Første organiserte sosialiseringstreff

Forrige uke arrangerte jeg de to første sosialiseringstreffene. Det er ca 8 som har meldt seg, men pga jeg mangler noen fine tisper, og har temmelig mye å gjøre om dagen, blir det nok mere av dette ut i august. Jeg arrangerer altså sosialiseringstreff på en stor inngjerdet tomt i Slemmestad. Målet er at folk kan slippe hunden sin i trygge omgivelser og få en god sosial læring ut av treffet. Jeg er ikke så stor fan av hundesletter o.l. fordi man ofte lar hundene leke der i timesvis, man møter mange stressa og ustabile hunder, og det er alt i alt kjempeenkelt å gi hunden masse sosiale dårlige opplevelser på slike steder (selvom det i utgangspunktet er supre tiltak, er det alltid mange som bruker det «feil».) Så jeg prøver da å sette sammen små grupper, som kan kose seg sammen. For de som trenger ro og avstand, så legger vi opp sosialiseringen litt annereldes enn å bare slippe de og la de herje.
_M7A1923_web_M7A1917_web
Det aller første paret som møttes var lille Feo og Crom. Feo er en skikkelig ungdom som er litt over året! Litt slitsom og pågående, og vet ikke helt når nok er nok. Men dog supersøt og tvers gjennom god og herlig! Så jeg tenkte at gamle og fine Crom (10 år) ville være en perfekt hund for han. Crom er en typisk «ledertype» som går med alt og alle, får utrygge hunder til å føle seg trygge, og skaper generelt kjempegod balanse i en flokk. Han er bare helt super!
_M7A1934_web
Og jeg hadde helt rett. De ble en super match. Eieren ble veldig overrasket over hvor rolig lille pubertets Feo ble. De tasset rundt og snuste i hagen, tissa på de samme buskene, tok noen få rolige lekerunder og ikke minst slappet av i skyggen sammen. Det er helt utrolig hvordan «riktige» hunder er den aller beste læringen for diverse hunder. Feo trengte å lære å være rolig rundt andre hunder. Slappe mere av, men kose seg. Uten påvirkning fra oss, så var trygge og rolige Crom ene og alene årsaken til Feo sin eksemplariske oppførsel der og da. Så en kjempefin læring for Feo!
_M7A1911_web
Det andre paret som møttes var Kaisa og Sparco. Kaisa er en omplasseringshund som er veldig usikker rundt andre hunder (hun har bare vært i nytt hjem noen få måneder). Sparco derimot er en kjempegodt sosialisert godgutt, som trenger å senke forventninger rundt det å være rundt andre hunder.

Vi startet først med å ha begge hundene i bånd. Vi ruslet rolig rundt med god avstand, og startet med å gå rundt busker og trær, så Kaisa fikk litt ekstra barrierer som trygghet. Så samtidig med at Kaisa fikk sin avstand pga usikkerhet, så fikk heller ikke Sparco lov til å buse rett bort i full lek og firsprang, så det var bra for de begge å starte å gå rolig i bånd.

Etter en god økt hvor hundene så hverandre, men hadde god avstand, gikk vi gradvis nærmere og nærmere. Men jeg følte at Kaisa egentlig bare ble mere stressa av å holde på slik, så jeg foreslo at vi skulle slippe de, sålenge det var ok for Sparco sin eier. Så vi slapp begge hundene. Jeg bad Kaisa sin eier om å bare rolig slippe båndet når hun snuste, så hun ikke skulle slippe henne når hun var i stramt bånd med fullt fokus på Sparco. Da er det enklere at de braker veldig sammen.
_M7A1908_web
Crom og lille Feo. Crom bare demper og snuser i været mens lille Feo gjør sine hopp og sprett! De ble dessverre ingen bilder av det andre paret, men håper å få til dt neste gang:)

Da de omsider var løse og fikk hilst, var ett veeeldig stivt møte. Sparco var kjempeflink. Han lot Kaisa styre løpet. Han stod stiv som en stokk og gjorde det han kunne for å ikke skape konflikter med Kaisa. etterhvert gikk de litt hver til sitt. Det var tydelig at Kaisa ikke stolte på denne karen her! Og prøvde å kontrollere situasjonen. Sparco tillot såklart det! Man hører jo på damene! Hver gang Sparco prøvde å løpe eller gjøre litt bråe bevegelser, kom Kaisa for å si i fra at det ikke var ok! Men etter en liten stund, var det veldig tydelig at Kaisa senket skuldrene mer og mer. Fortsatt veldig usikker, men kroppen hennes ble mere avslappa. Begge hundene ruslet litt rolig i hagen sammen, snuste litt etter hverandre og tok det hele med ro.

