nyttig å kunne, overveier det meste.
954826_10151989029042222_587103860_n
Tellus og hans nye vakre venninde;)

Etter første kurshelg fikk jeg i grunn bare enda mere motviasjon til å fortsette og å gå alle delkursene(man kan velge å kun gå en eller flere, men får da ikke tittelen autorisert hundemassør). Rett og slett fordi jeg så enda sterkere verdien av å kunne alt vi skal gjennom for å bestå eksamen. Jeg føler jeg begynner å kunne såpass mye om hund, at jeg og kan ganske lett sortere ut dyktige og mindre dyktige innen sitt fag. Og jeg kan trygt si at Carmen, som eier og er lærer på skolen, er utrolig dyktig! Veldig fascinerende å både se og høre på folk som virkelig kan faget sitt! Så jeg angra ikke ett sekund på at jeg valgte akkurat denne skolen.

Helgen var slitsom, men veldig hyggelig. Og ikke minst har jeg en så eksemplarisk hund at jeg i grunn ikke har ord! Men det fortjener i grunn ett eget blogginnlegg.  Men Tellus fikk seg flere nye venner og oppførte seg som en drøm!_M7A0981_1
Gladgutten min i full fart ned mot vannet for å ta seg ett bad i Mjøsa:)

PM7A0690
Utsikt fra hagen der vi bodde
PM7A0746n-2
Vi bodde på ett NYDELIG sted med enorm hage med syrinbusker, blomster, grønt gress og en alle ned til Mjøsa med epletrær. Jeg har faktisk bestemt meg for å ta en ferietur dit med ett vennepar og Luna i løpet av sommeren. Det var bare helt herlig der! Så Tellus og jeg gikk turer med de andre hundene, han tasset løs i hagen, tok morgenbad og rett og slett nøt tilværelsen! Det er så himla vakkert i Norge!!
_M7A0991PM7A0688PM7A0710
Da vi masserte egne hunder, og jeg skulle massere Tellus bak på rompa, så la han seg ganske tydelig ned på bakken. Jeg har lenge mistenkt at det er noe som plager han, tiltross for at han har fått både kiropraktikk og akupunktur, så føler jeg at ting stadig kommer tilbake. Det er alltid «ett eller annet». Så jeg har i det siste bestemt meg for å utrede han ordentlig pga dette. Dag nr 2 så skulle vi og massere egne hunder. Tellus lå på bordet og nøt det hele. Fremtil da jeg kom til bakparten hans igjen. Da la han seg ned akkurat slik som dagen før. Så det var ganske åpenbart at noe var vondt der.
_M7A0963_1-2PM7A0726PM7A0729
Carmen kom da og kjente på han. Hun sa at bekkenet hans var skjevt, og at det satt masse muskelspenninger i det området.  Hun kunne og se det da han beveget seg. Og jeg er ikke overrasket! Bare ufattelig lykkelig for at hun fant dette. For da har jeg noe spesifikt å få behandlet. Så hun gav Tellus en litt kjapp massasje. Det var rett og slett nydelig å se hun holde på med han. Jeg vil påstå å si at det hun gjorde var bare råfint håndtverk! Har liksom aldri sett på massasje som det før. Så hun anbefalte å  først få massert opp spenneningene, før han skulle få behandling hos kiropraktor for å få knekke opp.
_M7A0936
Vi skal da til massasje neste uke, så blir spennende å se hvordan det går, og om jeg merker noen forandring på formen hans etter noen behandlinger. Han hverken halter eller virker misfornøyd. Men han blir unaturlig sliten fysisk ved lengre turer(og forsåvidt korte). Så vi krysser fingrene for at det løsner! Nå blir det bare å bruke sommeren til å få massert flere hunder, og ikke minst å få brukt god tid på å gå gjennom alt det teoretiske! Gleder meg til neste kurs 🙂

Bilderas av gladjenta mi

Jeg har titusen bilder jeg ikke har delt her. Men jeg får vel slå til med ett lite bildeinnlegg av den teiteste, mest lekne og søteste jenta jeg vet om ❤ Altså. hvordan det er mulig å være så himla glad. hele tiden, forstår jeg ikke. Gi denne dama en ball og hun klikker helt. det er jo SÅ gøy. men hun trenger ikke å bli kasta til, neida. Å leke klarer hun fint selv. Åh, som jeg elsker dette vesnet her!
_M7A3731_M7A3732 _M7A3778_M7A3789_M7A3804_M7A3826_M7A3727_M7A3894 _M7A3897 _M7A3976  SOm det synes på bildene, så hadde vi en veldig fin tur. Som ble avsluttet med en liten matpause ute på isen 🙂 Matpakken skulle såklart deles!PM7A3957 PM7A3967-2
_M7A3999

