Snøsportrening

De siste dagene har jeg fått gått litt spor med Tellus igjen etter veldig mange måneder med opphold. Det er alltid gøy å se når det går veldig lang tid mellom aktiviteten, hvordan motivasjonen for øvelsen ofte vokser veldig med ett lengre opphold. Tellus hadde hvertfall kjempegod spormotivasjon nå! Så fort jeg tok på selen begynte nesa å gå, og han søkte rundt etter hvor sporet hans startet. Underveis i sporet gikk halen, og han har vist tydelig iver/glede mens han sporer. Og når sporet var ferdig viste han tegn til å ville mer. Da er det veldig gøy å trene 🙂

Jeg rett og slett elsker snøspor. Det geniale med det er at du kan se nøyaktig hvor du selv har gått, og hvor alle andre har gått. Dermed kan man kontrollert lage krysninger man kan belønne, og gi hunden kontrollerte utfrordringer.

Så de tingene vi har hatt fokus på i sporet har hvert å ikke kutte/skeine ut på 90% vinkler og å ha med mye forstyrrelser/krysninger av andre spor underveis i sporet. Det eneste jeg har gjort for å trene på dette er å rett og slett legge litt godbiter i vinklene, og godbiter rett etter en krysning.

10846057_10153436794222222_4680408644895528603_n
Her er forstyrrelsene hestebæsj og en ung og dum liten Azimut som var med løs å legge sporet med meg og vimsa rundt meg.

Så for å oppsummere de siste sporene vil jeg si at krysninger av andre spor er virkelig ikke noe som er noen stor utfordring for Tellus. Så fort han vet hvilket spor han følger, bryr han seg veldig sjeldent om kryssende spor. Derimot det jeg ønsker å få testet fremover er sporopptak hvor han får en smeller (lukt av en spesifikk person) og hvor han skal velge riktig spor av f.eks tre eller flere sporleggere.

Vi gikk også ett spor her om dagen som hadde ligget ca 25 timer. Det er bare av praktiske årsaker vi ikke har så lange liggetider. Men nå bestemte jeg meg for å la det ligge ett døgn. Tellus virket rett og slett litt usikker i dette sporet. Han har virkelig aldri gått ett spor som har ligget så lenge. Dessuten er at han vant med at de kryssende sporene han ikke skal gå, ofte er eldre enn det han selv skal gå. Nå var det både gamle og nye tråkk over sporet hans. Men det ble en veldig fin erfaring. Han gikk sporet veldig fint, men gikk det bare veldig sakte, uten stram line. Og virket som sakt litt usikker. Noe som ikke er rart da han i 98% av alle sine spor ikke har hatt lenger liggetid enn rundt 4-6 timer (kun fordi jeg syns det er mer tungvindt å vente på at sporene skal ligge lenge.)
bilde
Slik har sporet til Tellus sett ut ved flere anledninger i det siste, dette bildet er tatt fra sporet som hadde ligget 25 timer på sitt «verste». Kanskje ikke rart det gikk litt i surr for gutten. Jeg syns han var kjempeflink!

Ved krysningene ble han og tydelig usikker. Han vimset mye mer enn vanlig. Men jeg gav han lang line så han fikk lov å sjekke ut alle de andre sporene, men de førte ikke til noe, og jeg passet på å kaste belønning over hodet hans ved riktig valg. Så han sjekket ut alle de andre menneskesporene, før han gikk videre på riktig spor, dette pleier han ikke gjøre, han pleier knapt å vie de oppmerksomhet. Men det var derimot mye tråkk av katt rett ved sporet, og som krysset sporet hans veldig mange ganger. Dette brydde han seg ingenting om, enda han har stor interesse for katter. Så det var kjempebra! Men det skal sies at jeg gjorde dette sporet veldig vanskelig for han, men jeg gjorde det litt for å teste han. For det var mye tråkk av andre mennesker på kryss og tvers, og tydelig hunder som hadde lekt der hvor mitt spor gikk. Så idielt sett skulle jeg lagt ett spor med mindre krysninger siden det var så lang liggetid – pedagogisk sett. Men, jeg vil tippe at hvis Tellus får 2-3 spor til med så lang liggetid, vil det bli like «naturlig» for han som å gå spor med krysninger som har ligget kortere. Jeg tror (vet) dette kun handler om erfaring. Og så fort jeg gir han noen erfaringer på dette, vil det gå veldig bra. Så vi får se om jeg har rett 😉

