Om meg

Jeg er en ivrig hundejente som er født og oppvokst i Asker. For tiden bor jeg i Hønefoss i veldig koselig og hundevennlig hus. Jeg har hele livet hatt mange forskjellige interesser, men hund er den interessen som aldri har følt meg mett på. Jeg har tidligere jobbet flere år på avlastningshjem for funksjonshemmede, på sykehjem og i dyrebutikk.

Jeg fikk min første hund for 8 år siden, da vi fikk den gledelige beskjeden om at søsteren min ikke lenger var allergisk. Lykken var stor, og i hus kom den 5 måneder gamle vorsteh rampen Luna. Jeg drev på denne tiden aktivt på med hundekjøring, og valget ble derfor en vorsteh. Vi har drevet med både agility, trekk, lydighet, rundering, spor og har hatt ett veldig spesielt bånd. Luna har også vært min stakkars prøvekanin. Jeg var i miljøer der man skulle passe på å dominere hunden, ta den hardt i nakkeskinnet, legge den i bakken og gjerne bite litt i øret for å vise hvem som var sjefen. Ung og dum som jeg var trodde jeg jo fullt ut på denne teorien for å få ett riktig hundehold.
Sakte men sikkert lærte jeg mer og mer om hundens naturlige adferd, hva en hund faktisk ER, ikke hva mannen i gata tror en hund er. Jeg lærte mer og mer om hundens følelsesliv, hundens dempende signaler og språk, hvorfor hunder gjør som de gjør og hva som ofte skaper problemer for hunder i samfunnet våres.

For 2 år siden,paralellt med at jeg begynte på Turid Rugaas sin hundetrenerskole, fikk jeg og rottweilerblandingen min Tellus. Han har vært ekstremt krevende i form av at han rett og slett måtte lære at alt i verden ikke var skummelt. Jeg måtte lære han at mennesker ikke var farlige, at selvom det kjørte en bil forbi gikk det også fint og selvom han lukta ukjente lukter betydde det heller ikke at verden gikk unner. Så han har uten tvil vært min desidert viktigste læremester ifht det å hjelpe andre hunder med problemer. Og etter å ha sett bivirkningene av å titt og ofte drive fysisk og psykisk straff på Luna over tid, tiltross for at hun er en særdeles mentalt sterk hund, til å få en hund som ikke tåler at man hever stemmen eller ser han inn i øynene, og faktisk man må bruke vidt andre treningsprinsipper, har vært ekstremt lærerikt for meg.

Mitt forhold til alle hunder starter ene og alene med tilit. Jeg leser hundenes språk, og presser meg aldri nærmere på enn hva hunden tillater meg. Mange hunder jeg er borti sliter med å ha tillitt til andre mennesker, inkludert til sin egen eier. Det er derfor viktig for både hun og eier, å lære seg hvordan hunder kommuniserer, hva deres signaler betyr, og hvordan ivareta disse så hunden kan føle den blir bedre respektert og dermed ikke trenger å føle seg truet eller redd for andre.

Jeg har inget mål i å skape verdensmestere ut av noen hunder, men jeg vil gjerne hjelpe til så både hund og eier får ett harmonisk liv sammen basert på forståelse, tillitt og respekt, der begge parter er fornøyd og tilfreds med tilværelsen. Jeg legger opp treningen så hunden alltid lykkes, lykkes den ikke, må vi gå tilbake i oss selv og finne feilen. Var det kroppspråket/kroppsholdningen våres som gjorde at hunden ikke kom helt inntil oss på innkalling? var det at vi la ett for langt spor og hunden ikke har god nok konsentrasjon til å få til sporet vi la i og med at den mista sporet? Kanskje hunden ikke vil hoppe inn i bilen frivillig fordi den har fysiske plager? Vi kan ikke forvente at hunden våres kan noe den aldri har lært. Det er derfor viktig å lese hunden, legge opp ett treningsopplegg tilpasset hvert individ, fokusere og bygge oppunder det hunden liker og mestrer. Jeg vil hjelpe dere med dette.

Husk at selv den mest irriterende, håpløse og ulydige hund, er det alltid en grunn til at oppfører seg slik den gjør. Jeg kan hjelpe til med å få eier og hund til å forstå hverandre bedre.