Snøsportrening

De siste dagene har jeg fått gått litt spor med Tellus igjen etter veldig mange måneder med opphold. Det er alltid gøy å se når det går veldig lang tid mellom aktiviteten, hvordan motivasjonen for øvelsen ofte vokser veldig med ett lengre opphold. Tellus hadde hvertfall kjempegod spormotivasjon nå! Så fort jeg tok på selen begynte nesa å gå, og han søkte rundt etter hvor sporet hans startet. Underveis i sporet gikk halen, og han har vist tydelig iver/glede mens han sporer. Og når sporet var ferdig viste han tegn til å ville mer. Da er det veldig gøy å trene 🙂

Jeg rett og slett elsker snøspor. Det geniale med det er at du kan se nøyaktig hvor du selv har gått, og hvor alle andre har gått. Dermed kan man kontrollert lage krysninger man kan belønne, og gi hunden kontrollerte utfrordringer.

Så de tingene vi har hatt fokus på i sporet har hvert å ikke kutte/skeine ut på 90% vinkler og å ha med mye forstyrrelser/krysninger av andre spor underveis i sporet. Det eneste jeg har gjort for å trene på dette er å rett og slett legge litt godbiter i vinklene, og godbiter rett etter en krysning.

Her er forstyrrelsene hestebæsj og en ung og dum liten Azimut som var med løs å legge sporet med meg og vimsa rundt meg.

Så for å oppsummere de siste sporene vil jeg si at krysninger av andre spor er virkelig ikke noe som er noen stor utfordring for Tellus. Så fort han vet hvilket spor han følger, bryr han seg veldig sjeldent om kryssende spor. Derimot det jeg ønsker å få testet fremover er sporopptak hvor han får en smeller (lukt av en spesifikk person) og hvor han skal velge riktig spor av f.eks tre eller flere sporleggere.

Vi gikk også ett spor her om dagen som hadde ligget ca 25 timer. Det er bare av praktiske årsaker vi ikke har så lange liggetider. Men nå bestemte jeg meg for å la det ligge ett døgn. Tellus virket rett og slett litt usikker i dette sporet. Han har virkelig aldri gått ett spor som har ligget så lenge. Dessuten er at han vant med at de kryssende sporene han ikke skal gå, ofte er eldre enn det han selv skal gå. Nå var det både gamle og nye tråkk over sporet hans. Men det ble en veldig fin erfaring. Han gikk sporet veldig fint, men gikk det bare veldig sakte, uten stram line. Og virket som sakt litt usikker. Noe som ikke er rart da han i 98% av alle sine spor ikke har hatt lenger liggetid enn rundt 4-6 timer (kun fordi jeg syns det er mer tungvindt å vente på at sporene skal ligge lenge.)

Slik har sporet til Tellus sett ut ved flere anledninger i det siste, dette bildet er tatt fra sporet som hadde ligget 25 timer på sitt «verste». Kanskje ikke rart det gikk litt i surr for gutten. Jeg syns han var kjempeflink!

Ved krysningene ble han og tydelig usikker. Han vimset mye mer enn vanlig. Men jeg gav han lang line så han fikk lov å sjekke ut alle de andre sporene, men de førte ikke til noe, og jeg passet på å kaste belønning over hodet hans ved riktig valg. Så han sjekket ut alle de andre menneskesporene, før han gikk videre på riktig spor, dette pleier han ikke gjøre, han pleier knapt å vie de oppmerksomhet. Men det var derimot mye tråkk av katt rett ved sporet, og som krysset sporet hans veldig mange ganger. Dette brydde han seg ingenting om, enda han har stor interesse for katter. Så det var kjempebra! Men det skal sies at jeg gjorde dette sporet veldig vanskelig for han, men jeg gjorde det litt for å teste han. For det var mye tråkk av andre mennesker på kryss og tvers, og tydelig hunder som hadde lekt der hvor mitt spor gikk. Så idielt sett skulle jeg lagt ett spor med mindre krysninger siden det var så lang liggetid – pedagogisk sett. Men, jeg vil tippe at hvis Tellus får 2-3 spor til med så lang liggetid, vil det bli like «naturlig» for han som å gå spor med krysninger som har ligget kortere. Jeg tror (vet) dette kun handler om erfaring. Og så fort jeg gir han noen erfaringer på dette, vil det gå veldig bra. Så vi får se om jeg har rett 😉

Her er en film fra dagens trening. Syns 90 graders vinklene går kjempebra, selv uten godbiter i alle. Sporet går han kjempenøyaktig, og han skeiner ut av sporet kun en gang. Krysningene over asfalten med både mennesketråkk og biler som har kjørt over var ingen problem. Godbitene ble nesten bare forstyrrende ved ett par anledninger. Jeg så han ikke engang snuse i retning av rådyrtråkk og mennesketråkk som krysset sporet hans. Derimot bestemte jeg meg for å gå sporet Camilla hadde lagt for oss lenger enn planlagt (det hun gikk tilbake til bilen). Da ble det vanskelig for han, for da hadde det gått og kjørt flere akkurat der hun hadde gått. Så det var ett opphold hvor han jobbet bra, men fant ikke sporet. Men på slutten fant han frem, og jeg fikk belønnet en fin og nøyaktig avslutning 🙂 Syns Tellus er kjempeflink 🙂 Jeg derimot ser at jeg burde være flinkere til å sørge for jevnt drag i lina, og at jeg ikke «presser» Tellus fremover ved å starte å gå før han f.eks har spist opp godbitene etc. Så jeg gjorde det endel steder. Det fine ved å filme treningen sin 😉