Håndteringstrening

Hvorfor er håndteringstrening viktig?
– Det vil senke både stresset ved dyrlegebesøk og håndteringssituasjoner i hverdagen
– Gjøre dyrlegebesøk mere hyggelig for både deg, hunden og veterinæren
– Hunden stoler mere på deg dersom den er vandt til jevnlig håndtering
– Dere kan gjøre noe som ofte oppfattes som svært ubehagelig for mange hunder til faktisk noe den syns er gøy og hyggelig!

På et eller annet tidspunkt MÅ alle hunder til veterinæren, de må ha vaksine, de må ha på potesokker, de må klippe klør, de må undersøkes, de har sår på labben, vi må sjekke at alt står bra til med tannhygenien deres osv. Håndtering av hundene skjer såpass ofte i hverdagen, at det er virkelig verdt å legge ekstra arbeid i å vende hunden til dette! Det finnes hunder som er så panisk redde når de er hos dyrlegen eller blir tuklet med, at de faktisk må dopes ned bare for å klippe klør. De må ha på munnbind hos dyrlegen fordi de føler seg så usikre i situasjonen og det skaper mye unødige konflikter med både dyrlege og oss som hundeeiere når hundene ikke stoler på oss i situasjoner hvor vi trenger å håndtere de.

Før eller siden vil hunden få negative opplevelser med håndteringssituasjoner og situasjoner hos dyrlegen, og derfor er det ekstra viktig å i tidlig alder bygge opp de positive forventingene til disse situasjonene så best vi kan på forhånd – da vil ikke krisen bli like stor den dagen hunden virkelig har skadet seg og trenger hjelp!

Start når valpen nettopp har kommet i hus! Ta på den, stryk på den og ha mye kroppkontakt med den. Når valpen begynner å bli litt døsig er en fin tid for å for eksempel ta den mellom beina dine. Kos litt på magen og brystet. Deretter holder du litt på labbene og løfter litt på ørene. Løft opp leppa og klø videre på magen. Gjør det hele til en kosestund, hvor du gradvis vender hunder til å både bli sett i munnen, tatt på labbene og undersøkt i øret. Gi gjerne en godbit mens du holder på. Men det viktigste er at alt du gjør, skal være kos! Det skal være like naturlig å få kos på magen som at du holder litt i labbene. Så gjør det kort av gangen, så kort at valpen ikke reagerer negativt på det du gjør. Gjenta dette ofte, før du lar valpen ligge i fred.

Det samme kan du gjøre med kloklipp. Ta det i en kosestund når valpen er trøtt. Klipp en klo nå, og en klo da fremfor å holde den fast fordi du absolutt måtte klippe negler på alle fire potene på en gang! Gradvis tilvenning i små doser er nøkkelen til suksess!

Under har jeg laget en film med hvordan jeg har trent hunden min Vilje til å bedre takle håndteringssituasjoner. Det jeg har beskrevet over er mer naturlig håndtering. Håndteringen under er mere teknisk øvelser, rett og slett fordi hun er en hund som har fått panikk når noen tar mye på henne (utenom meg). Men ved at jeg har lært henne gode rutiner når noen skal undersøke henne, er dette så godt innøvd at det fungerer utmerket i mange situasjoner og er for en hund som henne gull verdt. Da blir håndteringssituasjonen heller til en treningsøkt!

Det er viktig å merke seg at filmen er gjort over flere økter, og viser kun hvordan vi gjør det, ikke stegene på treningen. Det kommer mer detaljert under:

Tusen takk til Maria for filming og super treningsøkt!

Dette har vi trent inn:
– Håndtarget, deretter frystarget.
– Når frystargeten var på plass, har jeg økt tiden hun skal fryse, og gradvis bare lagt på strykninger, at jeg legger hånda på henne osv før hun får belønning.
– For Vilje har vi trent inn dette som en lek, hun har tydelig forventning når jeg kommer med belønningssignalet mitt (yess, eller du kan bruker klikker) og hun gjentar adferden frivillig gang på gang.
– Jeg berører hun såpass lite at hun kun ser på det jeg gjør som en enkel forstyrrelsen i frystarget-treninga.
– Med Vilje er jeg rask i bevegelsene mine, og gjør ting litt røft, fordi det tenner hun mer i treninga.
– Jeg har økt gradvis hva vi gjør, og trent på en og en ting. For eksempel frystarget med at jeg løfter på en labb. Det er ett moment. Og frystarget med at jeg løfter i nakkeskinnet, det er et annet moment. Det jeg viser i filmen er sammenhengende alle tingene vi har trent på.
– Legg kjempemasse arbeid i at hunden syns at håndtarget er kjempegøy, og ikke tenkt håndtering engang ved denne øvelsen! Du skal kun tenke teknisk hvordan du kan gradvis legge på flere og flere forstyrrelser til håndtargeten uten at hunden forlater sin posisjon! Du kan forøvrig også lære hunden å stirre på en godbit, men håndtarget er enda mere presist.
– Hvis hunden oppfatter dette som en lek, trener du riktig. Kvier hunden seg, må du justere treninga!
– I slutten av filmen blir hun håndtert av en annen person forfra. Her siste hun flere tegn som ørene bakover, senket hode mm på at det var litt ubehagelig. Derimot når hun ble håndtert ovenifra og fra siden av, gikk det helt fint! Så der måtte jeg justere min trening.
– Du må hele tiden lese hunden din sine små signaler og passe på så du ikke går for fort frem.

Anbefaler alle å håndtere hundene sine. Det aller beste er om de lærer seg det gjennom kos, men for en del hunder kan rutiner og teknisk trening være lurt – gjør gjerne begge deler! Kan også anbefale kurs i husbandry for de som har lyst å ta treninga et skritt videre! Her er en anne film med mere håndtering. PS. skal lage en ny film fra dyrlegen – kommer snart 😀 Vilje hos dyrlegen

Lykke til =)

Hundens forventninger

Har du tenkt over at vaner du har i hverdagen din, kan bygge negative forventninger hos hunden din, men også positive? Tekst og foto: Therese N. Andersen Hunder er i utgangspunktet relativt enkle. De er vanedyr og gjør det som …