Den roen var nok mere høflighetsro. Men det at vi faktisk ruslet litt og undersøkte sammen var kjempefint! Og helt på slutten så lekte de nesten litt sammen også. Det virket som Kaisa ville, men ikke helt visste hvordan bare. Men det ble noen hopp og sprett, litt lek med delvis knurring. Men tydelig at det var lek, bare på en fryktelig søt og klønete måte! hehe.

Etter at Kaisa tydelig hadde fått senket skuldrene enda mer, og de ruslet rolig sammen, så bestemte jeg at vi skulle avslutte. Rett og slett fordi det nok var slitsomt for begge hundene, og jeg ikke ville risikere at noen av de ble litt «overslitne» og bikket over til å bli litt irritable.

Kaisa ble satt i bilen, og Sparco fikk avsluttet det hele med ett stort og deilig ( i følge han selv) godbitsøk!

Utrolig morsomt å se fremgangen deres bare på dette ene treffet. Jeg er veldig sikker på at etter kanskje bare ett par treff til, vil nok stemningen og tillitten deres skape at de utgjør en god match som kan hygge seg sammen! Det blir veldig spennende å se de neste gang!
_M7A1989_web-3
Så alt i alt, ble det to veldig vellykkede møter. Utifra meldingene jeg fikk fra deltagerne virket de også veldig fornøyde, så det finnes jo ikke bedre enn det 😀 Utrolig morsomt og lærerikt prosjekt må jeg si! Og veldig gøy å se hvor flinke hundene er med hverandre!

Jeg trenger som sakt flere tisper, så har du en og ønsker å delta, ta gjerne kontakt! Les mer om arranmentet HER.

Reklamer

Sosialisering

Når man henter hjem sin nye valp får man antageligvis både tips og råd fra både venner og bekjente om at et er viktig å sosialisere valpen mye med andre hunder! Dette er allmennkunnskap, og noe selv ikke-hundeeiere vet! Såpass har folk fått med seg. Men det folk ikke vet, er at all sosialisering er ikke nødvendigvis god sosiailisering! Så jeg tenkte å legge litt vekt på tips rundt hva god sosialisering er.

Sosialisering med andre hunder er viktig for at hunden skal lære seg å kommunisere best mulig og opprettholde og utvikle de sosiale egenskapene hunden er født med. Gjennom god sosialisering lærer hundene seg til hva som er lov og ikke lov i samvær med hverandre, de lærer seg enklere å tilpasse seg forskjellige individer og det vil sjeldnere oppstå konflikter med andre hunder dersom man har en sosialt klok hund. Noen hunder er «naturtalenter» i å takle forskjellige individer, og vet hvordan de skal oppføre seg blandt hvilke som helst hunder for å unngå konflikter, mens andre er ikke like flinke, og da må vi gi de sjangsen til å bli flinkere til å lære de sosiale egenskapene bedre.

En av de viktigste fasene i hundens liv, starter i valpekassa sammen med valpemor og søsken. Her lærer de å kontrollere bittet sitt, hvordan man leker sammen, å lese og ta hensyn til de dempende signalene og mange andre viktige sosiale egenskaper. En av grunnene til at det er ekstremt viktig å observere valpemor ved kjøp av valp er rett og slett det at har valpemor ekstremt mange dårlige egenskape, er sjangsen for at valpene lærer disse veldige store. F.eks bjeffing, nevøsitet, ekstremt terrotoriell ovenfor folk eller andre hunder etc. En valpemor trenger mye ro. Får den ikke det, kan dette lett smitte over på valpene. Og alvorlige hendelser som gjør at valpene f.eks ikke har tilgang til en mor eller bli solgt altfor tidlig e.l. så skal man være klar over at dette kan gi sosiale problemer i oppveksten til hunden. Så man bør derfor ta fohåndsregler og sørge for at denne valpen har tygge og gode voksne hunder som kan gi den den tryggheten den ikke fikk fra valpemor.

