Snøsportrening

De siste dagene har jeg fått gått litt spor med Tellus igjen etter veldig mange måneder med opphold. Det er alltid gøy å se når det går veldig lang tid mellom aktiviteten, hvordan motivasjonen for øvelsen ofte vokser veldig med ett lengre opphold. Tellus hadde hvertfall kjempegod spormotivasjon nå! Så fort jeg tok på selen begynte nesa å gå, og han søkte rundt etter hvor sporet hans startet. Underveis i sporet gikk halen, og han har vist tydelig iver/glede mens han sporer. Og når sporet var ferdig viste han tegn til å ville mer. Da er det veldig gøy å trene 🙂

Jeg rett og slett elsker snøspor. Det geniale med det er at du kan se nøyaktig hvor du selv har gått, og hvor alle andre har gått. Dermed kan man kontrollert lage krysninger man kan belønne, og gi hunden kontrollerte utfrordringer.

Så de tingene vi har hatt fokus på i sporet har hvert å ikke kutte/skeine ut på 90% vinkler og å ha med mye forstyrrelser/krysninger av andre spor underveis i sporet. Det eneste jeg har gjort for å trene på dette er å rett og slett legge litt godbiter i vinklene, og godbiter rett etter en krysning.

10846057_10153436794222222_4680408644895528603_n
Her er forstyrrelsene hestebæsj og en ung og dum liten Azimut som var med løs å legge sporet med meg og vimsa rundt meg.

Så for å oppsummere de siste sporene vil jeg si at krysninger av andre spor er virkelig ikke noe som er noen stor utfordring for Tellus. Så fort han vet hvilket spor han følger, bryr han seg veldig sjeldent om kryssende spor. Derimot det jeg ønsker å få testet fremover er sporopptak hvor han får en smeller (lukt av en spesifikk person) og hvor han skal velge riktig spor av f.eks tre eller flere sporleggere.

Vi gikk også ett spor her om dagen som hadde ligget ca 25 timer. Det er bare av praktiske årsaker vi ikke har så lange liggetider. Men nå bestemte jeg meg for å la det ligge ett døgn. Tellus virket rett og slett litt usikker i dette sporet. Han har virkelig aldri gått ett spor som har ligget så lenge. Dessuten er at han vant med at de kryssende sporene han ikke skal gå, ofte er eldre enn det han selv skal gå. Nå var det både gamle og nye tråkk over sporet hans. Men det ble en veldig fin erfaring. Han gikk sporet veldig fint, men gikk det bare veldig sakte, uten stram line. Og virket som sakt litt usikker. Noe som ikke er rart da han i 98% av alle sine spor ikke har hatt lenger liggetid enn rundt 4-6 timer (kun fordi jeg syns det er mer tungvindt å vente på at sporene skal ligge lenge.)
bilde
Slik har sporet til Tellus sett ut ved flere anledninger i det siste, dette bildet er tatt fra sporet som hadde ligget 25 timer på sitt «verste». Kanskje ikke rart det gikk litt i surr for gutten. Jeg syns han var kjempeflink!

Ved krysningene ble han og tydelig usikker. Han vimset mye mer enn vanlig. Men jeg gav han lang line så han fikk lov å sjekke ut alle de andre sporene, men de førte ikke til noe, og jeg passet på å kaste belønning over hodet hans ved riktig valg. Så han sjekket ut alle de andre menneskesporene, før han gikk videre på riktig spor, dette pleier han ikke gjøre, han pleier knapt å vie de oppmerksomhet. Men det var derimot mye tråkk av katt rett ved sporet, og som krysset sporet hans veldig mange ganger. Dette brydde han seg ingenting om, enda han har stor interesse for katter. Så det var kjempebra! Men det skal sies at jeg gjorde dette sporet veldig vanskelig for han, men jeg gjorde det litt for å teste han. For det var mye tråkk av andre mennesker på kryss og tvers, og tydelig hunder som hadde lekt der hvor mitt spor gikk. Så idielt sett skulle jeg lagt ett spor med mindre krysninger siden det var så lang liggetid – pedagogisk sett. Men, jeg vil tippe at hvis Tellus får 2-3 spor til med så lang liggetid, vil det bli like «naturlig» for han som å gå spor med krysninger som har ligget kortere. Jeg tror (vet) dette kun handler om erfaring. Og så fort jeg gir han noen erfaringer på dette, vil det gå veldig bra. Så vi får se om jeg har rett 😉