Vilje hos dyrlegen

I dag var Vilje hos dyregen for å ta vaksine. Det var på et dyrlegekontor vi tidligere aldri har vært på med ukjent dyrlege og ukjent plass. Vi var heldige med at dyrlegen var forsinket, og at undersøkelsesrommet var ledig. Da fikk vi en kjempefin treningsøk før dyrlegen kom inn! Alle først lot jeg henne bare undersøke rommet, før vi gikk ut døra for så å gå inn igjen. Dette gjør jeg fordi mange hunder faktisk blir enda litt tryggere når de kommer inn en plass de har vært før, selvom det var helt nylig.IMG_0882I tillegg trente jeg på at når vi gikk inn i rommet, så fikk hun leken umiddelbart for å lage et positivt minnesbilde. Jeg tok hun også flere ganger opp og ned av bordet, med mange belønninger og morsomme, men enkle øvelser for å bygge en bra assosiasjon. På filmen ser dere at det funka. Hun ville opp på bordet igjen 😉 Vilje er litt usikker på nye folk helt i starten, så brukte litt tid på å bli helt komfortabel med dyrlegen. Men vi har trent mye på at jeg holder frem en godbit, hun titter på den og står i ro, før hun etterhvert får den. Vi har og trent samme øvelsen, frem med godbit, stå i ro men i tillegg at jeg f.eks løfter opp for å se på tennene hennes, eller at jeg holder i nakkeskinnet. Vi har ikke trent dette med fremmede folk før, men han dyrlegen brukte litt tid på å ta på henne osv, mens jeg trente samme «leken», så hun løsna veldig opp fordi øvelsen var gjenkjennelig for henne. Rett før stikket skulle settes, hadde jeg bare mange repetisjoner hvor jeg tok tak i nakkeskinnet, slapp opp og belønnet. Så når stikket ble satt hadde hun null reaksjon! Helt fantastisk bra!

Når stikket var overstått, trente vi igjen samme øvelsen, samtidig som dyrlegen senka bordet. Så fikk jeg hun av bordet, og tok hun opp og ned et par ganger til på bordet, bare for å være helt sikker på at bordet fortsatt var kjempekult! Og det var det! SUPERSTOLT over hvor flink hun var!! Men, trening hjelper! For hun syns mye her var både rart og skummelt! Men fordi dyrlegen brukte tid, og vi lagde det til en treningøkt ble det rett og slett bare en hyggelig opplevelse! Superbra!

Her er forøvrig en film litt senere. Hun hadde fått et stygt kutt på nesa, og for å unngå infeksjon fordi det var så åpent var det en stor fordel med laser. Ragnhild var helt ukjent for henne, det samme var laseren og stedet vi var på. Det kan være ganske så krevende for en så ung hund bare å stå stille! Ikke minst med et laserlys og penn pekende rett på nesa gjort av et helt fremmed menneske! Her syns jeg hun er kjempeflink! man ser og utover filmen at hun klarer å holde ut lenger og lenger uten store behov for like rask belønning. Vi holdt på ganske lenge. Det er flere ganger hun burde fått belønning tidligere, men jeg drøyde litt ut her nå, fordi vi rett og slett var nødt til å bare «tyne oss» litt gjennom det her og bli ferdig. Jeg prøvde før vi startet å bare holde henne. Det nytta ikke. Da gjorde jeg leken hun er vant med fra før av, og det var noe HELT annet. Jeg har nå begynt å gå litt vekk fra stirring på godbit, til håndtarget i stedet. Skal få laget en film med fulle øvelser snart!

Trening på hotell

Vilje har aldri vært på hotell før, det måtte jo utnyttes! Det første vi gjorde var å få god trening i å hole kontakt og gå med slakt bånd hos meg selvom det var sykt mange kule folk i resepsjonen! Når man har unghund/valp, er jeg kjempenøye på å ALLTID ha godbiter eller leke som belønning tilgjengelig når jeg skal innarbeide gode vaner hos en som ikke kan dette. Nytt sted, nye muligheter – bruk DE! Å reise så mye som vi gjør, gjør at vi får en unik mulighet til å generalisere alle rutinene jeg ønsker å innarbeide på en utrolig god måte.

Vilje var råflink! Hun tok heis for første gang! Etter noen belønninger og etter å ha gått inn og ut heisen ett par ganger var hun veldig forventningsfull og gikk med iver inn i heisen, logra og venta på belønning! Når vi er blant folk, prøver jeg at hun holder kontakt hos meg. Og når jeg ser det passer seg, får hun frisignal og kan gå å snuse i båndets lengde. Hver gang hun kommer på nye plasser og skal finne roen, sørger jeg alltid for å ha luftet hun godt før vi går inn. Først trener vi litt på kontroll og beherskelse, før hun får frignal og kan undersøke så mye hun bare orker. Når jeg ser at hun virker «fornøyd», gikk vi ut av hotellrommet, gikk oss en runde og så gikk vi inn igjen. Mange hunder har lettere for å roe seg når de kommer inn i et nytt rom for 2. eller 3 gang. Da er det mere kjent for de!

Her er rutinene vi trener på:
– Generelt å leke og være interessert i belønning på ny plass er det første vi gjør, uten god belønning, får man heller ikke til gode treningsøkter.
– Ikke hilse på andre og holde fokus hos meg (evt beherske seg først før hun får frisgnal til å hilse).
– Når vi går ut dører, heisen, ut av bilburet mm. ønsker jeg at hun skal vende seg mot meg. De fleste hunder stormer ut døra, og der kan det plutselig stå enten folk eller bikkjer og da har du mye mere kontroll hvis hunden har som vane å vende seg mot deg før den undersøker verden rundt seg. I tillegg er det veldig praktisk hvis jeg er klønete på vei ut, slik at hun heller venter på meg, fremfor å stikke avgårde.
– Gå pent hos meg når vi kommer ut døra og generelt alle nye plasser vi er. Beherske seg før hun får lov til å undersøke og gjøre som hun vil.
– Hver eneste gang jeg tar av henne båndet, sørger jeg for å klipse ekstra i kroken(så det lager lyd) så hun vet at når hun blir løs/klipser av båndet er det rett i belønning hos meg, ikke rett ut og nyte friheten og være villmann. Da skaper jeg gode forveninger hos meg fremfor hos omgivelsene. Så har jeg ofte som rutine at hun skal gå litt tur-fot før hun får frisignal og kan gjøre akkurat som hun vil. Jeg belønner hun og veldig ofte når jeg klipser PÅ båndet. Dette for at det ikke skal være en negativ ting at jeg tar på bånd.
– Jeg belønner generelt mye ro. Når jeg stod i disken og snakket med dama bak disken, belønner jeg hun hele veien for å sitte i ro ved siden av meg (om hun sitter eller står spiller ingen rolle, så lenge hun er rolig). Når vi kommer på hotellrommet, får hun og noen belønninger for å gå å legge seg. Dette er hun vant med, så nå faller hun raskt til ro.