En annen god grunn til å sosialisere hunden sin jevnlig gjennom hele dens liv, er rett og slett at de fleste hunder har ett grunnleggende behov ifht å ha omgang med sin egen art. Noen mer, og noen mindre enn andre såklart. Men veldig mange hunder jeg har hatt til konsultasjon i det siste som sliter med utageringer mot andre hunder i bånd, har blitt altfor lite sosialisert samtidig som de tydelig har ett reelt behov for å være med andre hunder. Selvom det høres ut som mange er «sinna», ligger det også veldig ofte en iver i stemmen deres. En iver etter å få hilse og få kontakt med den andre hunden. Så ett av hovedtiltakene i endel konsultasjoner jeg har hatt med slik problematikk, har vært at de skal få lov å være mer sosiale, samtidig som vi legger opp andre treningstiltak. Men det er viktig at dette behovet dekkes, for at det skal kunne bli fremgang i trening. Dette gjelder såklart ikke alle hunder som utagerer, men i noen tilfeller. Ikke alle hunder har like sosialt behov som andre, men de fleste har veldig stor glede av å være med andre hunder og å utfolde seg i lek, eller bare VÆRE sammen.

Hva er god sosialisering?
Alle hunder sitt sosiale utgangspunkt er som sakt forskjellig fra rase til rase, individ til individ. Hvor ofte og hvor mye man skal la hunden omgås andre må man se ann. Men gjerne jevnlig en ganger i uka f.eks. Det avhenger også av arv og miljø. Det som er viktig å huske på er at dersom du vil ha en rolig og språksterk hund, ja da må du sosialere med stabile, rolige og trygge hunder. Dersom du sosialierer med viltre og voldsomme hunder, ja da vil du enklere få en vilter og voldsom hund. Noe som i visse sammenhenger med noen hunder kan skape konflikter.

Sosialisering med valper
Når man f.eks får en valp i hus, er det ofte lurt å la den omgås med jevnstore valper. Når en hund er 6 måneder er den ikke lenger en valp, men unghund. Unghunder er svært dårlige forbilder, og trenger noen som kan «takle de», så å sosialisere en valp med en unghund er sjeldent en god ide. Valper tåler veldig lite før de blir slitne. En sliten valp blir ofte bøllete, iglete, voldsom og irritabel og leken pleier å eskalere med kjefting eller veldig høy intenistet dersom ingen stopper de. Ofte er 10 minutter mer enn nok for en liten valp. Men her kan man rett og slett ta tiden og følge med på sin gen valp når man ser at den begynner å bli høyere i stress(altså mer intens i leken). Og deretter kan man neste gang kanskje se tegnene enda tidligere og rett og slett slutte leken før det har gått så og så lang tid for å unngå at leken trenger å eskalere.


Det som er ekstremt viktig å tenke på i lek med andr valper, er at valpene er lik størrelse! En rottweilervalp i lek med en chihuahua kan gå bra, men somregel blir det ingen god lærdom for hverken rottweileren eller chiahuahuan. En rottweiler er hund som ofte leker veldig røfft, bruker mye kropp og labber. Det sier seg selv da at den lille chi valpen faktisk kan bli fysisk skadet, og ikke minst mentalt skadet ved å kunne bli redd andre hunder. Og selvom valpene er lik størrelse, trenger ikke kjemien å være der. Så her må man observere om leken virker balansert eller ikke. Og er den ikke det, ta heller valpene i bånd, rusle litt rundt og evt gi de ett lite godbitsøk sammen i stedet. Å lære valpen/hunden sin å vær rolig rundt andre hunder, kan du få litt tips om her.

Generelt
Selvom valpeleking kan være en god erfaring, skjer den aller viktigste sosialiseringen og lærdommen  fra de voksne hundene valpen omgås med. En rolig, tålmodig, stabil og trygg voksen hund (3 år+) er ofte de aller beste lærermesterne. En eldre hund har ofte mye livserfaring, de er ferdige med tulling og hopp og sprett og er mest opptatt av å ta livet mere med ro og holder seg unna bråk. Og dersom noe oppstår, vet de ofte hvordan de skal håndtere dette på en fornuftig måte. Og det er nemlig slike læremestre vi vil at skal omgås våre hunder. Det er ingenting galt i fart, lek og moro, men dette kan det ofte bli for mye av. En vill og «gal» hund finner man nesten overalt. Men disse rolige og fornuftige lærermesterne er i allfall en hund jeg ville sosialisert mine hunder med. Av den enkle grunn at det å lære en hund å være rolig rundt andre hunder er mye vanskeligere enn å lære en hund å være stressa og vilter rundt andre hunder. Hunder tar av hverandre.