Foto: Drammen brukshundklubb

For en liten tid tilbake så var jeg så heldig å bli invitert til Drammen brukshundklubb for å ta bilder. Det var en kjempehyggelig og fin gjeng som møtte opp. Herregud så heldig jeg er som får treffe så mange fantastiske hunder og deres eiere:)


er de ikke fiiine? 😀


Og sist men ikke minst ❤ (eller jo han var vel hvertfall yngst;)

Foto: Hunder i åkeren:)

Jeg har sånn ca tusenvis av bilder som ikke er lagt ut. Ett sted får jeg begynne. Nemlig bilder fra åkern baki her av mine fine små engler:)


Luna er seriøst den mest barnslige og gladeste jenta jeg vet om. Når hun er på topp er det kun lek som står på timeplanen hennes. hun bare ELSKER å leke. Og jeg bare elsker at livsgleden hennes er så enorm som den er<3

Beste voffsene mine<3

Vakre jenta mi<3

Oppdateringer på Tellus – NESTEN voksen gutt:p

Det er liksom flere og flere brikker som faller på plass i tellus sitt liv. I mitt og forøvrig. vi lever jo forøvrig sammen.jaja:p Uansett. I veldig mange tilfeller nå føler jeg at jeg har en fullstendig normal hund. Og jeg har funnet ut av det at jeg ikke lenger gidder å nevne ting for folk som ikke kjenner han eller meg om hvordan han kan være og evt har vært for å få forståelse for hvordan Tellus funker. Årsaken til det er rett og slett fordi de tingene han fortsatt sliter litt mer er ting virkelig INGEN forstår med mindre de har hatt en slik hund selv. Og i og med han nå er såpass velfungerende og oppegående, og egentlig eksemplarisk som han nå er, så blir det bare dobbelt så vanskelig for folk å forstå at denne gutten har vært og iblant er litt spesiell.

Men vi har jo vært litt på ferie etc. Og jeg har jobbet litt rundtomkring der han har måttet være med i flere dager i strekk med mye mas og kjas. Og i de settingene har jeg merket at det har blitt ALTFOR mye for han. Og det er her forskjellen ligger. På det nivået vi har i våres vanlige hverdag så fungerer han ypperlig. Fordi han er trent opp til det. Og fordi han fungerer ypperlig opptil ett visst nivå. Men overstiger man dette nivået brytes både selvtillitten, stressmestringen og all lærdom han egentlig kan sammen. Og det er her hovedforskjellen på en «normal» hund og Tellus ligger føler jeg. Når man overstiger det nivået. Både det at nivået hans ikke kan strekkes så langt. Og det at konsekvensene av det blir så negative. Og på vanlige hunder vises ikke dette like godt. Man kan gjerne få en overtrøtt eller generelt bare sliten hund, men somregel tåler de hard påkjennning sålenge de får hvile ut. Men for tellus etter altfor store påkjenninger kan han faktisk trenge alt fra 4-10 dager med ekstremt rolige dager. For hvis han ikke lander får jeg virkelig en «problemhund» igjen. Som både blir engstelig, stressa, overreagerer og definitivt ikke hører eller «kan» noenting. Det er rett og slett som å skru av og på en bryter. Natt og dag.

For når han funker er han virkelig en drømmehund. Vi koser oss veldig om dagen. Jeg har nå begynt å prøve å ta med han jevnlig på turer og ting der han pushes litt mere både fysisk og psykisk for å prøve å utvide hvor mye han tåler av stimuli uten å falle ned i «gropa» slik jeg beskriver over. Vi har jo siden vi flyttet gått skogsturer løs veldig ofte. Og gått lenger turer enn han er vant til. Det blir gjerne sånn når du har en utagerende hund og det er folk og hunder OVERALT så går man ikke så mye tur.. Men NÅ derimot. Kan vi gå alene mange steder, og dermed utnyttes det såklart! så han har uten tvil fått bedre kondis og er i god form. Eller. Kunne vært veldig mye bedre men ifht hvordan den har vært. Så vi ahr på en måte gjemt bort miljøtrening og slike ting litt, rett og slett fordi det har vært så deilig å føle seg avslappa på tur! Altså vi har ikke bare gått tur i skogen de siste 3 månedene:p langt ifra, men vi har heller ikke hatt faste miljøtreningsturer 5 ganger i uka slik vi hadde før! hehe. Men nå føler jeg vi er klare for litt mere action og utfordringer begge to.