Her er en film fra dagens trening. Syns 90 graders vinklene går kjempebra, selv uten godbiter i alle. Sporet går han kjempenøyaktig, og han skeiner ut av sporet kun en gang. Krysningene over asfalten med både mennesketråkk og biler som har kjørt over var ingen problem. Godbitene ble nesten bare forstyrrende ved ett par anledninger. Jeg så han ikke engang snuse i retning av rådyrtråkk og mennesketråkk som krysset sporet hans. Derimot bestemte jeg meg for å gå sporet Camilla hadde lagt for oss lenger enn planlagt (det hun gikk tilbake til bilen). Da ble det vanskelig for han, for da hadde det gått og kjørt flere akkurat der hun hadde gått. Så det var ett opphold hvor han jobbet bra, men fant ikke sporet. Men på slutten fant han frem, og jeg fikk belønnet en fin og nøyaktig avslutning 🙂 Syns Tellus er kjempeflink 🙂 Jeg derimot ser at jeg burde være flinkere til å sørge for jevnt drag i lina, og at jeg ikke «presser» Tellus fremover ved å starte å gå før han f.eks har spist opp godbitene etc. Så jeg gjorde det endel steder. Det fine ved å filme treningen sin 😉

Reklamer

Romsøk

De siste treningene har Tellus og jeg hatt litt fokus på innlæring av romsøk. Treningen av denne øvelsen kan være lurt å starte med f.eks kasser e.l. bare for å få inn ett godt søksmønster. Målet mitt er at Tellus skal starte søkt der jeg setter han, derfor må jeg være nøye med å i blant sette det han leter etter i første kasse. Romsøk er blant annet en av øvelsene i konkurranseprogrammet SMELLER.

Selve innlæringen av øvelsen kan dere se på filmen under. Dette er første gang Tellus gjør dette, og vi har nettopp økt antall potter.

Man kan bare starte med synspåvirkning av en leke. En går og gjemmer leken under en kasse eller potte i starten av rommet, og hunden får belønning så fort den er bortpå denne. Deretter legger man på fler og flere potter/kasser. Hunden får ikke lenger synspåvirkning, og man gjør alt gradvis vanskeligere ved å utvide søket og etter hvert minke volumet av lukten hunden skal markere på. Etterhvert som hunden har fått ett fint og nøye søksmønster, går man over til å gjemme ting i mer naturlig miljø med mobler etc.

På denne filmen har jeg innført høyere antall kasser for Tellus, i tillegg har jeg satt inn litt forstyrrende elementer som at han må søke under stol og bord. Det taklet han fint. Jeg ønsker i hovedsak at Tellus skal holde frysmarkeringen sin helt til jeg omtrent har stappet en godbit i munnen hans.Så det er også noe vi trener på – altså at han skal holde markeringen sin lenger og lenger. Han er kjempeflink til dette på terrassefliser og søk på bane, men vi har fortsatt en liten jobb å gjøre her. Men dette er bare 3. økten hans med romsøk, så det går absolutt fremover. Så nå må vi gjøre det vanskeligere for han neste gang! På slutten av filmen er han og veldig tydelig på hvor ballen befinner seg, men krafsing og hopping er ikke noe jeg egentlig ønsker. Når slikt skjer, må man gå tilbake noen skritt i treningen, og være rask med å belønne FØR hunden rekker å slikke, bite eller krafse før jeg etterhvert kan begynne å belønne mer for frysmarkering igjen ettersom han skjønner han ikke får noe for all annen markering.

Det er så utrolig kult å trene med han om dagen, for han syns så tydelig det er skikkelig kult! Når han hopper ut av bilen på Hvalsmoen smiler han med rompa og heeele kroppen. Det finnes jo ikke noe kulere enn å snuse gjennom lokalene, stjele pølser og kos av Camilla og søke!! 🙂 Vi gikk også ett sikksakk spor på grus inne i den ene treningshallen i dag. Camilla og Tayae hadde nettopp lekt og trent der, pluss at det er ett haaav av andre rare lukter der. Men flinkeste gutten min hadde klisternese til bakken og riktig spor han! Gikk sååå fint, tiltross for alle gamle og nye forstyrrelser som lå der. Fineste gutten min ❤

Vellykka banesøktrening

Forrige søndag byttet vi ut plattformen med banesøkstrenig istedet. Det var rett og slett supergøy og min lille prins visste nøyaktig hva han skulle gjøre! Vi søker fortsatt etter te, men planen er nå å gå over på en annen lukt, og legge til forstyrrelser i andre bokser.