Iblant kan det være greit å sosialisere en unghund mest med motsatt kjønn. Av den enkle grunn at det mye hormoner ute og går, og spesielt hannhunder kan begynne å måle krefter og ting blir egentlig bare tull. Men det aller beste er om man har blitt godt kjent med hunder av samme kjønn fra valpen var liten, og de allerede har en relasjon, da går ting ofte veldig fint videre. Jeg sier ikke man kun skal sosialiseres med samme kjønn, men spesielt i puberteten skal man være litt obs på at hundene kan ragere på samme kjønn, og da spesielt de som er i samme alder. Men somregel går dette over av seg selv, sålenge hunden ikke får noen negative opplevelser i puberteten, og fordufter så fort hunden er blitt voksen. Så da er det bare om å gjøre å ikke la sin egen hund få negaive opplevelser ifht samkjønnaggresjon i denne sårbar perioden. KUN positive opplevelser.

Det er derfor man også etterhvert skal tenke på det at ikke all omgang med andre hunder kun er lek og morro. Men at man iblant går en rolig tur sammen i bånd, uten å leke. Tar med seg hunden sin ett sted der det er andre hunder som er opptatt med sitt, og bare observer andre hunder på avstand uten at det skjer noe action. Å ha godbitsøk sammen er også en veldig fin aktivitet som også roer ned sinnet til de fleste viltre hunder.

Vær også obs på det at å hilse på fremmede hunder i bånd på gata, sjeldent er god sosialisering. For det første kan du lett få en hund som vil få problemer med å passere andre hunder fordi den har store forventninger hver gang den ser en annen hund på tur. Og for det andre så har de ingen relasjon til en evt hund dere møter på gata og det å hilse i bånd kan lett skape konflikter av den enkle grunn at hundene ikke får brukt språket sitt 100% når de er i bånd. Å gå tur i bånd med noen dere kjenner er en ting, men å hilse i bånd på en helt fremmed hund er noe helt annet. Men derimot å lage en playdate eller avtale å slippe hundene og bli bedre kjent er jo en kjempefin ide!

Selvom hundene ikke nødvendigvis leker hele tiden, men tasser rundt og undersøker ting for seg selv eller sammen, er det fortsatt mye kommunikasjon som foregår mellom hundene. Dessuten har da tydeligvis begge hundene er beroligende effekt på hverandre, noe som er positivt og gir en god assosiasjon til andre hunder.

Bygge opp gode assosiasjoner til andre hunder

Husk at å bryte ned tillitt er enklere enn å bygge opp. Derfor bør man faktisk være litt obs på hvilke hunder man lar hunden sin omgås med. Ikke alle er like stabile, og noen er både kranglefanter og bøllete. Hunder er jo hunder, så at litt småklinsjing kan oppstå er ikke unormalt. Men dersom du vil lære hunden din gode sosiale ferdigheter, så hold deg unna disse hundene. Dersom man er flink til å lage ett godt sosialt utgangspunkt gjennom hele ungdomstiden til hunden, og kun gi den positive erfaringer med andre hunder i denne perioden, vil den antageligvis mye lettere takle dersom en konflikt oppstår med en annen hund i senere tid.

Det er viktig å bygge opp en hunds selvtillitt blandt andre hunder. La hunden din føle mestring istedte for at den blir tråkket på. Husk at noen hunder er forsiktige, noen er selvsikkre og frempå og dette må man ta hensyn til. La den frempå hunden være med en hund som jekker den ned, og la den usikkre hunden være med noen som respekterer den og bygger den opp.

Å la hunden din omgås hunder som den til stadighet på irettesette fordi den skal jukke eller at den i ny og ne «klikker» litt på hunden din, er med på å lage ett negativt bilde til denne hunden. Og er det i hovedsak slike individer hunden din omgås med, ja da kan man lett få en hund som tar lærdom av disse hundene og viderefører denne oppførselen blandt andre hunder, noe som ikke er positivt. Når hunden din er sammen med andre hunder, skal den føle seg trygg og at føle at samværet er hyggelig. Hvis ikke bør man rett og slett finne seg en annen hundevenn. Om hunden din tilstadighet må irettesette en hannhund fordi den hele tidn prøver å jokke, eller om den steller seg mellom beina dine og prøver å gjemme seg, så kan man vel konstantere med at dette ikke er noe hunden din setter pris på. Det handler om å bruke sunn fornuft og åpne øynene sine litt, og handle deretter.

