Roligtrening

På en måte er det en ganske enkel oppskrift for å få til dette, men når man har en hund som ikke lenger er valp og allerede har laget seg assosiasjoner til f.eks fremmede steder kan ting ta litt lenger tid. Men det er samme oppskriften uansett!

En av de tingene jeg har trent MYE på med Tellus er en generell ekstremt nøye miljøtrening. Har man en god grunnleggende miljøtrening, der man oppsøker nye steder, fortsetter å gå jevnlig på dette stedet fremtil hunden har blitt trygg og rolig her, før man da begir seg ut på ett nytt sted, er man på god vei. Mange tror miljøtrening er bare å utsette hunden for masse forskjellig, og det er forsåvidt det, men folk glemmer fort i farta at det er ikke bare å eksponere hunden, men det at hunden faktisk skaper en trygg og rolig assosiasjon til det den eksponeres for som og er ekstremt viktig.

Hvordan får man så denne riktige assosiasjonen? Jo, man må se ann sin egen hund. Hva må til for at akkurat MIN hund får noe ut av denne treningen her? Hva må til for at hunden min klarer å bli konfortabel her, og etterhvert klarer å slappe av og være rolig? Det vet jeg ikke. Men stikkord som å ALLTID starte med få forstyrrelser er ett viktig punkt. Dvs, skal du på besøk til noen, og hunden din pleier å være ellevill og superstressa, så ville jeg starta med å få lov å besøke dette huset uten at noen var hjemme. La hunden snuse gjennom heeele huset i bånd(evt løs, men mange hunder løper avgårde og stresser seg mere opp løs enn i bånd), evt avslutte med ett lite godbitsøk, før jeg ville velge å avslutte treningen og dra hjem. Og så gjenta denne prosedyren til du ser en adferdsendring i hunden din når den kommer til dette stedet. At den f.eks undersøker nøyere, går roligere rundt eller andre ting som tyder på at denne settingen synes den er greit! Når Tellus begynner å bli konfortabel på ett sted, så tar jeg alltid på han båndet og setter meg ned. Og der blir jeg sittende til han og faller til ro. Hvor lenge vi blir sittende avhenger av magefølelsen min egentlig, og litt i hvilken grad han er rolig. Iblant vil jeg bare at han skal finne roen, og bli liggende en 10min tid, før vi avslutter treningen. Mens andre ganger går det helt fint å holde på lenger. Men i starten ville jeg ikke drøyd for lenge. Helt i starten av denne tilvenningen holdt for han at han klarte å senke skuldrene sine litt og sette seg ned. Altså at han i dte minste fant LITT ro. Og etterhvert har det blitt en vane at han faktisk klarer å sovne og legge seg ned og slappe av på steder.

Så det eneste jeg gjør er altså å ignorere hunden min. Ingen kommando eller noenting. Målet med denne treningen er at han skal forbinde det at jeg setter meg ned, med at han og skal slappe av. Og er du flink og ikke minst konsekvent, får du etterhvert en hund som legger seg ned og slapper av når du setter deg ned. kanskje ikke hvor som helst, men på veldig mange steder. Jeg holder kun i båndet og ser på tv eller gjør noe annet av «ingenting». Men for at denne treningen skal være vellykka, er det ofte viktig at det er riktig mengde med forstyrrelser. En hund som ikke er vant til slik trening, og som blir tatt med på familieselskap og skal trene slik, er en litt dårlig start. Start heller på skrætsj, da får dere mye bedre grunnlag. Jeg for min del startet ute på tur i skogen eller når Tellus var som verst i mitt eget hjem.

Vi har vært på ett par lavvoturer,sommeren som var. I denne settingen tok jeg også på bånd etter at han hadde tassa mye rundt. Og etter noen erfaringer med dette, så kunne han være med to andre, inkludert ett barn, og ligge og slappe av ved siden av oss. Men de første gangene jeg er på besøk ett sted, evt når det e rmye ukjent for Tellus, går jeg alltid inn i treningsmodus, mens besøk nr 3-4, da kan jeg ofte begynne å slappe av og ikke trene hund på samme måten.