ALT vi gjør her, er belønningsbasert. Vi utøver kontroll (som vi har trent på via selvbeherskelse tidligere i hverdagen) som vi nå utvider ved å gjøre på alle mulige fremmede plasser vi kommer på. Dette er første gjennomtrent i enkle omgivelser, før jeg tar det ut i «livet». I løpet av morgenkvisten fikk i følge filmsnuttenes lengde Vilje en treningsøkt på ca 20 minutter inkl tissepause og snusing ute. Det er helt ypperlig det, før vi skal kjøre mange timer. Det handler om å lage trening ut av hverdagslige gjøremål. Målet med all treningen er at vi skal gjøre ting så mange ganger i så mange situasjoner at hun etterhvert gjør ting automatisk som en rutine. Hun er allerede på god vei! Og det er kult å se når hun ser fremmede folk, hun står og logrer, tar en liten piruett for så å snu seg mot meg og jeg ser hun har sååå lyst, og da får hun alltid belønning hos meg når hun søker meg når noe er veldig spennende eller litt skummelt. Litt som at hun spør om lov før hun gjør noe. Veldig ofte får hun jo frisignal til det hun har veldig lyst til etter hun har behersket seg og ikke stormet bort med stramt bånd 🙂

Snøsportrening

De siste dagene har jeg fått gått litt spor med Tellus igjen etter veldig mange måneder med opphold. Det er alltid gøy å se når det går veldig lang tid mellom aktiviteten, hvordan motivasjonen for øvelsen ofte vokser veldig med ett lengre opphold. Tellus hadde hvertfall kjempegod spormotivasjon nå! Så fort jeg tok på selen begynte nesa å gå, og han søkte rundt etter hvor sporet hans startet. Underveis i sporet gikk halen, og han har vist tydelig iver/glede mens han sporer. Og når sporet var ferdig viste han tegn til å ville mer. Da er det veldig gøy å trene 🙂

Jeg rett og slett elsker snøspor. Det geniale med det er at du kan se nøyaktig hvor du selv har gått, og hvor alle andre har gått. Dermed kan man kontrollert lage krysninger man kan belønne, og gi hunden kontrollerte utfrordringer.

Så de tingene vi har hatt fokus på i sporet har hvert å ikke kutte/skeine ut på 90% vinkler og å ha med mye forstyrrelser/krysninger av andre spor underveis i sporet. Det eneste jeg har gjort for å trene på dette er å rett og slett legge litt godbiter i vinklene, og godbiter rett etter en krysning.

Her er forstyrrelsene hestebæsj og en ung og dum liten Azimut som var med løs å legge sporet med meg og vimsa rundt meg.

Så for å oppsummere de siste sporene vil jeg si at krysninger av andre spor er virkelig ikke noe som er noen stor utfordring for Tellus. Så fort han vet hvilket spor han følger, bryr han seg veldig sjeldent om kryssende spor. Derimot det jeg ønsker å få testet fremover er sporopptak hvor han får en smeller (lukt av en spesifikk person) og hvor han skal velge riktig spor av f.eks tre eller flere sporleggere.

Vi gikk også ett spor her om dagen som hadde ligget ca 25 timer. Det er bare av praktiske årsaker vi ikke har så lange liggetider. Men nå bestemte jeg meg for å la det ligge ett døgn. Tellus virket rett og slett litt usikker i dette sporet. Han har virkelig aldri gått ett spor som har ligget så lenge. Dessuten er at han vant med at de kryssende sporene han ikke skal gå, ofte er eldre enn det han selv skal gå. Nå var det både gamle og nye tråkk over sporet hans. Men det ble en veldig fin erfaring. Han gikk sporet veldig fint, men gikk det bare veldig sakte, uten stram line. Og virket som sakt litt usikker. Noe som ikke er rart da han i 98% av alle sine spor ikke har hatt lenger liggetid enn rundt 4-6 timer (kun fordi jeg syns det er mer tungvindt å vente på at sporene skal ligge lenge.)

Slik har sporet til Tellus sett ut ved flere anledninger i det siste, dette bildet er tatt fra sporet som hadde ligget 25 timer på sitt «verste». Kanskje ikke rart det gikk litt i surr for gutten. Jeg syns han var kjempeflink!

Ved krysningene ble han og tydelig usikker. Han vimset mye mer enn vanlig. Men jeg gav han lang line så han fikk lov å sjekke ut alle de andre sporene, men de førte ikke til noe, og jeg passet på å kaste belønning over hodet hans ved riktig valg. Så han sjekket ut alle de andre menneskesporene, før han gikk videre på riktig spor, dette pleier han ikke gjøre, han pleier knapt å vie de oppmerksomhet. Men det var derimot mye tråkk av katt rett ved sporet, og som krysset sporet hans veldig mange ganger. Dette brydde han seg ingenting om, enda han har stor interesse for katter. Så det var kjempebra! Men det skal sies at jeg gjorde dette sporet veldig vanskelig for han, men jeg gjorde det litt for å teste han. For det var mye tråkk av andre mennesker på kryss og tvers, og tydelig hunder som hadde lekt der hvor mitt spor gikk. Så idielt sett skulle jeg lagt ett spor med mindre krysninger siden det var så lang liggetid – pedagogisk sett. Men, jeg vil tippe at hvis Tellus får 2-3 spor til med så lang liggetid, vil det bli like «naturlig» for han som å gå spor med krysninger som har ligget kortere. Jeg tror (vet) dette kun handler om erfaring. Og så fort jeg gir han noen erfaringer på dette, vil det gå veldig bra. Så vi får se om jeg har rett 😉

Her er en film fra dagens trening. Syns 90 graders vinklene går kjempebra, selv uten godbiter i alle. Sporet går han kjempenøyaktig, og han skeiner ut av sporet kun en gang. Krysningene over asfalten med både mennesketråkk og biler som har kjørt over var ingen problem. Godbitene ble nesten bare forstyrrende ved ett par anledninger. Jeg så han ikke engang snuse i retning av rådyrtråkk og mennesketråkk som krysset sporet hans. Derimot bestemte jeg meg for å gå sporet Camilla hadde lagt for oss lenger enn planlagt (det hun gikk tilbake til bilen). Da ble det vanskelig for han, for da hadde det gått og kjørt flere akkurat der hun hadde gått. Så det var ett opphold hvor han jobbet bra, men fant ikke sporet. Men på slutten fant han frem, og jeg fikk belønnet en fin og nøyaktig avslutning 🙂 Syns Tellus er kjempeflink 🙂 Jeg derimot ser at jeg burde være flinkere til å sørge for jevnt drag i lina, og at jeg ikke «presser» Tellus fremover ved å starte å gå før han f.eks har spist opp godbitene etc. Så jeg gjorde det endel steder. Det fine ved å filme treningen sin 😉

Innkallingstips

Alle hunder bør få muligheten til å utfolde seg fritt i naturen og bruke kroppen sin. For å kunne gi hundene denne friheten ligger det ett stort ansvar hos oss hundeeiere for å lære hunden god innkalling. Her får du noen tips for å forbedre din innkalling!

Mye av hemligheten bak en god innkalling ligger i verdifull belønning, god timing på når man roper og systematisk trening på forstyrrelser. Det vil også være raseforskjeller som vil avgjøre hvor hardt du må trene for å få hunden din til å komme når du roper. En jakthund har ofte større radius og andre interesser på tur enn en labrador. Det er viktig å kunne litt om sin rase og deres formål for å kunne trene på forstyrrelser som er verdifulle for akkurat din hund.


