Passeringstrening

Det er stort sett lik fremgangsmåte enten hunden din er glad og ivrig etter å hilse eller den er redd. Eneste forskjellen er at med hunder som utagerer pga angst/redsel, fokuserer jeg helt i begynnelsen på paralellgåing og at hunden skal lære seg at det skjer ikke noe spesielt selvom den ser en annen hund eller menneske. Dette gjøres da ved at hunden går samme vei med god avstand mellom seg og treningskameraten. Det er og viktig at en redd hund mestrer å passere andre hunder eller mennesker, men for å virkelig bli kvitt problemet må man ha størst fokus på at det er mulig å omgås andre uten at noe skummelt skjer, og på så god avstand at hunden viser dempende signaler.

Målet med treningen: Når hunden ser en annen hund eller menneske, skal den forbinde dette med å gå i en bue rundt og følge deg fremfor å utagere eller å skulle hilse på vedkommede.

Nyttige ting å ha lært hunden godt før du begynner:
– lær inn en solid smattelyd med etterhvert frostyrrelser. Husk at det å evt bruke lyden i passering av det en hund er redd for evt SUPERglad for å se, er en ekstemt vanskelig forstyrrelse, derfor viktig å ha lært inn lyden godt.
Innlæring av smattelyd finner du her.
– Lær hunden din å følge deg på tur i bånd. Hver gang hunden trekker, stopper du opp, vender hele kroppen din og blikket ditt i en annen retning, VENT, og når hunden kommer etter den kan dere gå igjen. Gjenta dette. Ikke gå bare frem og tilbake, men i forskjellige retninger. En stor åpen plass er fint å trene dette på. Her kan også smattelyden bruker iblant, men hovedlærdommen er at hunden skal følge ditt kroppspråk og kroppsbevegelse. Vær obs på å vende både blikket ditt og skuldrene den retningen du vil dere skal gå. IKKE mas på hunden, men vent på den.
– Les også om dempende signaler Hva er dempende signaler ?og Hvordan bruke dempende signaler i hverdagen?
Hvor bør du trene?
Store åpne plasser med minst mulig andre forstyrrelser. Ett sted dere kan være i fred, og har heller for stor plass enn for liten plass. Dette med stor nok plass er ekstremt viktig. Stor åpne jorder, fotballbaner e.l. Det aller beste er å trene på slike steder der det er mye lukter der en går. I starten, spesielt for stressa og engstelige hunder, er det lurest å trene på samme stedet en god periode før man etter å ha kommet ett godt stykke begynner å variere med steder man trener på, rett og slett fordi det å trene på ett kjent sted gjør ting litt lettere for dem.

Ustyr: Har hunden ett aferdsproblem, kan dette forværres ved f.eks dårrlig utstyr. Så det å f.eks kle på hunden når den er ute, la hunden få bruke en god sele kontra ett lite halsbånd eller grime o.l. er ting som kan hjelpe til med å lage tursetting/passeringssettinger mere postiv og mindre stressende for hunden, noe som igjen kan hjelpe til å skape en god helhet og postiv assosiasjon  til trening. Ellers la hunden ha noen meter langt kobbel så den har muligheten til å evt gå lenger unna, og har muligheten til å kunne bruke dempende signaler i treningen. Spesielt med redde og engstelige hunder legges godbiter fullstendig vekk. Rett og slett fordi mat er instinktivt ett grunleggende behov hos hunder. Og de kan lett trosse angsten sin mot å få dekket dette behovet. Men det vil ikke dermed da si senere at redselen er forsvunnet, men at hunden lærer seg til at den får dekket dette behovet ved å ta kontakt. Jeg vil at hunden skal bli kvitt redselen sin, ikke tørre å komme nærmere det den er redd for fordi lysten på en godbit tar overhånd. Til senere trening bruker jeg endel variabel beløinng i form av godbiter, men det er en litt vnaskelig balansegang, for det er viktig at hunden ikke blir overfokusert på godbiten. Det er i hovedsak mønsteret å gå i bue rundt andre den skal lære seg. Men smattelyden er til god hjelp for å få til dette.

ekstra hjelp: For noen hunder kan det å ha barriere mellom seg og den den trener med være veldig nyttig. Dette er noe mansåkalrt legger fra seg etterhvert i treningen. Men det kan være alt fra litt trær/busker/biler e.l. som står i veien, evt at ett menneske eller flere går mellom hundene. på tur kan du også sørge for å gå som barriere for hunden sin selv, ved å plassere deg så hunden din kommer ytterst, og du er i midten av din egen hund og det dere passerer.
– Ellers i hverdagen prøv å for en intensiv periode å KUN gå tur på steder og tider av døgnet der du vet du får god nok avstand og slipper kjempemasse stress eller utageringer paralellt med at du trener passeringer. Dette for at adferden skal utdø litt mer. desto oftere hundene har utageringer eller negative passeringserfaringer, desto vanskeligere blir det å rette opp dette mønsteret.