En viktig faktor som nevnt er generell miljøtrening og at hunden er vant til å mestre nye steder. Men annen annen viktig ting er generell roligtrening på forskjellige steder. Begge to går litt inn i hverandre. Men dette er noe jeg fører inn i veldig mange settinger. Avstand er ofte en ting som hjelper hundene til å slappe av. På hundetrenerskolen satt jeg alltid bakerst i klasserommet helt alene, på venstre side av klasserommet med en pult som spærra litt for utsiktentil de andre hundene til Tellus. Dette var det som måtte til for at han klarte å være rolig. Uten dette stressa han, beit i båndet, bjeffa osv. Og slike tiltak er greit å lære seg å sette opp. Tiltak så treningen lykkes. HVA som må til er det sjeldent en fasit på. Men her handler det om å prøve og feile, og med dette blir bedre kjent med sin egen hund.

Så for meg er en av de viktigste tingene i hundeholdet å lære bikkja å finne roen. Man klarer ALLTID å stresse opp en hund, eller få den høy på noe, men ikke aller klarer å få en  avbalansert hund som finner roen. Derfor har jeg hatt fokus på det siste,fordi jeg vil mye heller ha en rolig hund. Og min enkleste oppskrift til å få en rolig hund som klarer å slappe av her og der er å ha ett «normalt» stressnivå på hunden sin, og å fokusere mye på rolige øvelser. Og da det eneste jeg har gjort er å oppsøke nye plasser, enten det er på tur eller besøk eller i nærheten av en fotballbane eller hva; så tar jeg båndet på Tellus og setter meg i passelig avstand så jeg vet han finner roen.

Før var det en periode jeg rett og slett ikke kunne ha besøk fordi Tellus ble så stressa. Så de gangene f.eks faren min kom innom måtte jeg be han kutte ut å ringe på døra, lukke opp døra for han på forhånd, ta på bånd og sette meg innerst i leiligheten med båndet på Tellus. Så fikk han komme rolig inn og måtte sette seg i andre enden av stua. De fikk ikke hilse. hadde jeg sluppet han hadde han bare bitt og bitt og hoppa og hoppa(han fikk slike stressanfall, så dette var og for å snu om på dette mønsteret, og lage ett nytt mønster). Det å finne roen utendørs var også ikke-eksisterende. Spesielt ikke rundt folk eller hunder selv med veldig god avstand. Så så ille har det faktisk vært. Mens nå har jo flere av dere sett bilder av at han er med både på verksted med fremmede folk, på skolen, fotballkamp og ikke minst besøk hos folk, og likevel ligger han nede og slapper av, og legger seg til og med ofte ned på siden. Dette skyldes såklart at han og er mere voksen, men jeg vet og at treningen vi har lagt i dette, har gjort underverker.
Dette med å legge seg ned og slappe av sammen med andre hunder er det først det siste halve året han gradvis har mestret bedre og bedre. Dette var noe av det vanskeligste for han. Selvom han var så sliten at han stupte etter å ha lekt masse osv, klarte han bare ikke å legge seg ned.. Men nå skjer det nesten hver gang at han leker, og etter litt så legger han seg faktisk ned og hviler og klarer å ta livet med ro med kjente hunder.

Så start med å la hunden din få mestringsfølelse av å være på nye plasser, sett dere ned på en benk på tur og se på fuglene ned ved elva og bare generelt ta livet med ro. Er bikkja gal etter ender, javel, start uten endene da.. evt bare øk avstanden til endene. Grunnen til at jeg ikke fokuserer på noe kommando, men kun bruke hjelpemidler ifht passelig rolige omgivelser og bånd er av den enkle grunnen at ved å gjøre det på denne måten er det HUNDEN som selv tar initiativ til å slappe av. Det er ikke vi som «tvinger» den ned i en kommando. Og jeg er nesten helt sikker på da at hundene innerst inne vil føle mestring og en deilig «belønning» i form av å selv faktisk finne roen etterhvert.