Lær hunden å følge med deg
Allerede når du får valpen bør du la den være mye løs. En valp vil så godt som alltid følge etter deg i frykt for å bli forlatt. Det er viktig å benytte seg av dette. En hund som aldri får være løs, vil ha økt trang til å stikke av så fort den får av seg båndet. Når du er på tur med hunden eller valpen din, kan du skifte retningene du går i, for å få den til å følge med deg. Da vil den lære seg til at du faktisk i blant endrer retning. Den må følge med deg for å ikke bli alene.

Gjem deg
Når du ser at hunden din surrer i sin egen verden, kan du gjemme deg bak en busk. Da vil hunden våkne når den innser at du ikke er der, og den vil sannsynligvis følge litt bedre med neste gang. Dette bør ikke gjøres i like stor grad med valper. Da flere valper kan få panikk av å ikke finne eieren sin.

En hund som demper
Dersom du har en hund som ikke kommer løpende men kommer veldig sakte mot deg, snuser og alltid må tisse litt før den først kommer, så kan det hende den prøver å dempe deg. Enten fordi den har fått kjeft før når den har kommet etter at du har ropt på den, eller at du er irritert i stemmen. Det kan og hende kroppsholdningen din er altfor mye vendt mot hunden enn hva den synes er komfortabelt. Vend gjerne siden til hunden etter du har ropt på hunden din, og gå heller bakover fremfor å gå mot hunden.

Utstyr:
– Langline
– Gode godbiter/leker
– En hjelper

Innlæring
– Si «kom» (eller hundens navn+kom, fløyte- eller plystresignal) når hunden er helt inntil deg. Belønn umiddelbart.
– Rop «kom» når hunden er en meter unna deg (og ikke er opptatt med andre ting).
– Rop «kom» når hunden er 3 meter unna deg
– Øk gradvis hvor mange meter du går vekk fra hunden før du roper
– Få en medhjelper til å holde hunden din igjen. Gå noen meter unna. Når hunden har fullt fokus på deg, slipper hjelperen båndet, og du roper «kom». Dette kan og brukes på de overnevnte trinnene om man ønsker det. Dette vil gi en rask innkomst mot eier.
– Generaliser innkallingsordet ved å gjenta grunnleggende prosedyrer for innlæring av ordet i forskjellige rolige miljøer (f.eks på en parkeringsplass, i skogen etc).

Bruk innkallingsordet med omhu
Bruk kun innkallingssignalet når du vet at hunden kommer inn til deg. Er du usikker, rop heller noe annet for å få hundens oppmerksomhet. Innkallingssignalet bør «helliggjøres» i innlæringen og kun brukes når du vet at sannsynligheten er stor for at hunden hører. Dersom du er nøye med dette i innlæringen, vil du få en betydelig mer solid innkalling. Dersom hunden til stadighet lærer seg å ikke høre med en gang du roper, vil innkallingsordet etterhvert bety at «jeg kommer når det passer meg» for hunden. Hvis hunden ikke responderer på signalet ditt, har du gått for fort frem eller har for mye forstyrrelser rundt, gå tilbake noen skritt i treningen.

Viktig å huske på
Innkalling er noe av det viktigste du lærer hunden din, og bør derfor belønnes med det aller beste av det beste hunden liker.
 Det er og viktig å trene systematisk. Ikke rop på hunden i tide og utide. Legg opp ett miljø og lag en treningssetting for din hund med passelige forstyrrelser du vet den vil mestre. Gradvis for å utfordre og utvikle hunden legger du på mer og mer forstyrrelser.



Ikke vær klovn
Det er greit å bli lykkelig og rose tydelig for å belønne hunden når den kommer. Det er derimot ikke lurt å bli klovn, riste med godbitposen og gjøre seg morsom for at hunden skal komme til deg. Hunden skal komme fordi dere har lært den at «kom» betyr kom. Den skal ikke bli avhengig av risting i godbitposen, at du hopper opp og ned, hoier og gjør deg morsom for å å snu seg mot deg.

Systematiske forstyrrelser
Ha med deg en hjelper med godbiter. Medhjelperen skal ha godbiter i hånda som skal friste hunden. Hunden må jevnlig få en godbit fra hjelperen, hvis ikke vil hjelperen miste verdien sin. Målet er at eier skal kalle hunden sin inn fra en person som frister med godbit. For oversosiale hunder kan kos være stor nok forstyrrelse. De første gangene er det viktig at medhjelperen gjør det enklest mulig for hunden, med å være mild i sine fristelser.



Slik gjør du
– Ha 4-5 meter mellom deg og medhjelperen.
– Slipp hunden bort til medhjelperen som sitter på huk, la hunden snuse på godbitene før du kaller på hunden en gang
– Belønn hunden dersom den kommer innen 5 sekunder
– Dersom hunden ikke hører, avbryter dere øvelsen, tar hunden rolig i bånd, minker fristelsene ved at medhjelper bare står passiv oppreist, venter litt lenger tid før dere kaller inn hunden og prøver igjen.
– Fortsett denne treningen, med medhjelper sittende på huk med godbiter i hånda frem til hunden responderer nesten umiddelbart når du roper.
– Øk fristelsene ved at medhjelperen gradvis frister hunden mer og mer, med både med bevegelse, kosesnakk og tydelig fristelse.
– Varier mellom å kalle på hunden både før den når frem, og når den er helt borte ved medhjelperen.

Enda flere fristelser
Fremgangsmåten over kan brukes med andre fristelser som å friste hunden med en leke, en annen hund, ball eller lignende. Det er viktig at man ikke frister hunden for mye. Å få løpe bort til en annen hund, få tak i en fotball eller hoppe på mennesker etter å ha blitt ropt på av eier, vil bli en enorm belønning for hunden. Derfor er det lurt å sette på hunden langline når dere trener på vanskelige forstyrrelser. Da vil den ikke få mulighet til å belønne seg selv ved å ikke høre på deg. Start med relativt god avstand til de vanskelige forstyrrelsene (enten det er mennesker, hunder, sauer e.l.). Så god avstand at hunden din klarer å lystre på innkallingssignalet. Mink gradvis avstanden mellom dere og fristelsene.

Vær kreativ
Hvis du er flink med timingen din, altså kun kaller på hunden når du nesten vet helt sikkert at den vil komme, og er kreativ ved å legge opp kontrollerte forstyrrelser vil du få en hund som vil få en utrolig god innkalling. Det vil gi deg og hunden din utrolig mye frihet i hverdagen. Tenk nøye gjennom hva som frister hunden din, og tren rundt dette. Enten det er snakk om andre hunder, bærplukkere, barn, kuer, joggere eller lignende.