Vi har også nå fast begynt å gå to forskjellige runder der vi blir tvunget til at det skjer litt mere på tur rundt oss. både av biler, møter på folk og generelt mere stimuli enn man finner alene i skogen. Det er jo ikke direkte miljøtrening, men likevel er det på en måte det for Tellus, fordi det stimulerer hjernen hans mere enn ved å gå disse turene  når vi gjemmer oss i skogen. Men likevel er det veldig «enkel» stimuli, pluss litt lenger å gå fysisk,  så planen er å gjøre dette egentlig hver dag i tillegg til andre aktiviteter, og se hvordan det går.

Nå de siste kveldene har jeg blandt annet tatt med meg Tellus og gått ned til nærmeste bensinstasjon og kjøpt is! Jeg ber han bare pent vente utenfor(jeg ser han hele veien ogjeg ser og om det kommer noen) og så får han såklart belønning når jeg kommer ut igjen. Så nå harvi herved fått oss ny favoritthobby(eller jeg), nemlig å gå kveldstur til bensinstasjonen for å kjøpe is med Tellus.  Grunnen til at dette føles så bra er fordi han får være med på sånne ting som andre får delta på! Og jeg føler jeg har en fullstendig normal hund når jeg kan gjøre slike ting med han. På disse turene risikerer jeg å møte på andre hunder, men skrekken min for det er liksom ikke der i samme skala som før. For nå får vi så sjeldent utageringer at jeg føler at gleden og mestringen både han og jeg får ved å kunne gjøre slikt, veier mye mere opp, selvom vi evt får en nedtur ved en utagering.

Ifht folk kan han fortsatt reagere negativt på noen. Og da ikke abre litt, men VELDIG. Men sålenge dette er folk jeg kjenner, og kan instruere, og han evt kan være løs, så løser faktisk situasjonen seg. Det gjorde den IKKE før. Fordi så fort han var løs, stod han på egne ben, kontra å få hjelp fra meg, og det takla han dårlig. Men nå er han blitt såpass voksen at han klarer dettte mer og mer. Men de fleste folk syns han bare er hyggelige. Har vært flere epsioder i sommer der vi har vært på tur der både barnefamilie og andre så gjerne vil klappe han. Jeg sier at han kan være litt usikker, og ber de la han snuse først, sånn just in case, selvom jeg vet det vil gå bra. Bedre å være litt føre var. Det eneste han gjør er å snuse og undersøke litt for så å stelle seg opp med rompa mot de og nesten sette seg på fanget og vente på kos. hihi. ganske stolt mamma da, ja! 😀

Nå i ferien har vi som sakt reist endel rundt, og kosa oss.Men det har blitt litt mye stimuli på en gang. både nye folk, nytt sted, tursteder der det skjer mye, og mye aktivitet «hjemme» så han ikke har fått hvilt mellom slagene. Og da bikker det litt over. Men målet og håpet mitt fremover blir at han ved treningsopplegget jeg nå har i hodet mitt, skal kunne øke tåleransen sin ifht dette med tid og gradvis trening. Føler liksom vi har kommet ett sted videre. Nå kan dette kapittelet «lukkes» og vi starter ett nytt ett, med nytt fokus, fordi alt det andre har vi nå faktisk kommet oss gjennom og mestret. Vi tar såklart med oss all lærdom og erfaringer vi har gjort, men vi ha faktisk klatret endel hakk opp i livet:) Og det føles veldig bra!

Så etter all latskapen i skogen, har vi nå både fått litt dilla, eller jeg, på både spor, rundering og jeg har faktisk planer om å terpe på litt lydighetsøvelser. Jeg har også planer om å lære Tellus å melde på både folk og evt hunder. Rett og slett fordi utageringen med hunder står litt fast. Å omgås andre hunder, være sosialt mye flinkere enn før og generelt være rolig rundt andre hunder er han DRIT flink til. Men å passere fremmede hunder på gata sliter vi fortstat med. Så føler faktisk vi må trene inn noe for å bryte ett adferdsmønster han tydeligvis har lagret godt i minnet sitt. Så jeg føler nå at vanen hans dominerer over usikkerheten hans. Så det blir rett og slett her å være kreativ å finne nye veier å gå. For ett års tid siden, ville ikke dette vært noe lurt, men nå, når han er kommet dit han er, føler jeg det er riktig. Fordi han har blitt såpass selvsikker både blandt andre hunder og generelt i livet at vi nå har en jobb med å bryte dårlige vaner. jobbinga tar jo aldri slutt! haha. Men å faktisk ha klart å fjerne så mye usikkerhet som vi har, er jo ett kjempesteg. Uten det ahdde det jo blitt feil å skulle jobbe vekk vaner. Viktig å ta ting i riktig rekkefølge.