Markeringene hans er veldig tydelige. I tillegg hadde han av seg selv sin første dekkmarkering på bane! utrolig kult når markeringene bare oppstår helt ut av det blå, og bikkja legger seg ned mens han snuser på riktig boks 😀 Så det var utrolig kult!
408509_10151721060007222_483090230_n
Foto: Anette Hilton

Sissel snakket og en god del om belønningsplassering, at den var viktiger enn vi trodde. Så det var viktig at jeg belønnet kun når nesa var nedi hullet. Altså at han skal holde markeringen omtrent helt til han har en godbit i munnen. Målet er etterhvert at han holder en stabil markering på boksen, fremtil jeg har godbiten rett foran nesa hans. Altså at selvom han søker på banen, og jeg står igjen i starten, så skal han holde nesa si ned,selvom jeg bruker mange sekunder på å både bevege meg mot han, og ikke minst bøye meg ned til han med en godbit. Men dette setter seg nok automatisk etterhvert som markeringene hans blir enda tydeligere.

Og generelt sett fikk Tellus kjempemasse skryt! Sissel syns han var veldig flink, og at han virkelig har potensiale som kan bli veldig bra! Og det er jo det jeg også har sett. Han virkelig elsker spesialsøk, noe jeg også gjør. I tillegg er det en sunn aktivitet hvor han virkelig får brukt hode og nesa si, og det finnes jo ikke noe bedre enn det! så gleder meg til å se fremgangen vi etterhvert kan få! Eneste er at hans kjære eier må bli litt flinkere til å holde armer og bein riktig, og holde litt styr på mine tekniske ferdigheter! hihi! Her er en liten film fra treningen våres:)

Tellus er demohund
Etter vi hadde trent en god stund, var det foredrag og en liten intro i hva spesialsøk egentlig var på Lauhaugmoen. Jeg var da med for å ta litt bilder. I tillegg, var Tellus superlfink å viste folket hvordan banesøk foregikk. Og jeg må bare si jeg er så utrolig stolt av han! Dette var nok ganske krevende og stressende for han, men det varte ikke så lenge, så jeg så bare på det som en fin mestringsoppgave med vanskelige elementer.

For det første var det flere fremmede mennesker der han aldri hadde hilst på. Og de skulle alle ha fokus på han. I tillegg var banen flyttet ut i ett annet rom en iv tidligere hadde trent, for å få bedre plass. Og i tillegg skulle han prestere. Vi gikk en liten snuserunde før vi tok ett par runder på banen. Han var nok allerede sliten var treningsøkta våres, men han var kjempeflink. Litt mere ukonsentrert nå enn vanlig, men han gjennomførte kjempebra likevel. Det sier både veldig mye om at han digger dette her, at han ikke lar seg distrahere. Og i tillegg sier det mye om hvor langt han har kommet og utviklet seg mentalt. Dette ville faktisk aldri gått før. Beste og flinkeste gutten min ❤ Så nok en flott dag med vellykket trening! og med litt ekstra mestingsfølelse i ryggsekken kunne lille Tellusen sove godt 🙂

Spesialsøktrening 2

På søndag var det andre gangen vi var på Lahaugmoen og trente spesialsøk. Er så utrolig nyttig å trene sammen med andre når man gir hverandre feedback osv. Man blir også mere bevisst selv på hva man burde gjøre/ikke gjøre ved å se på andre. Så det er veldig nyttig å trene sammen med andre på den måten.

Denne gangen var vi 5 ekvipasjer inkluert Tellus og meg. Den første økta gikk så som så. Selvom han hadde flere fine markeringer. De andre gjorde meg da oppmerksom på at jeg burde ha sluttet etter de ekstra gode markeringene og tatt pause. Og at jeg generelt holdt på veldig lenge. I mitt hode gjorde jeg ikke det, så derfor var det superbra å få denne feedbacken.