Når hunden begynner å komme på innkallingssignalet er det viktig å huske på dette:
– Å komme til deg skal alltid være hyggelig, det øker hundens motivasjon for å komme når du roper.
– Dersom du ser at hunden din ikke kommer til å komme til deg, unngå å kalle på den, men stå heller å vent eller gå motsatt vei, og kall når den har mer fokus på deg.
– Rop gjerne på hunden 2-5 ganger i løpet av en tur, så den ikke forbinder innkallingssignalet med å bli tatt i bånd.
– Det er viktig å opprettholde belønningen ved innkalling, dersom du er på tur og ikke har med godbiter, og kaller på hunden fra en vanskelig situasjon, så bruk deg selv som belønning.

Aktivisering, mestring og koordinasjon – tips

Du trenger hverken kjøpe dyre aktiviseringsleker, fancy agilityutstyr eller være ett geni for å kunne aktivisere og utfordre hunden din mentalt. Vi skal ta en liten titt på enkle mestringsoppgaver du kan gi hunden din ved bruk av omgivelsene rundt dere.

Alle hunder trenger å bruke hjernen sin for å utvikle seg. Dette gjøres blant annet ved at hundene får bruke sansene sine. Det gjør de ved å smake på nye ting, bruke nesa til å undersøke nye lukter, gjenstander eller miljøer og ved synspåvirkninger. Det finnes mange oppgaver dere kan gi hunden som både bygger opp deres selvtillitt og mestringsevne, stimulerer deres sanser og samtidig gir de bedre kroppsbeherskelse. I tillegg øker mange søksøvelser hundens evne til å konsentrere seg over tid.

Jobbe selvstendig
Når hundene skal undersøke nye steder, gjenstander eller dere gir de gobitsøk i forskjellige varianter er det viktig at dere lar de jobbe selvstendig. Ikke pek eller mas på hundene – la de finne ut av ting selv i sitt eget tempo. Det er ved at hundene må tenke selv for å løse oppgaver at de faktisk utvikler seg mentalt og hjernen deres utvikles. De vil og med trening senere i livet kunne mestre utfordringer som oppstår på en bedre måte enn de som ikke er vandt med slik trening.

Bruk fantasien
Alle øvelsene under baserer seg på enkle aktiviseringsmetoder som alle har mulighet til å gjennomføre. Bruk fantasien i form av å bruke gjenstander du selv har tilgang på. Så fort hunden mestrer en oppgave godt, så sørg for at dere videreutvikler øvelsen ved å gjøre den vanskeligere og mere krevende.

Godbitsøk
Godbitsøk er en av de enkleste aktiviseringsoppgavene å gi en hund. Det eneste du gjør er å strø godbiter utover plenen og la hunden søke de opp selv. Etter hvert som hunden begynner å bli flink til dette, gjør du det vanskeligere ved å la de søke over større områder og ved å kaste godbiter i høyere gress og mere variert terreng så hunden må jobbe mer for å finne de. Gjem også godbitene høyt og lavt, over og under ting og øk området hunden søker over.

Godbittre
Godbittre er enda en variant av godbitsøk. Her kan du feste godbitene inne i trestammen. Både høyt og lavt, slik at hunden må strekke seg og jobbe i flere høyder for å få tak i godiset. Dette kan og gjøres ved å feste godbiter i grener, busker og lignende. Bruk naturen for å gjøre ett enkelt søk litt mere utfordrende for din hund.

Skogen som agilitybane
Skogen og omgivelsene rundt oss byr på mye forskjellig terreng. Få gjerne hunden din til å balansere på eller krype under fallne trær. De kan klatre opp på vedstabler, hoppe opp på små steiner eller stubber. Kanskje de til og med klarer å stå på to, eller gjøre ett annet triks mens de er i gang. Generelt å gå tur i ulent terreng er viktig for å aktivere og bygge god støttemuskulatur. Både bikkja og vi på to bein har veldig godt av å klatre, balansere og utfordre kroppen litt ordentlig på tur – skogen er uten tvil stedet me mange muligheter!

Beriket miljø
Beriket miljø vil si at man tilfører hundens eget miljø fremmede og spennende objekter. Her er det bare å bruke fantasien og finne frem det dere har av skrot i garasjen. Strø gjenstandene utover ett større område og la hundene undersøke dette. Bruk for eksempel leker, bamser, sure sokker, gamle sko, presenning, utslått paraply, båtvest, bildekk, tepper, hagefigurer og hva du enn måtte finne. Man kan også henge opp gjenstander som skrangler (blikkbokser e.l.), flagrer (presenning, bæreposer eller plaststrimler) eller er utfordrende på forskjellige måter. Dette er en fin aktivitet både for valper og voksne hunder. Spesielt for engstelige hunder vil slik aktivitet bygge opp selvtillitten deres. Mange hunder er redd for fremmede miljøer, det kan da være en ypperlig måte å starte mild miljøtrening på ved å lage ett beriket miljø i kjente omgivelser. Dersom hunden virker uniteressert, kan du lage hele berika miljøet til ett avansert godbitsøk ved å strø godbiter inni, over og under gjenstandene som er lagt ut.

Koordinasjonsøvelser
Alle hunder har godt av å lære seg god kroppsbeherskelse. Det er viktig at de har kontakt og kontroll over bakbeina sine. Dette kan dere trene på ved å for eksempel legge ned en stige eller spre jevnt over små stokker etter hverandre. Da må hunden løfte bena sine ordentlig for å ikke snuble. De første gangene kan du enten føre hunden over med en godbit i hånda eller legge godbiter i annenhvert trinn. Etter hvert kan du lære hunden å gå hele stigen alene. Godbitsøk i ujevnt og utfordrende terreng kan også være en variant.  

Bildekk
Bildekk er stort sett gratis og kan brukes til så mangt. Det kan brukes til å balansere på, stable alle beina nedi eller krype gjennom. Man kan og stable de hulter til bulter i en haug så det blir mere utfordrende balansetrening. Man kan og stelle opp flere dekk stående, så det blir en lengre tunnell hundene må krype gjennom.

Enkle forhindringer
Gjem litt godbiter under esker eller plastkopper. Det har ingenting å si hva du gjemmer godbitene i. Poenget er bare at du skal lage enkle forhindringer, så hunden må være en problemløser for å få tak i godbiten. Hunden skal da selv måtte bruke kroppen sin for å velte disse enten med labben eller med snuta. Bygg også gjerne en laburint med gjenstander, så hunden må finne ut hvilken vei som fører til belønningen. Man kan og legge godbiter på hvert trinn i en gardintrapp. På toppen kan man legge en ekstra god belønning som hunden får om den finner ut av hvordan den får tak i disse.

Hageagility
Finn frem hjemmelagede hindre og bruk fantasien. Til slalompinner kan man bruke skistaver man setter ned i gresset. Ta gjerne ut ett sett med stoler som du setter tett etter hverandre. Her kan hunden enten krype under som en tunnell, eller de kan klatre over. Bruk gjerne paller som bygges opp i høyden for å balansere. Vær bare oppmerksom på at alt dere lager er trygt og ikke kan velte eller skade hunden.