Her er en film fra dagens trening. Syns 90 graders vinklene går kjempebra, selv uten godbiter i alle. Sporet går han kjempenøyaktig, og han skeiner ut av sporet kun en gang. Krysningene over asfalten med både mennesketråkk og biler som har kjørt over var ingen problem. Godbitene ble nesten bare forstyrrende ved ett par anledninger. Jeg så han ikke engang snuse i retning av rådyrtråkk og mennesketråkk som krysset sporet hans. Derimot bestemte jeg meg for å gå sporet Camilla hadde lagt for oss lenger enn planlagt (det hun gikk tilbake til bilen). Da ble det vanskelig for han, for da hadde det gått og kjørt flere akkurat der hun hadde gått. Så det var ett opphold hvor han jobbet bra, men fant ikke sporet. Men på slutten fant han frem, og jeg fikk belønnet en fin og nøyaktig avslutning 🙂 Syns Tellus er kjempeflink 🙂 Jeg derimot ser at jeg burde være flinkere til å sørge for jevnt drag i lina, og at jeg ikke «presser» Tellus fremover ved å starte å gå før han f.eks har spist opp godbitene etc. Så jeg gjorde det endel steder. Det fine ved å filme treningen sin 😉

Reklamer

Litt søkstrening

I dag la jeg ett spor for Tellusen min. Mye gikk på asfalt(dog isete asfalt/grus) og endel ble på rein snø. Noen steder var det mye tråkk av andre sine spor, mens andre steder var det ikke det. Hadde også med en god del vinkler og vendinger. Sporet hadde ligget i ca 1 time og var vel ca 500 meter. Litt i skiløypa, litt i boligfelt.
319412_10150448994997222_1204174800_nDet gikk i grunn ganske dårlig. Hehe. Jeg ser det at så fort vi går på harde underlag med mye tråkk blir det vimsing. med krysninger av spor, enten det er andre mennesker, rådyr, katt, hund eller hva som helst, bryr han seg nada om. Men jeg tror nok bare vi må dele opp i flere momenter, og dermed trene hard underlag og masse tråkk oppå hverandre hver for seg, da det viker som dette blir for vanskelig.

Mange deler av sporet gikk strålende, mens andre deler så mista han helt gnisten. Enten så var dte fordi jeg er litt sliten, eller rett og slett fordi det var for vanskelig. Men nå var det ekstremt mye tråkk der jeg gikk. I tillegg hadde snøscootern kjørt over, og flere biler, i tillegg møtte jeg en hund som var løs som tok følge OPPÅ meg og midt oppi sporet jeg gikk, så kanskje ikke så rart dte ble vanskelig for Tellus.hehe.

Hvis vi ser bort i fra sporing på det harde underlaget, så gikk alt annet strålende. Han går sporet nøye og konsentrert, er god på vendinger og krysninger. Det var ett sted i sporet der snøscootern hadde kjørt opp skiløypene igjen, midt i sporet hans. Da gav jeg han bare lang line og lot han surre rundt. Så han fikk altså ett avhopp på en god del meter i ett kryss. Men jaggu fant han ikke sporet etterhvert, og da var han veldig på hugget.

En film fra ett spor i høst. Beskrivelse er under videoen.

Det var også ett stykke på rundt 20 meter der jeg tråkket midt oppå rådyrtråkk. Her droppet jeg å legge belønning rett og slett fordi jeg ikke ville belønne at han evt gikk etter rådyrsporene(var så himla mye snø, så måtte bare bli slik). Heldigvis fortsatte rådyret rett frem, mens vi tok en brå vinkel i motsatt retning. Her var det ingen tvil hvem sitt spor han fulgte – nemlig mitt;) noen få meter etter vinkelen hadde jeg gravd ned en snusboks med kylling i, så han fikk bra jackpot da han fant denne.