Noe av det aller beste er å finne stabile og trygge hunder som du ser din egen hund trives med og har godt av å være sammen med. Deretter møt disse jevnlig og la hundene få en relasjon til hverandre. Ingenting er bedre enn ett godt vennskap mellom hunder! Det er helt nydelig å observere. Jeg tor vi mennesker har lett å tenke at all sosialisering er god sosialisering. Men det vi glemmer er at vi faktisk skal gjøre dette for at hunden våres skal kose seg og ha en hyggelig stund med noen andre. Ikke bare for å gjøre det fordi man er blitt fortalt at sosialisering er viktig.

Det er ingenting galt med tilfeldige møter der hundene leker litt sammen og koser seg løs. Men bare vær obs på om du tror hunden din liker det eller ei. Det er jo lurt at en hund gjennom oppveksten hilser på og omgås både med store og små hunder, korte og lange, sorte og brune, og generelt få møtt litt forskjellige raser. Og jeg har da forståelse for at man ikke kan lage en relasjon til alle disse hundene. Men ha i bakhodet at opplevelsen din hund får av dette møtet, SKAL være positivt. Av den enkle grunn at vi vil at hunden våres skal forbinde andre hunder med noe positivt. Forbinder de andre hunder med noe negativt, kan det fort oppstå slossing, konflinkter og det hele blir en stor belastning for både eier og spesielt for hunden.

Hundeparker etc Jeg er nesten nødt til å nevne dette også. Jeg vil rett og slett fraråde alle som vurderer å ta med seg en valp til store hundeslippområder der folk møtes der det er alt fra 5-20 hunder på en gang. Av den enkle begrunnelse av alt jeg har skrevet over i innlegget. Det skal svært lite til at en liten tass enten blir tråkket på, eller fullstendig overkjørt av unge pøbler. På ett slikt sted vet man aldri hva slags hunder man møter på. Ofte er det er type «ikke gode forbilder» man treffer en god del av. Dessuten oppstår det og mye lettere konflikt ved at så mange hunder møtes. Det vil nesten alltid være en eller annen hund som ikke går med en av de andre hundene.

Stresset til hundene pleier også å være svært høyt, og under høyt stress stiger adrenalinet og terskelen for at konflikter og slossing kan oppstå øker. Noen slike hundeslipp områder kan være positivt. Men å løpe løs rundt på ett begrenset område md 20 andre hunder i timesvis er for de fleste mere mas enn kos. Da er det heller bedre å dra dit uten hund, snakke litt med folk, og heller prøve å bli «venn» med noen eiere du ser at har hunder du liker, og prøve ¨avtale å møtes for tur utenom.

Avsluttning
Utifra alt jeg har skrevet kan dt kanskje høres ut som at det å sosialisere hunden sin er ekstremt vanskelig å krevende. Det er det ikke. Målet mitt med innlegget er bare å bevisstgjøre folk på at all sosialisering er ikke nødvendigvis  god sosialisering. I og med at jeg har en svært dårlig sosial hund, har jeg vært svært avhengig av veldig bevisst og fornuftig sosialisering for at ting har skullet utvikle seg positivt i riktig retning. Men jeg er fullt klar over at å gjøre ting så nøye som jeg har måttet gjøre for å gi hunden min positiv lærdom, er langtifra nødvendig for alle hunder. Og selvom de fleste andre hunder er født med gode sosiale egenskaper, så er det lurt å være litt bevisst på at det som oppfattes som positivt for oss, ikke nødvendigvis må oppfattes positivt for hunden din. Lær deg å lese hunden din, og bruk magefølelsen. Dersom du synes synd på hunden din fordi den løper under en stol og piper når den er sammen med andre hunder, så ta dette på alvor, og finn noen hunder som hunden din kan kose seg og føle seg trygg med.

Herlig hamartur og masse hunder og bilder!