Foto: Agilitybilder

Slenger ut litt bilder jeg tok på ett agilitystevne. Dessverre var dte ikke alle hundene(eller eierne) som så like glade og entusiastiske ut som på bildet. For første gang var jeg virkelig vitne til for fæle folk kan være med hundene sine i en slik setting.

Det var ikke rent få deltagere som rett og slett ble fly forbanna på bikkja si fordi den ble diska eller ikke gjorde det bra nok. Og da mener jeg ikke surmule litt altså. Men virkelig vise både bikkja og hele omverdenen at dette ikke var bra prestert. Med null hemninger.

Var blandt annet ei jente jeg virkelig holdt på å skrike til å virkelig be hun skjerpe seg. Hun hadde en liten hund som blandt annet feila på slalomen. Og da dommeren hadde gitt avarsel på dette(kan ikke så mye om regler osv, men fikk man så og så mange feil ble man diska). Hun tok da denne lille tassen, løfta den opp og slang den ikke ned i bakken, men den var ikke langt unna. Hun liksom «slang» den ned stående foran hinderet med så ekstremt mye sinne at jeg holdt på å koke over. Hun var jo illrød i hele trynet av sinne og frustrasjon. Og voffsen gikk slalomen men feila igjen, og da tok hun jo bare enda hardere tak. Og til slutt ble de diska, og snakka temmelig hardt til bikkja og tok den i en arm og bærte den ut som om det var en jævla dokke.

Altså. Iblandt trenger man faktisk ikke være fysisk stygg mot hunden for å være jævlig. Selvom hun faktisk var litt fysisk. men tviler på man får lov å utøve vold, midt på en agilitybane. Men tenk den følelsen hunden satt igjen etter ett stevne? Tenk å vise så tydelig til sin «beste venn» hvor ubrukelig den er. Snakk om å virkelig drepe både livsglede, tillitt og ett koselig forhold! Det var liksom denne mentale biten, der folk ble så sinna på hundene sine fordi løpet ble mislykka jeg ble mest sjokkert over. Snakk om å tråkke ned individer som bare gjør så godt de kan og bare er HUNDER! ikke roboter eller maskiner! Og det var jo ganske tydelig på flere av hundene at de heller ikke var trent positivt. Og det var tydelig flere førerfeil fra hundefører og tydelige kommunikasjonsproblemer mellom hund og eier som var mye problemet, ikke hunden. Folk burde virkelig SKAMME seg! Folk som er slik med hundene sine burde virkelig tenke over hvordan det føles å gjøre sitt aller beste for å tilfredsstille andre, for så å bli kjefta huden fulll og at noen blir ekstremt skuffet over hva du presterte. Det føles F meg ikke godt!

Det skal dog nevnes at dte ble en fin dag, men supermange søte hunder og eiere. Og at det også var de som bare lo av det hele og var fornøyd selvom det ikke gikk så bra. Men skal innrømme jeg ble litt opphengt i de som så på hundene sine på denne måten. Stakkars, stakkars hundene. Jeg peronlig mener at det viktigste når man driver med en hundesport, burde være gleden ved samaribeidet, og gleden ved å mestre og gjøre ting sammen. Klart man blir skuffa, vi er jo bare mennesker vi og. Men virker som det er en altfor stor kultur for å bli skuffa over hunden sin hver eneste gang hunden mislykkes både i konkurranse og trening og det er i mine øyne fullstendig unødvendig. Er det slik må man heller jobbe med seg selv og snu forventningene både ti lenselv og hunden sin.

Må bare nevnes at bildene jeg legger ved ikke har relevans til det jeg har skrevet, de er bare tilfeldig plassert her:)

Runderingstrening

ENDELIG. sånn første gangen på, flere måneder(?) kommer ett lite blogginnnlegg. Jeg har egentlig hundrevis av ting å blogge om, spennende caser jeg gjerne skulle delt og mye artig, og ike minst masse hundebilder. Men motivasjonen for å blogge er bare ikke der, pluss at hverdagen er litt hektisk ifht før, så det blir litt nedprioritet. Men vi lever i beste vålgående, og syns at sommeren er en veldig fin tid:D

I dag var vi på runderingstrening med Marie Therese, Camilla og Marianne. Og det ble som vanlig en veldig hyggelig trening. Jeg tror jeg begynner å bli syk eller noe, så jeg har bare null energi, men man kunne ikke meke det på Tellus i runderingsløypa i allefall!