Hjemmelagde aktiviseringsleker
For valper kan noe så enkelt som en oppbrukt dorull med en godbit i, være nok til å sysselsette de i noen minutter. For de litt større hundene kan man brenne små hull i en flaske, og putte harde godbiter i. Hunden må da sparke og dytte på flasken for å få godbitene til å trille ut. Pappesker og reklamepapir kan også gjøre sin nytte. Krøll inn en godbit i ett og ett ark med reklamepapir. Plasser deretter mange sammenbretta papirark med en godbit i hvert ark ned i en eske. Teip esken sammen og la hunden jobbe med å ødelegge esken og alt papiret for å få tak i godiset.

Generell miljøtrening
Jevnlig miljøtrening bør alle hunder få helt fra de er valper. Miljøtrening er så enkelt som å oppsøke forskjellige miljøer og la hunden undersøke disse. Det er ikke nødvendigvis bare bymiljø, men alt fra barnehager, skoler, bak Rimi, på en søppelplass, togstasjonen, en tur med buss eller båt og ett gårdsbesøk. La hunden hilse på både hester, geiter og kuer i kontrollerte former. La de gå på forskjellig underlag og kanskje smake på litt rare smaker. Oppsøk rolige steder med enkle stimuli i form av rare objekter, lyder og forstyrrelser.

Redde hunder på nyttårsaften?

Ett høyt antall hunder i samfunnet vårt er livredde for fyrverkeri. Mange blir helt paniske og lider enormt. Jeg tenkte derfor jeg skulle skrive noen tips både om forebygging og om hva man kan gjøre for å prøve å mildne hundens reaksjoner.

Symptomer
Hvordan hundene reagerer på fyrverkeri dersom de er redde kan være individuelt. Noen tegn er veldig synlige der eier tydelig ser at hunden er redd ved at den går og gjemmer seg, finner ikke roen, peser, gjør fra seg eller lager lyd. Men det er og viktig å se de litt mindre tegnene. Litt mindre synlige tegn kan være at hunden trekker seg litt tilbake, har anspent blikk, eller virker apatisk eller ekstra stille.

Forebygging
Om en hund er skuddredd er det ofte flere ting som arv og gener, tidligere opplevelser, personlighet o.l. som spiller inn.
Men jeg er ganske sikker på at ett godt miljøtrent hund, som er vandt med rare lyder, skrangling og lignende, enklere vil kunne takle raketter på nyttårsaften enn en som ikke er vandt med slikt. Direkte trening kan gå på å gradvis vende hundene til høyere og høyere lyder. Det er da viktig i treningen at man starter så enkelt at hundene ikke reagerer noe særlig, før man gradvis kan øke til mer og mer lyd. Men hele poenget med treningen vil være å utsette hundene for lyder på ett nivå som hunden takler. Gradvis. Ikke ta med din lille valp på skytebanen. Men når valpen vokser til, kan man gjerne starte å gå turer eller trene litt ett stykke unna skytebanen, så hunden opplever få skudd, uten at det skjer noe, annet enn hygge. Man bør da ikke utsette hundene kun for skuddtrening, men generell lydstøy av forskjellig slag – men igjen, start på ett nivå der hunden ikke reagerer. Det finnes også lydcd man kan kjøpe. Det kan kanskje fungere på noen.

Ikke la hunden være alene hjemme!
Selvom du tror din hund/unghund vil tåle nyttåraften bra, vil jeg råde alle til å tilbringe nyårsaften sammen med sin egen hund. Spesielt under hundens første nyttårsaften. Selvom man tror hunden er godt vandt med lyder, kan det være nyttig å se hundens reaksjon for å få bekreftet eller avkreftet sine forventinger. Dette med hysteriske tilstander på nyttåraften kan for mange hunder være så ekstremt, at jeg ville aldri risikert, på noe som helst vis å ikke gi hunden min 100% trygghet under denne dagen. Selv om hunden er godt oppi åra, og har vært med på flere nyttårsaftner uten problem, kan det alltid av forskjellige grunner skje at hunden ett år føler seg utrygg. Om man da har latt hunden være alene, uten noe form for trygghet dersom den får panikk, så er sjangsene for at dette vil sitte igjen til neste nyttårsaften stor.

Ikke forsterk frykten
Finn gjerne frem bøker, filmer eller andre ting du kan sysselsette deg selv med på nyttårsaften. Det er kjempelett å forsterke en negativ reaksjon hos våres hunder. I blant kan bare ett blikk være nok bekreftelse for at det hunden trodde, faktisk var farlig! Så prøv å oppfør deg mest mulig normalt, ikke gi hunden noen form for reaksjon dersom den viser tegn til engstelse. Vær derfor heller opptatt av helt andre ting. du kan heller få hunden vekk fra evt vindu, skru opp litt musikk eller gjør andre små tiltak. La gjerne hunden være nær deg, men uten at man trøster eler synes synd på! Å sitte og trøste overdrevent og niklappe på sin egen hund som vise mye eller lite redsel, kan virke mot sin hensikt. Unngå derfor dette. Derimot kan noen bli roligere av dette. Dersom du selv er helt avslappet, rolig og trygg, vil dette oppleves som en trygghet for hunden også. Tilstedeværelse er veldig viktig. Om hunden din vil sitte oppå føttene dine eller i armkroken, så la den gjøre det. Den skal få lov til å få trygghet, men ikke trøst.

Sett på rolig musikk, trekk for gardiner
Noen hunder reagerer mest på lyden av fyverkeriene. Mens andre kan også reagere kraftig på synet av rakettene. Det kan derfor være lurt å sette seg i ett rom der hunden ikke utsettes for masse blinkende lys, evt at man trekker for persienner eller gardiner. Musikk vil også kunne døyve smellene ganske kraftig. Sett gjerne på musikken i god tid, evt ha det på jevnt hele nyttårarsdagen, fordi det jevnlig kan komme smell, selv lenge før klokken er tolv.

Distraksjoner
Noen hunder kan det være lurt å sysselsette. Enten ved å gi de en kong, ett bein, gi de ett stort godbitsøk inne, gi de leker de kan fikle med e.l. Man trenger ikke mase på hundene for å få de interesserte i noe, men det kan være en god trygghet for noen å ha noen å bedrive tiden sin med, med mindre de sover.

Gi hunden frihet
Mange hunder vil prøve å flykte eller gjemme seg. La de få lov til å gjemme seg om de ønsker det. Så kan du heller sette deg i nærheten av der de evt gjemmer seg, for å gi de en liten trygghet i utryggheten. Men vær obs på at mange hunder vil også prøve å rømme, så hold dører og vinduer godt lukket. Hold også hunden i bånd noen dager før og dager etter nyttårsaften i tilfelle det plutselig skytes opp raketter uforberedt. Det kan også være en fordel å aktivisere hunden dagen før, for å unngå masse overskuddsenergi. Luft også hunden godt tidlig på dagen så dere slipper lang luftetur tett oppmot midnatt. Å gi en sulten hund godt med mat, vil også kunne redusere stress. En god og mett hund vil være mer tilfredsstilt og rolig enn en sulten hund. Vær bare obs på at dersom man overaktiviserer hunden sin, spesielt valper, kan de bli mere overtrøtte/gira enn slitne. Så viktig å finne en god balansegang.