Neste økt gikk veldig mye bedre. Og vi startet med introdusering av flytende te, istedet for tepose i koppene. Dette var ikke noe problem, så økta etter gikk vi ned på litt mere utvannet te. Dette var heller ikke noe problem. Og han hadde en superbra økt, hvor jeg hadde få repetisjoner før jeg tok han ned i sitt. Og jeg passet på å avslutte når han gjorde noe som var superbra. Så vi hadde en økt som rett og slett var råbra. Men superflotte markeringer og god flyt.

Jeg merket generelt at Tellus var litt ekstra sliten i dag. Jeg er vant til at han er veldig fokusert når vi trener spesialsøk, så derfor ble jeg litt overrasket etter første økta hvor han til og med titta seg rundt i rommet på plattformen, det pleier han ikke gjøre(han er somregel bare fokusert på søket). Men igjen, nøkkelen var korte men effektive økter. De gangene jeg strakk ting for langt, begynte han å få stemplingstendenser(siste økta), så han var tydelig sliten. Og jeg burde tatt hintet litt før. Men hadde jeg vært flink jevnt gjennom alle øktene med å kun gjøre det kort og effektivt, hadde nok kvaliteten på alle øktene vært mye bedre. Så dagens fornuftige ord er: KORTE OG EFFEKTIVE ØKTER for best mulig resultat, uansett hva man trener på 🙂383239_10151899201572222_879553436_n

Spesialsøk treningsgruppe

På fredag var jeg på Lahaugmoen hundesenter der Aase og Sissel har startet opp Canis hundeskole i deres nye lokaler ved Gjelleråsen. Jeg fant tilfeldigvis ut at Sissel Larsen arrangerer treningsgruppe innen spesialsøk, noe jeg fort ble interessert i.

Tellus og jeg har jo vært på spesialsøkkurs, og han syns det er supermorsomt. Men jeg har følt i det siste at vi står fast, fordi jeg kan såpass lite om det, og dermed har trengt inspirasjon til å utvikle arbeidet vårt.

Så jeg tok da noen privattimer med Sissel ifht behandling av utstyr, rutiner og ikke minst for å se på hvordan Tellus lå ann og for å få tips til hvordan vi kan trene videre for å utvikle dette.
_M7A7537-2
Vi startet i hovedsak med søk på plattform. Det kom da frem at Tellus stemplet istedet for å søke og markere. Det vil si at han har laget seg ett system i form av å holde nesa nede i ett visst antall sekunder, fordi hans kjære eier har belønnet han for denne stemplingen, uten at han bruker nesa, men kun nesetarget. Når vi søker på bane hjemme, puster han tydelig ut og inn ganske ofte, så jeg er ganske sikker på at han søker på selve banen, og ikke stempler. Men vi skal teste bane neste uke, så vi får se. Vi jobbet derfor med at han skulle søke, og ikke bare komme med en random nesetarget på boksene. Dette ble gjort ved at vi startet veldig på skrætsj. Han ksulle søke på te. Og jeg skulle være kjapt ute med klikk og belønning, og ikke drøye tiden og få noen markering, kun at han kjapt snuste bortpå boksen.

Privattimen endte med at Tellus begynte å markere samtidig som han luktet. Men det var såklart viktig å snu om på dette mønsteret. Så kriteriene fremover blir å variere hvor lang tid det tar før han får belønning. Ta noen repetisjoner hvor jeg klikker med en gang han er på riktig boks, og noen der jeg venter ett par sekunder, hvor han markerer ved å fryse på boksen. Altså variasjon. For å unngå at han lærer seg fancy måter å få belønning på, men være på den sikre siden så vi vet han søker.
_M7A7503
Frøkna vi trente med på søndag på treningsgruppa. En veldig søt labbejente!

Så jeg gleder meg veldig til å være med på fellestreninger fremover. Treningsgruppa er for tidligere kursdeltagere eller folk som har tatt noen privattimer innen spesialsøk. Om du er interessert i kurs, finner du det blant annet her på deres kursplan. Spesialsøk er supergøy, flott aktivisering og kan være veldig nyttig. Det er derimot ganske mange momenter som gjør at det er lurt å gå kurs først dersom man ønsker å utvikle seg selv og egen hund innen dette. Kommer nok til å blogge litt jevnlig fra treningene fremover, også får vi håpe vi får utviklet spesialsøkkunnskapene til meg og tellus litt mer 😀

Tellus og nabojentene

For de som kjenner Tellus litt, så vet dere at Tellus og småhunder sjeldent er så god match. Han finnes jo ikke aggressiv, ei heller redd. Men han er så himla mobbete av seg, og så fort han får mulighet til å mobbe, girer han seg opp og mister helt hodet.