Jeg har faktisk fått litt ordentlig treningsmotivasjon nå. Så har faktisk flere ting på lista mi jeg vil at vi skal trene på og utvikle mere. Jeg har fått skikkelig mersmak på spor igjen(komme reget innlegg) og etter å ha sett Tellus i runderingsløypa i dag så ble motivasjonen på  fortsette dette bare enda større!

Han begynner nå å både få bedre kondis og er generelt mye bedre form enn bare for noen måneder siden, så det var bare en fryd å se han bruke seg i dag. Jeg syns alltid han somregel har fint driv ut til figurantene, men i dag var han skikkelig gira! Forrige trening så hadde han tendenser til å løpe altfor langt vekk fra meg over midtlinja og jobbe altfor mye på «egenhånd». Så i dag var planen å trene litt innkalling fra figurant før han fikk løpe ut igjen, så han løper via meg før han søker ut igjen(i søket skal hundene passere ganske nærme eier på midtlinja for å få mest mulig effektivt søk).

De første gangene gadd han ikke å høre(og han hører somregel alltid når jeg roper), han var SÅ opptatt. haha. litt søtt egentlig. Men etter å ha løpt ut og funnet figurant ett ar ganger UTEN belønning, hørte han på meg. Og på slutten av økta fikk vi til en fin flying uten innkalling(altså han løp fra figurant 1 og passerte meg nærme slik jeg vil han skal og løp rett ut til neste figurant på andre siden.)

(disse bildene er tatt forrige trening hvor meldinga gikk veldig bra! hehe)
Så fort vi liksom kom ut på midtlinja var han så utrolig klar, og man så at hele kroppen gav alt. Jeg syns det er så herlig å se han så fokusert og klar for en oppgave. Og for første gang var jeg ikke redd for at han skulle slite seg for mye, for virka bare som han kosa seg nå, og tålte det fint. Han ble såklart sliten, men uten at det gjør noe. Jeg har begynt å se litt mere på han nå som en «normal» hund. Og det tror jeg er bra både for han og for meg. Og det er bra fordi han rett og slett er klar for å være med på «normale» hundeaktiviteter i større grad enn før uten problemer. Føler liksom nå (i slike settinger) at jeg har en fullstendig normal hund, som bare elsker å jobbe!

Som jeg nevnte var motivasjonen hans for å finne figurant virkelig stor. Så var ett par slag der de var litt skjult, uten at det var noen hindring. Han hadde full fres hele veien likevel og søkte uten nøling. Tidligere har han enten stoppet opp halvveis, sett seg rundt, evt kommet tilbake til meg og generelt «gitt opp». Eller så har han bare søkt helt håpløst og ikke funnet de. Så kjempegøy å se han i dag. Virker som han nå har begynt å komme ett sted videre i treningen. gøy!

Dette er lille Emo. Eller til å være 4 måneder er han absolutt ikke liten! hehe. han var med på trening i dag for første gang og var veldig flink. Han løp fint ut til figurantene og skjønte fort at de hadde masse nammis! også øvde vi litt på å leke og slippe leken. artig med nyinnlæring av saker og ting:D Alle de andre bildene er forøvrig «gamle». kameraet lå litt på hylla i dag!

Meldingstreninga i dag gikk dog mindre bra. Men mulig han bare var sliten. Men han fant en ny morsom hobby og det var å tygge på løsbittet som om det var en pinne eller bare å ta den i munnen for så å spytte den ut og kaste den i været.hehe. Men dette kan han utmerket godt. Så det var egentlig bare tull:p Men blir uansett  litt egenttrening på hold fast og komme i utgangsstilling med apporten. Det skader ikke!

Foto: Leo 8 år;)

Her er Leo. Han er 8 år og skal fotograferes for å bli bursdagspresent på veggen. Det syns han i grunn var skikkelig teit. Men det ble da noen bilder læll;)

Dette var en fotoshoot som tok sånn ca 10 min fordi vi hadde dårlig tid. Så ble ikke alverdens bilder. Men herreguud jeg bare elsker å ta bilder av langhåra hunder. Spesielt collie/sheltie/pomme ish. Blir så mye mere liv med den flotte pelsen!