Første organiserte sosialiseringstreff

Forrige uke arrangerte jeg de to første sosialiseringstreffene. Det er ca 8 som har meldt seg, men pga jeg mangler noen fine tisper, og har temmelig mye å gjøre om dagen, blir det nok mere av dette ut i august. Jeg arrangerer altså sosialiseringstreff på en stor inngjerdet tomt i Slemmestad. Målet er at folk kan slippe hunden sin i trygge omgivelser og få en god sosial læring ut av treffet. Jeg er ikke så stor fan av hundesletter o.l. fordi man ofte lar hundene leke der i timesvis, man møter mange stressa og ustabile hunder, og det er alt i alt kjempeenkelt å gi hunden masse sosiale dårlige opplevelser på slike steder (selvom det i utgangspunktet er supre tiltak, er det alltid mange som bruker det «feil».) Så jeg prøver da å sette sammen små grupper, som kan kose seg sammen. For de som trenger ro og avstand, så legger vi opp sosialiseringen litt annereldes enn å bare slippe de og la de herje.

Det aller første paret som møttes var lille Feo og Crom. Feo er en skikkelig ungdom som er litt over året! Litt slitsom og pågående, og vet ikke helt når nok er nok. Men dog supersøt og tvers gjennom god og herlig! Så jeg tenkte at gamle og fine Crom (10 år) ville være en perfekt hund for han. Crom er en typisk «ledertype» som går med alt og alle, får utrygge hunder til å føle seg trygge, og skaper generelt kjempegod balanse i en flokk. Han er bare helt super!

Og jeg hadde helt rett. De ble en super match. Eieren ble veldig overrasket over hvor rolig lille pubertets Feo ble. De tasset rundt og snuste i hagen, tissa på de samme buskene, tok noen få rolige lekerunder og ikke minst slappet av i skyggen sammen. Det er helt utrolig hvordan «riktige» hunder er den aller beste læringen for diverse hunder. Feo trengte å lære å være rolig rundt andre hunder. Slappe mere av, men kose seg. Uten påvirkning fra oss, så var trygge og rolige Crom ene og alene årsaken til Feo sin eksemplariske oppførsel der og da. Så en kjempefin læring for Feo!

Det andre paret som møttes var Kaisa og Sparco. Kaisa er en omplasseringshund som er veldig usikker rundt andre hunder (hun har bare vært i nytt hjem noen få måneder). Sparco derimot er en kjempegodt sosialisert godgutt, som trenger å senke forventninger rundt det å være rundt andre hunder.

Vi startet først med å ha begge hundene i bånd. Vi ruslet rolig rundt med god avstand, og startet med å gå rundt busker og trær, så Kaisa fikk litt ekstra barrierer som trygghet. Så samtidig med at Kaisa fikk sin avstand pga usikkerhet, så fikk heller ikke Sparco lov til å buse rett bort i full lek og firsprang, så det var bra for de begge å starte å gå rolig i bånd.

Etter en god økt hvor hundene så hverandre, men hadde god avstand, gikk vi gradvis nærmere og nærmere. Men jeg følte at Kaisa egentlig bare ble mere stressa av å holde på slik, så jeg foreslo at vi skulle slippe de, sålenge det var ok for Sparco sin eier. Så vi slapp begge hundene. Jeg bad Kaisa sin eier om å bare rolig slippe båndet når hun snuste, så hun ikke skulle slippe henne når hun var i stramt bånd med fullt fokus på Sparco. Da er det enklere at de braker veldig sammen.

Crom og lille Feo. Crom bare demper og snuser i været mens lille Feo gjør sine hopp og sprett! De ble dessverre ingen bilder av det andre paret, men håper å få til dt neste gang:)

Da de omsider var løse og fikk hilst, var ett veeeldig stivt møte. Sparco var kjempeflink. Han lot Kaisa styre løpet. Han stod stiv som en stokk og gjorde det han kunne for å ikke skape konflikter med Kaisa. etterhvert gikk de litt hver til sitt. Det var tydelig at Kaisa ikke stolte på denne karen her! Og prøvde å kontrollere situasjonen. Sparco tillot såklart det! Man hører jo på damene! Hver gang Sparco prøvde å løpe eller gjøre litt bråe bevegelser, kom Kaisa for å si i fra at det ikke var ok! Men etter en liten stund, var det veldig tydelig at Kaisa senket skuldrene mer og mer. Fortsatt veldig usikker, men kroppen hennes ble mere avslappa. Begge hundene ruslet litt rolig i hagen sammen, snuste litt etter hverandre og tok det hele med ro.

Den roen var nok mere høflighetsro. Men det at vi faktisk ruslet litt og undersøkte sammen var kjempefint! Og helt på slutten så lekte de nesten litt sammen også. Det virket som Kaisa ville, men ikke helt visste hvordan bare. Men det ble noen hopp og sprett, litt lek med delvis knurring. Men tydelig at det var lek, bare på en fryktelig søt og klønete måte! hehe.

Etter at Kaisa tydelig hadde fått senket skuldrene enda mer, og de ruslet rolig sammen, så bestemte jeg at vi skulle avslutte. Rett og slett fordi det nok var slitsomt for begge hundene, og jeg ikke ville risikere at noen av de ble litt «overslitne» og bikket over til å bli litt irritable.

Kaisa ble satt i bilen, og Sparco fikk avsluttet det hele med ett stort og deilig ( i følge han selv) godbitsøk!

Utrolig morsomt å se fremgangen deres bare på dette ene treffet. Jeg er veldig sikker på at etter kanskje bare ett par treff til, vil nok stemningen og tillitten deres skape at de utgjør en god match som kan hygge seg sammen! Det blir veldig spennende å se de neste gang!

Så alt i alt, ble det to veldig vellykkede møter. Utifra meldingene jeg fikk fra deltagerne virket de også veldig fornøyde, så det finnes jo ikke bedre enn det 😀 Utrolig morsomt og lærerikt prosjekt må jeg si! Og veldig gøy å se hvor flinke hundene er med hverandre!

Jeg trenger som sakt flere tisper, så har du en og ønsker å delta, ta gjerne kontakt! Les mer om arranmentet HER.