I bånd derimot er han superflink med de fleste hunder. Gå rolige rusleturer uansett størrelse på hund er han superflink til. Men da har jeg muligheten til å stoppe evt mobbing umiddelbart via båndet(altså bare holde igjen), og han er så vant med dette, at han ikke engang prøver seg på tull. så i bånd er han bare en drøm. Og derfor er konsekvensene av slik mobbing, at han må gå i bånd med små hunder, og kan kun være løs med store rolige hunder. Da er alt bare harmonisk.
_M7A3617
Riktig sosialisering ifht «problemene» hans er noe jeg virkelig har prioritert. Både gjøre han generelt tryggere rundt andre hunder, men mest av alt la ha få masse gode opplevelser på «normalt» vis, i samvær med andre hunder. Oppskriften er i grunn enkel. Ta fra han muligheten til å mobbe, da mobbing lett blir selvforsterkende. Sosialisere med hunder han IKKE mobber, som oftest i alle sitt tilfelle hunder som er større i størrelse, rolig og godt voksen/trygg på seg selv. Ellers gå paralellgåing, rolige turer i bånd eller ha litt passivitetstrening rundt hunder som din hund ofte mobber.

Trening gir heldigvis resultater
Selvom mobbingen til tellus trolig aldri vil forsvinne helt, er det heldigvis blitt veldig mye bedre! De nye nabojentene er to søte dachsjenter. De er veldig trygge og fine begge to, og yngstemannen er veldig leken.
_M7A3595
Vi har ikke inngjerda tomt enda, hundene går bare løse på tunet her. Og det har hendt ett par ganger at vi har støtt på hverandre på tur, eller ute. Noen ganger har det gått veldig fint, og andre ganger ikke. De situasjonene som ikke går bra, er f.eks når vi møtte de på tur. da var vi på vei hjem igjen, og hundene kom bjeffende mot oss. Ergo stressnivået til Tellus var litt høyt, og begge hundene løp, og da var han i gang.

Så hvordan jeg «trener» på dette nå, er bare å la han være løs i korte intervaller. I tillegg er jeg mere obs, så jeg ikke slipper Tellus løs ut nårsomhelst, men ser ann situasjonen først og tar det på magefølelsen om han skal få hilse løs eller ei.

Jeg har sørget for at de siste møtene har blitt veldig korte, og jeg har hatt med gode godbiter. Jeg går da bare løs ut med han, han snuser, de tar ett lite sprett sammen, og så kaller jeg på han og vi går på tur. Jeg kjenner han så godt at jeg vet at han er rolig ut døra, ergo lavt stressnivå. I tillegg er han lett å tilfredsstille sålenge han bare får lov å si hei til de, da er han fornøyd. Motivasjonen for godbit og tur overgår faktisk jentene. Da bruker jeg det for det det er verdt.
_M7A3643
I går var begge jentene ute da vi kom fra kjøretur. Jeg slapp tellus løs ut. Jeg hadde med flere bæreposer, og visste at hundene kom til å ha fokus på meg. Da hilste de løse, snusa, tissa, jentene fulgte oss til døra og de var vel ute sammen løse i ca 4 minutter. Det høres kanskje ikke mye ut, men fra kun å snuse i få sekunder, til å kunne være løs i 4 minutter er faktisk råbra! Så jeg var så stolt av lille gutten min! Han var totalt avslappa, han bare dempa da lille RANDI (hihi) ville leke. Han gikk heller og tissa,snusa litt på de og fulgte etter meg. I og med at jeg merket hvordan Tellus var drøyde jeg jo bare tiden ute. Kosa litt med jentene, satt meg litt ned osv.