Etter sporøkt og tur, hadde vi litt søkstrening i vedstabelen ute. han har tidligere skullet markere på te. Vi har ett treningsbrett vi vanligvis trener dette på, men har ikke fått et helt til å funke da jeg sliter med å se om han bare vimser eller faktisk lukter på riktig boks. Men nå gjemte jeg en tepose inni vedstabelen så han ikke fikk tak i den. Deretter lot jeg han lukte på samme te som jeg hadde i hånda før jeg bad han søke.

Dette klarte han med glans. Og det ente med flere markeringer med labben, så dette avr veldig vellykket! skal lage ett innlegg med mere info om dette senere.

Videre trening

Videre trening blir rett og slett mengdetrening på alt vi trener på. Og at jeg i tillegg må være enda mere nøye med hvor mange «forstyrrelser» han får, og trene asfaltspor og spor med masse annet tråkk hver for seg. Og i tillegg kan jeg øke liggetiden og lengden på sporene sålenge de ikke er på hard underlag. Har fått bevist fler eganger nå at det er viktig å legge opp treningen riktig, og ha passelig med forstyrrelser/riktige momenter, hvis ikke kræsjer det;)

Sportrening – Få nesen ned

Tellus og jeg har gått en god del spor den siste tiden. Det har dog vært ett lite opphold pga kulda nå, men så fort gradestokken blir litt mildere, så er det påan igjen.
Planen er å få skrevet en god og lengre artikkel om ID-spor. Innlæring og forskjellige momenter man bør trene på. Må bare få lest en bok først, for enda mere inspirasjon;)

Når man trener ID-spor er det viktig som i all annen type trening at man legger opp treningen riktig, og trener forskjellige momenter. Vi har en lengre periode nå trent på litt «nyinnlæring» av å gå spor. Rett og slett fordi Tellus har fått lov til å gå unøyaktige spor tidligere. Så målet med denne type trening har vært å få han spornøye, og å få nesen hans ned. Og får å få til dette er det også viktig at konsentrasjonen og tempoet/stressnivået ikke er for høyt. Rådene jeg kommer med krever at man allerede har en sporinteressert/motivert hund. Har man ikke det bør man heller trene opp sporlyst.

Her er ett typisk spor jeg beskriver i teksten under. Her er det krysninger av hund og menneske 4 steder.
Vit hvor sporet går
For å få nesen ned har vi rett og slett gått mange spor på  åpne plasser. Spesielt på gressletter i litt rått vær, for da ser man enkelt hvor sporet går. I innlæringen er det svært viktig at man vet nøyaktig hvor sporet går, dersom du vil lære hunden din til å gå sporet nøyaktig. Uten at du selv vet hvor sporet går, kan du heller ikke vite hvor nøyaktig din hund går sporet. Når hunden begynner å bli dreven skal man såklart stole på sin egen hunds ferdigheter. Og ikke alltid vite hvor sporet går. Men i innlæringen kan dette være lurt.