Hvem bør du trene med? Dette er ikke så nøye. Men i allefall en som trener med god avstand og minker avstanden gradvis slik du gjør. Ofte så er det også lurt å starte med det som blir «enklest» for hunden. Er det snakk om en hund som er redd mennesker, starter man med å passere mennesker den kjenner og stoler på, skal man passere med en utagerende hund som spesielt sliter med samkjønnaggressjon, starter man med en av motsatt kjønn osv. Man skal alltid ta hensyn til den hunden som trenger størst avstand og legge treningen opp etter den sitt nivå. Det er fortsatt grei trening for den hunden som antageligvis mestrer enda kortere avstand, men da kan man heller prøve å trene med flere hunder, både de som kan passere med kort avstand og de på lang avstand.
Tren kun med en til to hunder av gangen i starten, og gjør hunden trygg/rolig i denne settingen og introduser ikke fler ehunder før dere har klart å opparbeide målet dere vil med trening med denne hunden, ergo å klare å passere på relativt kort avstand.

Hvordan måle avstanden og få riktig  avstand? Du skal ha så stor avstand til det dere skal passere/paralellgå med at hunden bruker sine dempende signaler. Dersom hunden går ganske konstand og stirrer på den andre hunden/mennesket, er avstanden for kort. Hunden skal kunne klare å koble ut med snusing og kunne være opptatt av andre ting. At hunden kommer til å titte bort på det individet man trener med er naturlig. Men ikke noe særlig mer enn litt blikk i ny og ne. Hunden skal være i turmodus ikke i lydighetsmodus. Gi hunden godt med bånd så den har mulighet til å snuse og evt trekke lenger vekk om den ønsker det. Og velger hunden å ta større avstand følger du etter…

Hvor lenge bør man trene? Absolutt ikke for lenge. 15-25 min er ofte passelig. Ha heller flere økter i uka fremfor en superlang sjeldent.

Slik foregår treningen: Jeg starter alltid med paralellgåing uansett type hund eller problem. Da går vi som nevnt med god avstand så hundene snuser på ting og tang med god avstand. Ikke forvent at avstanden skal minkes med en gang. Det kan ofte gå flere treninger til før man i det hele tatt kan tenke på å passere(snute mot snute) eller tenkte på å minke avstanden i paralellgåing. Med de fleste hundene ville jeg valgt å trene kun parelellgåing edel treninger før man starter med selve passeringene. Det for hundene, enten de er glade eller redde, å kunne være i nærheten av det de pleier å gire seg opp etter, uten at det skjer noe, og uten at de trenger stresse seg opp, er en veldig viktig og postiv erfaring de bør erfare mye.

Prøver hunden å trekke mot treningspartneren, lager lyd, klarer ikke snuse men bare trekker i båndet o.l. så er avstanden for kort.
Videoen vise feil jeg gjorde ved en passering, analyse av passeringen kan du lese HER.
Hunden skal være avslappa og være i turmodus. Etterhvert som hunden mestrer den avstanden, minker man da avstanden gjennom parelllgåing. man kan også begynne smått og passere i bue mot hverandre. Dette gjøres ved at man igjen har ekstremt god plass, man starter da gjerne å gå noen meter rett mot hverandre med hundene, før man skeiner ut i en STOR bue(i begynnelsen) vekk fra hverandre. vær her også bevisst på kroppsrpåket ditt, hvor du har blikket og hvordan kroppen din er vendt, husk på dte jeg skrev ang å få hunden til å følge deg.

Ettersom hunden mestrer dette bra, og klarer å bruke dempende signaler i forbipasseringer, er treningen vellykket. Jeg kjører likevel flere reptisjoner på samme avstand frem til jeg er helt sikker på at dette er noen hunden virkelig mestrer og er trygg og rolig på, før man deretter minker avstanden VELDIG gradvis.

Ettersom hunden begynner  bli trygg og flink på dette, og avstanden minkes mer og mer, er det rett o slett bare å gjøre det gradvis vanskeligere for hunden.  Man kan variere på steder man trener, at f.eks treningskameraten går rett imot, mens du og hunden din må gå i bue o.l. her er det bare fantasien som setter stopper egentlig. Smattelyden brukes som hjelp til å få med hunden  denne buen og blir en beskjed om at «følg meg» til hunden. Men dette med å lære inn mønsteret med å gå i bue er absolutt det viktigste. Ettersom hunden mestrer flere og flere hunder, er det bare å lage litt «naturlige» passeringer i hverdagen f.eks. avtal med at noen på tur tilfeldigvis møter dere o.l. Jeg avslutter og forresten somregel alltid passeringstreningen med at hundene har ett gidbitsøk med passende avstand hver for seg.

Lykke til!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s