Fordelen med Tellus og meg, er at jeg vet før en situasjon oppstår, hvordan han vil reagere denne dagen eller gangen. Om jeg har ekstremt god magefølelse, som alltid stemmer, eller Tellus er lett å lese, vet jeg ikke. Men det funker og stemmer hvertfall alltid. Derfor kan jeg en dag se at «i dag tar vi bånd», mens andre ganger som i går, stoler jeg 100% på han. Uansett. er så vanvittig deilig å se hvor avslappa han er med disse jentene. Han får og stadig skryt av naboen om hvor rolig og fin han er 🙂 Så planen er også å få gått litt turer sammen i bånd. Men enn sålenge, så føler jeg at den treningen jeg gjør med Tellus løs på tunet, superkorte økter, er gull verdt! Det viser så godt at i trygge omgivelser og settinger, men med klare grenser fra meg,funker han superbra og har en kjempegod selvbeherskelse. Fiiiine gutten!

Innlæring av dekkmarkering

For å kunne lære inn dekkmarkering, bør hunden kunne dekk frivillig og flytende. Her er en liten film av Tellus og jeg som trener dekkmarkering. Vi er veldig i startfasen, men jeg ser at han allerede har begynt å forstå at gjenstanden skal være mellom labbene, men vi er ikke på stadiet der han klarer å forflytte seg etter pinnen enda.

1. Start med endel repetisjoner av frivillig dekk i front, adferden bør ha god flyt.
2. Begynn å legg gjenstanden i front rett før hunden legger seg og i den posisjonen du ser at hunden legger seg og får gjenstanden mellom fremlabbene.
3. Legg gjenstanden foran deg før hunden legger seg.
4. Skift posisjonen din så hunden må dekke fra flere vinkler med gjenstanden mellom beina.
5. Lær hunden å flytte labbene sine etter pinnen. Dette gjøres ved at man tar forflytninger til siden ganske tett(altså går kun ett skritt mot en annen retning).
Etterhvert skal du kunne flytte sporpinnen på yttersiden av den ene labben, mens hunden ligger, og hunden skal forflytte labben sin så pinnen ligger mellom begge fremlabbene.
6. Ta hele øvelsen ut i forskjellige miljøer og generaliser den godt
7. Lær hunden å dekke selv ved lukta av gjenstanden ved å gjemme den veldig enkelt under f.eks litt mose. Husk å gjemme så hunden ser at du legger ut pinnen de første gangene, og du skal legge pinnen i nærheten av hunden så det ikke blir for vanskelig!
8. Dekkmarkering i sporet. Når hunden kan flytende å søke etter pinnen for så å dekkmarkere, kan man ta øvelsen ut i sporet. Om hunden markerer på pinnen i sporet, er det såklart jackpot! Deretter ta flere repetisjoner etter funn av pinnen der hunden i sporet forflytter seg og tar enda flere dekkmarkeringer på samme pinne.

Så er det bare å trene videre på å opprettholde god interesse for gjenstander i sporet. det er også enkelt å videreføre øvelsen der hunden skal starte å markere på andre gjenstander enn dere tidligere har trent på.

Jeg har aldri trent inn dette før, men skrev ett raskt sammendrag av filmen jeg fant hos canis og tips jeg fikk av snille sjeler på nettet. Så dette er kun en overfladisk innlæringsvei så om det er noe feil eller mangler, så beklager jeg det;) Skal legge ut flere filmer etterhvertsom vi kommer videre i treningen:)
Resten og hele oppskriften kan du se på canis tv HER (men du må være medlem)

Tellus søker på bane

I helga hadde jeg og Anette store ambisjoner om å endelig få bygget en søksbane til hundene våres. Med godt mot møtte jeg opp på kløfta, dog litt skeptisk med tanke på at snekring ikke er helt min greie. Omsider endte vi ganske kjapt opp hos en god venn og snekker av Anette. Vi ble en særdeles god psykisk støtte, satt og spiste sjokolade og kosa oss, mens verdens snilleste gutter gjorde jobben! haha. Vi mangla både verktøy og ikke minst inteligens nok til å kanskje få til dette så bra selv, og resultatet ble strålende! Så vi er veldig fornøyde.
_M7A2803
Hippih og Anette tester banen sin!