DAP og medisiner
Det finnes preparater som f.eks DAP(fåes hos dyrlege) som utsonder feromoner(naturlige beroligende dufter som valpemor utsonder til valpene sine) og dermed kan virke beroligende på noen hunder. Men ikke på alle. Dette kan være lurt å teste ut på forhånd, om det har noe effekt eller ei på akkurat din hund. Det vil heller ike kunne fjerne problemet, men det vil kunne redusere stresset.

Det finnes også forskjellige preparater man kan få hos dyrlegen for de som virkelig har det ille. Men vær da veldig obs på å IKKE gi hunden kun sløvende medisiner. Disse vil nemlig kun bedøve kroppen, og gjøre det vanskelig for hunden å reagere. Men hunden vil fortsatt mentalt være tilstedet og føle frykt, og høre lydene. Så dette vil bare være enda mere skremmende for hunden. Angstdempende medisiner vil kunne dempe angsten og mildne skrekkopplevelsen for hunden. Alt dette bør gjøres i samråd med lege, men være obs på dette med angstdempende og sløvende medisiner. Dette gjelder også på f.eks flyreiser!

Ikke la redde hunder være sammen
Redsel smitter svært fort over. Ikke la hunden din oppholde seg sammen med en annen redd hund eller menneske( om mulig). Dette vil kunne forsterke, eller kunne gi en annen hund de bekreftelsene den trenger for å virkelig bli redd selv. Derimot vil en svært trygg hund, som ikke bryr seg om fyrverkeri kunne virke beroligende på en hund som er litt usikker.

Det aller beste for ekstremt redde hunder vil være at du reiser litt øde, på en liten koselig hytte på fjellet eller i skogen. Da slipper den å oppleve denne traumatiske dagen(for de som er redde). For unge hunder/valper, bør man bruke de første leveårene med nyttårsaften til å skape gode, trygge opplevelser rundt denne dagen og høye lyder. Målet må jo kunne være en hund som takler denne dagen på en god måte, og ikke er avhengig av total isolasjon. men har man en hund som er livredd, er det å skjerme den det eneste riktige. Derimot bør man bruke resten av året på å gjøre den mere miljøsterk.

IKKE SKYT OPP RAKETTER FØR KL 24.00!!!

(Foto: Huldraforlag.no , alle andre bilder er hentet fra google.no).
Jeg er så heldig å ha hunder som er trygge på nyttåraften, men jeg har likevel vært vitne til å se ekstremt redde hunder. De lider ekstremt! Vær så snill folkens, ikke skyt opp raketter før klokken tolv!

Romsøk

De siste treningene har Tellus og jeg hatt litt fokus på innlæring av romsøk. Treningen av denne øvelsen kan være lurt å starte med f.eks kasser e.l. bare for å få inn ett godt søksmønster. Målet mitt er at Tellus skal starte søkt der jeg setter han, derfor må jeg være nøye med å i blant sette det han leter etter i første kasse. Romsøk er blant annet en av øvelsene i konkurranseprogrammet SMELLER.

Selve innlæringen av øvelsen kan dere se på filmen under. Dette er første gang Tellus gjør dette, og vi har nettopp økt antall potter.

Man kan bare starte med synspåvirkning av en leke. En går og gjemmer leken under en kasse eller potte i starten av rommet, og hunden får belønning så fort den er bortpå denne. Deretter legger man på fler og flere potter/kasser. Hunden får ikke lenger synspåvirkning, og man gjør alt gradvis vanskeligere ved å utvide søket og etter hvert minke volumet av lukten hunden skal markere på. Etterhvert som hunden har fått ett fint og nøye søksmønster, går man over til å gjemme ting i mer naturlig miljø med mobler etc.

På denne filmen har jeg innført høyere antall kasser for Tellus, i tillegg har jeg satt inn litt forstyrrende elementer som at han må søke under stol og bord. Det taklet han fint. Jeg ønsker i hovedsak at Tellus skal holde frysmarkeringen sin helt til jeg omtrent har stappet en godbit i munnen hans.Så det er også noe vi trener på – altså at han skal holde markeringen sin lenger og lenger. Han er kjempeflink til dette på terrassefliser og søk på bane, men vi har fortsatt en liten jobb å gjøre her. Men dette er bare 3. økten hans med romsøk, så det går absolutt fremover. Så nå må vi gjøre det vanskeligere for han neste gang! På slutten av filmen er han og veldig tydelig på hvor ballen befinner seg, men krafsing og hopping er ikke noe jeg egentlig ønsker. Når slikt skjer, må man gå tilbake noen skritt i treningen, og være rask med å belønne FØR hunden rekker å slikke, bite eller krafse før jeg etterhvert kan begynne å belønne mer for frysmarkering igjen ettersom han skjønner han ikke får noe for all annen markering.

Det er så utrolig kult å trene med han om dagen, for han syns så tydelig det er skikkelig kult! Når han hopper ut av bilen på Hvalsmoen smiler han med rompa og heeele kroppen. Det finnes jo ikke noe kulere enn å snuse gjennom lokalene, stjele pølser og kos av Camilla og søke!! 🙂 Vi gikk også ett sikksakk spor på grus inne i den ene treningshallen i dag. Camilla og Tayae hadde nettopp lekt og trent der, pluss at det er ett haaav av andre rare lukter der. Men flinkeste gutten min hadde klisternese til bakken og riktig spor han! Gikk sååå fint, tiltross for alle gamle og nye forstyrrelser som lå der. Fineste gutten min ❤

Hundemassasje – mer enn bare pjuskekos

I helgen var det nok en langhelg hos Nordisk hundemassasjeskole på Nes. VK2 bestod blant annet av
– Teoretisk 3 timers prøve
– Bindevevsmassasje
– Avansert ledd og ligamentlære av skulder, albue, framkne og tærne.
– Utspring, feste og funksjoner av de dypere musklene i hundens nakke/hals, skulderparti og frambein, samt palpering av disse musklene.
– Dybde massasjebehandling av hvert enkelt muskel.
– Mønstring av hund.

Jeg blir stadig overrasket over hvor bra massasje faktisk er. Og ikke minst viktig for å opprettholde en god helse på hunden. Jeg ser det nå på Tellus. Han har hele livet vært av og på med bakparten sin. Han har med jevne mellomrom måttet knekke opp blant annet bekkenet sitt. Siden jeg startet å massere han selv, og i tillegg har gått til massasje hos Carmen, har vi ikke knukket en eneste gang. Og jeg har nå innsett hvor viktig det er å ikke bare knekke opp, men jobbe på flere plan med hundens kropp for å få ultimat helse. Og syns det er litt synd at ikke flere anbefaler annen behandling ved siden av kiropraktikk, i og med det er så utrolig viktig for at hundene faktisk skal bli helt friske.