En annen viktig ting jeg alltid lar Tellus gjøre på nye plasser er å undersøke. Undersøke heeele området, og iblant går vi tilogmed ut av rommet igjen, for så å komme inn igjen fordi hunder ofte syns det er lettere å falle til ro når de har vært ett sted tidligere. Husker og ett eksempel fra hundetrenerskolen der jeg tok med Tellus inn for å undersøke rommet før vi starta undervisning. Første runde bare trakk han konstant i båndet, og løp egentlig bare gjennom rommet og det var det. Han snuste bare bittelitt i lufta. Neste runde var han litt roligere, men fortsatt lite snusing. men 5. gangen vi gikk inn døra igjen, klarte han å undersøke relativt nøye og hadde en helt annen ro over seg. Og først DA starter man roligtreningen. man starter ikke roligtreningen når hunden er høy som fy. Man trenger ikke forvente at hunden legger seg ned og sover under første treningsøkt. Men bare den klarer å senke skuldrene litt, evt sette seg ned er man på vei. Det er når hunden hopper i båndet, og løper rund man bør se ann omgivelsene og forstyrrelsene.
jeg ser det på mange hunder, at bare det å undersøke,la de få tid på seg til å snuse har veldig god effekt.  Gjerne sett en grense på f.eks 20 minutter på nye plasser før dere tar på båndet. 20 minutter var det Turid Rugaas anbefalte meg ifht Tellus og nye plasser. Han kunne få lov å undersøke så lenge, før jeg tok på han båndet. Grunnen til at han ikke fikk lov å holde på særlig lenger var fordi da gikk han seg bare opp i stress, og tilslutt hadde jeg en hund som bare gikk og gikk og ikke klarte å finne roen i det hele tatt. Men igjen, se ann egen hund, ikke alle er like.
Så d er det bare å starte treningen. Men bare å belage seg på at ting tar lang tid for noen, og kort for andre. Jeg har gjort dette konsekvent siden Tellus var 7 måneder. Han er nå 2 og ett halvt. Men nå har Tellus slitt veldig med omgivelsene rundt seg, og uten å være avslappa med verden rundt seg, sier det seg selv at treningen kreve lengre tid enn generelt trygg hund. Rase spiller og inn. rottweiler er jo generelt en..bedagelig hund. Det samme med en nuffe. De vil nok legge seg raskere ned enn f.eks en jakt eller gjeterhund. Men det eneste jeg kan konstantere for dere er at det FUNKER:) Tidligere var jeg avhengig av båndet til Tellus hele tiden for at han skulle finne ro. Selv i vårt eget hjem alene, måtte ofte båndet på for å roe han. Men nå klarer han stort sett å legge seg ned, selv uten båndet. Men de gangene det er litt mere «støy» og jeg ser han sliter med å finne roen helt av seg selv, tar jeg bare på han båndet, og få sekunder etterpå har jeg en hund som ligger ned som ett slakt. Husker det at i begynnelsen av sommeren 2011 måtte jeg ha han i bånd i hagen osv. Og på slutten av sommren kunne han faktisk legge seg ned og slappe av og sove uten bånd,helt av seg selv. Og nå klarer han å legge seg ned og slappe av selv med en annen løs hund til stede. Det handler om å lære hunden gode vaner:)

RED: For meg er det litt artig å lese gjennom dette innlegget i 2014. For bare at Tellus klarte å legge seg ned i ett fremmed hus, eller slappe av uten bånd i egen hage var enorme fremskritt for to år siden. Men den dag i dag legger han seg jo ned etter få sekunder uansett hvor vi er i grunn. Både på kjente og ukjente steder. Med og uten bånd. Selv på trening med andre hunder, hvor bikkjene halser og biter i biteputer og herjer, kan han ligge få meter unna og ta seg en liten hvil mellom slagene. Vanen er godt innlært. Og den er gull verdt og anbefales på det sterkeste å lære hunden! 🙂