Tellus har kun prøvd å søke på bane en gang tidligere. Dette syns han rett og slett var råkult!! Derfor var jeg såklart nødt til å få en egen treningsbane her hjemme. Treningen går ut på å i starten lære hunden å vise interesse for, og etterhvert markere på lukta vi ønsker. Etterhvert som hunden kan dette godt, er målet at man kan legge på forstyrrelser som andre lukter (f.eks fra vilt, løpetid etc), og det kan være en god treningsform for å f.eks få hunden til å velge bort spennende lukter i f.eks spor. Og generelt er det en supermorsom form for aktivisering. Det kan og brukes til mange andre ting.
_M7A2799
Det tok ikke mange rundene på banen før Tellus faktisk skjønte det var denne lukta det dreide seg om. Man kan se et på at han litt bastant holder nesa i riktig hull, og dersom jeg  venter ut tiden, så tar han nesa ned en ekstra gang, istedet for å gå videre. På økta etter filmingen, sendte jeg har alene bortover, og han stoppet veldig tydelig ved riktig boks. Flinke gutten min! 🙂
_M7A2780
Vi har tidligere trening på Yellow label te. Men nå i går, hadde Anette bare fruktte, så da var Tellus på søken etter blåbær(?). Uansett. Han startet på skrætsj på ny lukt, ergo måtte litt nyinnlæring til. Det gjøres ved å holde frem ett glass med lukten i, og belønne masse for at denne lukten sniffes på. Etterhvert settes den ned i banen, og det klikkes og belønnes masse for at samme boksen luktes på. Etterhvert som hunden forstår det er akkurat DEN lukta det dreier seg om, venter man ut tiden før man belønner, og man kan etterhvert drøye enda lenger for å få frem en markeringsform. Men veldig viktig at hunden kan leken før man gjør dette.

Her er en liten film av Tellus:

Flinkeste gutten min på trening

I dag har vi hatt nok en hyggelig trening på Hvalsmoen. Vi har en lang stund nå ikke hatt noe særlig fokus på trening. Vi har gått litt spor og surra rundt oppi skauen i grunn. I tillegg har det vært endel jobbing, så Tellus er med rundtomkring. Men det har vært såpass lenge siden vi har vært på noe fellestreninger eller trent på å bare «være» med andre hunder utenom på tur, at jeg nesten var bekymra for om ting kanskje hadde stoppa opp/blitt værre. Så jeg slang meg rundt i romjula og blei med på en trening.
IMG_2234
Hva vi trener har sjeldent så mye å si. Men jeg ser at det styrker samarbeidet vårt, og seltillitten hans ved å mestre små oppgaver i slike miljøer. Dessuten tror jeg han liker å vise seg litt frem.hehe

Det ble en særdeles vellykket trening. Det var en veldig hyggelig gjeng, med både folk, og hunder som Tellus liker godt. Så han overrasket meg veldig! Vi trente litt utgangsstilling, bli liggende, fri ved fot, og bare litt passivitetstrening inne. Selvom de andre hundene trente(og lekte) noen meter unna, hadde han likevel fullt fokus på meg!
IMG_2243
I tillegg da vi trente fri ved fot, så hadde han super kontakt, og gikk i grunn veldig fint! Vi kunne passere fordi lille søte Mia(aussie) med sånn ca 1 meter, og likevel ha super kontakt!! Jeg ble kjempeimponert over Tellus! 😮 Må bare nevne at jeg ikke synes at kontakttrening og det å gå fot forbi andre hunder er ensbetydende med en avslappet og trygg hund! Men i og med at Tellus har kommet så langt i treningen sin, så ser jeg på dette som kjempefremgang! Før har vi hatt fokus på å bare «være» med andre hunder med avstand. Noe han har blitt flinkere og flinkere til. Men nå kan vi faktisk gjøre litt ting sammen, samtidig som han er trygg nok til å klare å ikke bry seg om annet som skjer. Ett av «Bevisene» på at han er veldig trygg her er f.eks dette bildet her:
IMG_2244
Så passivitetstrening er første prioritet. Her er ett lite skriv om hvordan vi har trent på det. I dag på treningen så trente Gøye og Kjersti på både hals og litt diverse andre ting med høy intenistet. Dette syns han faktisk var litt skummelt. Han titta veldig og ørene var ganske bakover. Men han ble langtifra livredd. Og det tok ikke lange tiden ved å bare la han studere litt, før han skjønte at de bare «Tulla». I tillegg fikk han ett lite godbitsøk, og etter et var holdningen hans trygg og fin igjen:)
IMG_2250
Mia har verdens søteste liggestilling ❤ hihi