Godbiter i sporet
For å få nesen ned har jeg måttet legge endel godbiter i sporet. Jeg har ikke gått rene godbitspor som mange går, men jeg har lagt godbithauger med jevne mellomrom(typ ca 20 skritt i mellom) for å bygge opp en forventing om at helt nede på bakken vil det finnes noe godt. Dette har hatt kjempegod effekt på Tellus. Bakdelen man bør tenke på ifht dette(etterhvert som treningen gir reultater) er at ved å legge slike godbithauger er det enklere at hunden går litt på overvær etter godbiten, istedet for å gå kun sporet. Så dette bør man vende hunden av med etterhvert. Annen belønning jeg bruker for å avslutte sporet med er å kaste en leke over hundens hode når jeg ser han virkelig går bra! Jeg har altså ingen sporslutt i disse korte innlæringssporene, men avslutter når jeg føler for det. Men dette forutsetter såklart at man har en lekelystig hund, hvis ikke blir det jo ingen belønning for hunden. Dette bør man teste ut på forhånd.
579668_10151127959972222_1996782746_n
Hold igjen i lina
Noen hunder er svært sensetive på at man holder igjen i lina, og det kan dermed drepe litt av sporlysten dersom man holder de igjen. Da er man heller nødt til å gå spontanspor(man går tilfeldigvis på ett spor i vanlig «turmodus, uten å peke eller noe for hunden, men ser om den frivillig går sporet), der man har belønning klar DERSOM hunden går bra i sporet, og dersom den ikke gjør det, så får man bare late som ingenting og gå videre på «tur». Men det jeg har gjort ifht Tellus er å holde han igjen i lina dersom han har skeina ut av sporet. Tellus kan ofte se ut som han er fullstendig på sporet, og har likt drag som om han er på sporet, men kan likevel være helt utenfor. Derfor har det vært ekstra viktig for meg å vite nøyaktig hvor sporet har gått! Så når han da skeiner ut av sporet, står jeg bare passiv og holder igjen. Og så fort han kommer tilbake på sporet er det kjempeviktig at jeg slipper opp og går etter han som en respons på at det han gjorde får han støtte på. Dersom man her gir hunden ett rykk i lina og holder igjen, kan dette være veldig negativt for flere hunder. Så vær obs på dette!

Flere utfordringer
Etterhvert som hundene går disse sporene nøyaktig og konsentrert, kan man begynne å legge på forstyrrelser som kryssende mennesker og hunder underveis i sporet. Igjen er det svært viktig å vite hvor forstyrrelsen eksakt har passert for at man skal kunne belønne hunden for å ikke følge denne forstyrrelsen, men fortsette på det sporet den skal følge. Dette gjøres ved å legge belønning ca 50cm rett etter krysningen. Jeg skal gå nøyere inn på dette senere.

Minke stresset hos hunden
Noen hunder er veldig høye i sporet. For å få en nøyaktig og god sporhund, må man også se på hundens stressnivå. Da er man nødt til å finne ut hva som stresser sin egen hund, og prøve seg frem litt. For mange hunder kan det være ekstra stressende å være på trenngssamlinger. Da er forventningene så høye, kanskje sitter flere hunder og piper etter å komme ut, og det er generelt høyt stress. Da kan det være lurt å legge spor på steder der hunden ikke har forventninger til at man skal gå spor. Gå en liten tur, og kanskje halvveis i turen har du lagt ett spor. Gå da sporet og gå tur videre… Ofte bruker jeg også figuranter i sporene jeg går. Men dette ser jeg også øker stressnivået til Tellus(motivasjonen er enda høyere, noe som er BRA, men likevel ikke bra dersom vi skal trene på å gå rolig). Noen hunder kan også ha godt av å få ett stort godbitsøk(bare strø masse godbiter over ett støre område), for å lande litt før de går selve sporet. Å trene på spor i lite stressende miljøer gjelder såklart i hovedsak i en periode der man ønsker å øke spornøyaktigheten, ikke for «alltid».
540357_10151097761657222_1936516147_n
Øke konsentrasjonsevnen
En hund som må konsentrere seg mer for å finne frem, vil også automatisk bli litt roligere. Altså at man ikke gjør det altfor lett for hunden, men gir den utfordringer kan også gjøre at de må skjerpe seg mere. Dette kan gjøres ved å f.eks ha lang liggetid på sporet. Start først med en time, før man øker gradvis mer og mer. Nå er sporene jeg har beskrevet over relativt enkle. Men ved å lage sporet lenger, med flere vinkler etc, må hundene allerede skjerpe seg litt. Ellers kan det på andre type spor være lurt å gi hundene passelige utfordringer. Blir det for lett for de, er det mange som slurver.

Det finnes mange forskjellige måter å lære inn dette på, men her har jeg bare beskrevet slik vi har gjort det, og hva jeg har følt har fungert veldig bra på Tellus. Det er nå sjeldent vi går slike type spor om dagen, fordi jeg etter en god del slike spor fikk opparbeidet en fin nøyaktighet. Derimot så varierer jeg mellom alle type spor vi går relativt ofte:)