For å si det på Therese-språk: Sålenge muskelspenningene rundt f.eks hans bekken ikke ble jobbet med, ville disse «dra» bekkenet ut av posisjon igjen etter en liten tid, og han hadde da vært avhengig av knekking. Men istedte for å knekke og knekke, bruker jeg nå heller massasje. Og forrige massasjetime sa Carmen at dette ikke lenger var ett problem som lenger måtte fikses og rettes opp, men massasjen fremover nå ville bare være for å opprettholde. Og det er jo superflott, for dette er noe jeg i stor grad kan få til selv.

Sliten skolehund!
I tillegg til massasjen har kurset hos Carmen inspirert meg til å se hvor viktig det er å gi hundene riktig type mosjon. Jeg har fokus på å prøve å gå minst en tur om dagen i ulent terreng utenfor løypene i skogen. Vi må begge både klatre litt, og balansere litt i terrenget for å komme oss frem. Vi bruker da kjernemuskulaturen i større grad, som igjen hjelper til å stabilisere kroppen. Desto bedre kroppskontroll hundene har, desto mindre er sjangsen for unødige skader. Vi har og gått mye i fjellet, både lengre og kortere turer. Og vi går generelt lengre turer i hverdagen. Jeg har og hatt litt fokus på å gå i oppoverbakker for å styrke bakparten hans.

Zeppelin tar en liten hvil!

Tellus har nå blitt veldig mye bedre fysisk form enn han har vært på lenge. Han virker lett og ledig i kroppen, smiler ekstra mye på tur og viser en enda større glede ved å være i skogen nå enn før. Han har alltid hatt fiskebollemuskler, noe han fortsatt har, men jeg syns de er mere markert og han virker sterkere. Han virker generelt mye friskere fysisk! Etter mye frustrasjon over lengre tid hvor jeg visste at noe var galt med han (han var mye slapp og sliten), føler jeg nå at vi endelig har fått kontroll på det fysiske hos han. Han har og startet på Thyroxintabletter mot lavt stoffskifte, og i tillegg til jevnlig massasje og mere bevisst trening har dette virkelig gjort susen. Og alt dette er takket være råd og inspirasjon fra Carmen, så jeg er veldig takknemmelig!

En veldig vakker, smilende og glad gutt 🙂

Jeg har tidligere vært veldig kresen på hvem som får lov til å behandle Luna. Og jeg kommer nå til å både behandle hun selv, og i tillegg kjøre laser og massasje på henne hos Carmen. Det skal bli spennende å se effekten av dette. Selv etter mye jobbing i bakparten hennes, var det fortsatt elendig sirkulasjon i området som ble jobbet med. Noe som tyder på at hun er ekstremt stram i vevet, og virkelig trengs å jobbes med for å bli mykere i kroppen.

Jeg har liksom aldri tenkt på at dette med massasje er så viktig som det er. Både for kroppens sirkulasjon, utrensing av avfallsstoffer, for bevegelsesfriheten og mye mer. Men jeg er uendelig takknemmelig og glad for at jeg har fått øynene opp for hvor viktig det er for hundens helhetlige helse. Ikke bare for velværets del, men for at kroppen skal fungere optilmalt. Og med Luna sin skrante kropp, som generelt sliter mye med dårlig sirkulasjon og at kroppen «hoper seg opp», vet jeg dette vil bli veldig bra for henne! Det betyr vanvittig mye for meg å vite at jeg kan hjelpe mine egne hunder til å få det bedre, og ikke minst bli friskere. Jeg har følt meg veldig maktesløs spesielt ifht Luna, så jeg håper virkelig dette kan hjelpe henne i større eller mindre grad.
Lille søte Arja 4 måneder. Hun var med som dempohund for første gang. Hun er usedvanlig sjarmerende og søt ❤ smelt.

Utifra helgens lærdom blir bare fascinasjonen for massasje enda større. Jeg klarer ikke å forklare alt hvorfor, men har som mål å kunne sette ord på det i slutten av min utdannelse! Men flere av elevene fortalte om hvordan hundene som fikk massasje fikk økt ytelsesevne i f.eks konkurranser. Mange agilityhunder har f.eks hindre de jevnlig både rev og mislyktes på, men fungerer nå optimalt pga massasjen. Eiere har sakt at hundene etter behandling aldri før har fungert så bra både på trening og i konkurranser. Det forteller jo hvor viktig dette er og hvor mye bra det gjør for hundekroppen.

Man ser jo og tydelig hvor avslappende og stressreduserende dette virker på hundene. Ved å jobbe med så mange stressa og angstfulle hunder som jeg gjør, vet jeg det vil kunne føles godt å kunne bidra med noe enda mer enn bare ett treningsopplegg for å bygge hundene opp. I og med at fysisk og mental helse går så veldig hånd i hånd.

Etter all den interessante lærdommen i helga, blir jeg og fascinert hvor mye som bor inni en kropp. Bare den følelsen av å lokalisere en spesifikk muskel, kjenne på denne, og vite at ved den og den skaden, vil den og den muskelen ofte bli påvirket. Og deretter kunne lokalisere og vite eksakt hvilke muskler man kan arbeide med for å bedre hundenes helse er jo bare amazing. Man jobber jo i hovedsak utifra hva man kjenner og hvor. Men slikt pirkearbeid er jo bare gull verdt! En ting er å kjenne over alle hundens muskler. Men det var en helt annen følelse å finne en enkelt muskel og bli «kjent med» den. Ja, jeg syns det var temmelig kult! *nerd*

Utspring og feste av musklene

Vi hadde og repetisjon av full massasje og stretching der Carmen behandlet Genie. Det er helt utrolig hva de hendene hennes får til altså! Det høres kanskje rart ut, men jeg gikk neste inn i en transe bare ved å se hun behandle denne hunden. Det så så utrolig enkelt ut, og hadde en fantastisk flyt. Hendene liksom bare svevde gjennom Genie. Danset helt feilfritt og flytende gjennom hele hundekroppen! Det var temmelig stilig! Utrolig fascinerende å se folk som gjør ett så godt håndtverk!

Genie

Jeg gleder meg masse mer til fortsettelsen. Selvom kropp og huet får kjørt seg. Og jeg blir utfordret på veldig mange plan jeg har slitt med i mange år, noe som gjør utdannelsen til mer enn bare en faglig utdannelse. Med en fantastisk dyktig og oppegående lærer, og en fantastisk flott gjeng elever som støtter opp, hjelper til og «venter» på en, så kan det jo ikke bli bedre. 🙂