Veldig deilig å trene på ett sted som Tellus føler seg så trygg. Og veldig kjekt å se at det kun har vært fremgang, tiltross for lite trening i slike settinger i det siste. Veldig behagelig å trene ett sted hvor folk kjenner hverandres hunder, og hvor man bare kan slappe av. Så setter veldig pris på å få komme på disse småsamlingene i Camilla sine lokaler;)

Litt søkstrening

I dag la jeg ett spor for Tellusen min. Mye gikk på asfalt(dog isete asfalt/grus) og endel ble på rein snø. Noen steder var det mye tråkk av andre sine spor, mens andre steder var det ikke det. Hadde også med en god del vinkler og vendinger. Sporet hadde ligget i ca 1 time og var vel ca 500 meter. Litt i skiløypa, litt i boligfelt.
319412_10150448994997222_1204174800_nDet gikk i grunn ganske dårlig. Hehe. Jeg ser det at så fort vi går på harde underlag med mye tråkk blir det vimsing. med krysninger av spor, enten det er andre mennesker, rådyr, katt, hund eller hva som helst, bryr han seg nada om. Men jeg tror nok bare vi må dele opp i flere momenter, og dermed trene hard underlag og masse tråkk oppå hverandre hver for seg, da det viker som dette blir for vanskelig.

Mange deler av sporet gikk strålende, mens andre deler så mista han helt gnisten. Enten så var dte fordi jeg er litt sliten, eller rett og slett fordi det var for vanskelig. Men nå var det ekstremt mye tråkk der jeg gikk. I tillegg hadde snøscootern kjørt over, og flere biler, i tillegg møtte jeg en hund som var løs som tok følge OPPÅ meg og midt oppi sporet jeg gikk, så kanskje ikke så rart dte ble vanskelig for Tellus.hehe.

Hvis vi ser bort i fra sporing på det harde underlaget, så gikk alt annet strålende. Han går sporet nøye og konsentrert, er god på vendinger og krysninger. Det var ett sted i sporet der snøscootern hadde kjørt opp skiløypene igjen, midt i sporet hans. Da gav jeg han bare lang line og lot han surre rundt. Så han fikk altså ett avhopp på en god del meter i ett kryss. Men jaggu fant han ikke sporet etterhvert, og da var han veldig på hugget.

En film fra ett spor i høst. Beskrivelse er under videoen.

Det var også ett stykke på rundt 20 meter der jeg tråkket midt oppå rådyrtråkk. Her droppet jeg å legge belønning rett og slett fordi jeg ikke ville belønne at han evt gikk etter rådyrsporene(var så himla mye snø, så måtte bare bli slik). Heldigvis fortsatte rådyret rett frem, mens vi tok en brå vinkel i motsatt retning. Her var det ingen tvil hvem sitt spor han fulgte – nemlig mitt;) noen få meter etter vinkelen hadde jeg gravd ned en snusboks med kylling i, så han fikk bra jackpot da han fant denne.

Etter sporøkt og tur, hadde vi litt søkstrening i vedstabelen ute. han har tidligere skullet markere på te. Vi har ett treningsbrett vi vanligvis trener dette på, men har ikke fått et helt til å funke da jeg sliter med å se om han bare vimser eller faktisk lukter på riktig boks. Men nå gjemte jeg en tepose inni vedstabelen så han ikke fikk tak i den. Deretter lot jeg han lukte på samme te som jeg hadde i hånda før jeg bad han søke.

Dette klarte han med glans. Og det ente med flere markeringer med labben, så dette avr veldig vellykket! skal lage ett innlegg med mere info om dette senere.

Videre trening

Videre trening blir rett og slett mengdetrening på alt vi trener på. Og at jeg i tillegg må være enda mere nøye med hvor mange «forstyrrelser» han får, og trene asfaltspor og spor med masse annet tråkk hver for seg. Og i tillegg kan jeg øke liggetiden og lengden på sporene sålenge de ikke er på hard underlag. Har fått bevist fler eganger nå at det er viktig å legge opp treningen riktig, og ha passelig med forstyrrelser/riktige momenter, hvis ikke kræsjer det;)