Vilje har aldri vært på hotell før, det måtte jo utnyttes! Det første vi gjorde var å få god trening i å hole kontakt og gå med slakt bånd hos meg selvom det var sykt mange kule folk i resepsjonen! Når man har unghund/valp, er jeg kjempenøye på å ALLTID ha godbiter eller leke som belønning tilgjengelig når jeg skal innarbeide gode vaner hos en som ikke kan dette. Nytt sted, nye muligheter – bruk DE! Å reise så mye som vi gjør, gjør at vi får en unik mulighet til å generalisere alle rutinene jeg ønsker å innarbeide på en utrolig god måte.
Vilje var råflink! Hun tok heis for første gang! Etter noen belønninger og etter å ha gått inn og ut heisen ett par ganger var hun veldig forventningsfull og gikk med iver inn i heisen, logra og venta på belønning! Når vi er blant folk, prøver jeg at hun holder kontakt hos meg. Og når jeg ser det passer seg, får hun frisignal og kan gå å snuse i båndets lengde. Hver gang hun kommer på nye plasser og skal finne roen, sørger jeg alltid for å ha luftet hun godt før vi går inn. Først trener vi litt på kontroll og beherskelse, før hun får frignal og kan undersøke så mye hun bare orker. Når jeg ser at hun virker «fornøyd», gikk vi ut av hotellrommet, gikk oss en runde og så gikk vi inn igjen. Mange hunder har lettere for å roe seg når de kommer inn i et nytt rom for 2. eller 3 gang. Da er det mere kjent for de!
Her er rutinene vi trener på:
– Generelt å leke og være interessert i belønning på ny plass er det første vi gjør, uten god belønning, får man heller ikke til gode treningsøkter.
– Ikke hilse på andre og holde fokus hos meg (evt beherske seg først før hun får frisgnal til å hilse).
– Når vi går ut dører, heisen, ut av bilburet mm. ønsker jeg at hun skal vende seg mot meg. De fleste hunder stormer ut døra, og der kan det plutselig stå enten folk eller bikkjer og da har du mye mere kontroll hvis hunden har som vane å vende seg mot deg før den undersøker verden rundt seg. I tillegg er det veldig praktisk hvis jeg er klønete på vei ut, slik at hun heller venter på meg, fremfor å stikke avgårde.
– Gå pent hos meg når vi kommer ut døra og generelt alle nye plasser vi er. Beherske seg før hun får lov til å undersøke og gjøre som hun vil.
– Hver eneste gang jeg tar av henne båndet, sørger jeg for å klipse ekstra i kroken(så det lager lyd) så hun vet at når hun blir løs/klipser av båndet er det rett i belønning hos meg, ikke rett ut og nyte friheten og være villmann. Da skaper jeg gode forveninger hos meg fremfor hos omgivelsene. Så har jeg ofte som rutine at hun skal gå litt tur-fot før hun får frisignal og kan gjøre akkurat som hun vil. Jeg belønner hun og veldig ofte når jeg klipser PÅ båndet. Dette for at det ikke skal være en negativ ting at jeg tar på bånd.
– Jeg belønner generelt mye ro. Når jeg stod i disken og snakket med dama bak disken, belønner jeg hun hele veien for å sitte i ro ved siden av meg (om hun sitter eller står spiller ingen rolle, så lenge hun er rolig). Når vi kommer på hotellrommet, får hun og noen belønninger for å gå å legge seg. Dette er hun vant med, så nå faller hun raskt til ro.
ALT vi gjør her, er belønningsbasert. Vi utøver kontroll (som vi har trent på via selvbeherskelse tidligere i hverdagen) som vi nå utvider ved å gjøre på alle mulige fremmede plasser vi kommer på. Dette er første gjennomtrent i enkle omgivelser, før jeg tar det ut i «livet». I løpet av morgenkvisten fikk i følge filmsnuttenes lengde Vilje en treningsøkt på ca 20 minutter inkl tissepause og snusing ute. Det er helt ypperlig det, før vi skal kjøre mange timer. Det handler om å lage trening ut av hverdagslige gjøremål. Målet med all treningen er at vi skal gjøre ting så mange ganger i så mange situasjoner at hun etterhvert gjør ting automatisk som en rutine. Hun er allerede på god vei! Og det er kult å se når hun ser fremmede folk, hun står og logrer, tar en liten piruett for så å snu seg mot meg og jeg ser hun har sååå lyst, og da får hun alltid belønning hos meg når hun søker meg når noe er veldig spennende eller litt skummelt. Litt som at hun spør om lov før hun gjør noe. Veldig ofte får hun jo frisignal til det hun har veldig lyst til etter hun har behersket seg og ikke stormet bort med stramt bånd 🙂