Nå i helga tok Tellus og jeg oss turen til Hamar, på småbruket til Anne Berit og bikkjene. Jeg ble kjent med Anne Berit for ett par år siden da jeg søkte store, rolige hunder til sosialisering. Vi blei da invitert med opp til flokken deres som da bestod av 4 ulvehunder, en saluki, pusekatter, marsvin, hester og en liten minivovve.
Akkurat nå om dagen består flokken da av tara(saluki), Lingo(ulvis), Diva(Borzoi) og litt andre dyr, og flere hunder i perioder.

Plutselig var ikke Tellus så stor lenger! hehe. Vi har jo vært her oppe en god del ganger før, og tellus har hilst på Lingo før, men dte er tydelig han syns han er ltit skummel. Men tror nok Tellus merker hvor snill og god Lingo er, så da de møttes bare hadde Tellus halen litt mellom beina og unngikk han. Og egentlig bare hadde fin respekt, uten å knurre eller noe. Eneste gangene han har knurra er når Lingo ville leke, og hoppa og spratt, DA blei det for mye for Tellus. haha.

Tellus fungerer generelt MYE bedre i flokk enn med en og en hund. Dette har jeg erfart flere ganger, og da går han og somregel fint med hannhundene og,sålenge de er stabile og fine. Hadde vi f.eks møtt en salukitispe og latt de leke, hadde det IKKE gått bra. Men her oppe er allt i så god balanse at Tellus blir superbra påvirka av det. han er litt for voldsom iblant, men har blit veldig mye flinkere til å tilpasse leken og leke litt «hyggelig». Og det e rvanvittig fint å se. Men det forutser ofte at han er i veldig kjent e og trygge omgivelser, da blir han liksom en helt annen hund.


Lingo er seriøst den herligste hannhunden jeg kjenner. Han er så klønete, klomsete,stor og vims at det er så utrolig søtt! Også er han TVERS gjennom snill. Det var ved ett punkt at Tellus var en smule oversliten, også la Lingo seg på ryggen og rulla og var i tellus sine yne «rar», og da begynte han å tulle. Han bjeffa og hoppa mot Lingo, typ mobbeadferd, mens Lingo bare tok ett par lekebyks mot tellus, knurra såvidt, før han liksom bare prøvde å avlede tellus med andre ting. Og så kom han etterhvert bort til meg for kos og bare «åååh, jeg får vondt i ørene mine, jeg*sukk*» Verdens herligste<3 Og det tok ikke lang tid før Tellus ble ordentlig trygg på Lingo. Ofte kommer knurring og stive blikk om han kommer ansikt mot ansikt på hunder han er usikker på,spess hannhunder. Men med Lingo så gikk det seg fort til, de kunne sove ved siden av hverandre, Tellus turte tilogmed å gå over Lingo når han ksulle ut døra osv, og generelt så var det tydelig at Tellus syns Lingo var en koselig kar! Kjempeherlig å se han få så god tillitt til en hannhund. Så de tassa rundt på tunet sammen og var så søte.


Hunder som koser seg i allefall! Tellus pleier å sove som en stein og virkelig finne roen inne her. Men akkurat denne helga var han litt mere urolig inne. Før kunne jeg liksom gå fra han i overetasjen og likevel sov han. Men jeg mistenker at rett og slett noen av disse løpebildene der ser over her er grunnen. Han har jo tilbake i tid hatt litt problemer med hofta. Og strekningene de løp her, opptil maaange ganger var full spurt over lang distanse om og om igjen, i mynde fart. Så jeg lurer på om grunnen kanskje var at han enten blei støl, eller antageligvis fikk litt vondt i hofta si og at han derfor fikk litt problemer med å legge seg ned inne. han var jo rolig, men ikke rolig og søvnig han pleier.



Yngstemann Diva, er som dere ser en smule forelska i Tellus. Tellus syns faktisk hun er litt masete. hehe. Men de er søte sammen da. Diva gir Tellus morgenstell, nusser og er flink til å herje han opp til lek.hehe. Men hun er supernydelig. Skikkelig kosegris hun og!

Jeg er så glad jeg har en hund som i rette omgivelser gir fullstendig f i både hester, katter og andre gnagere og smådyr. Han er jo godt sosialisert med alle slag, men på slike plasser som det her går liksom alle dyra i «ett».vanvittig deilig, og både Tellus og jeg har godt av slike avbrekk.


Det blei endeeeeel bilder da kan man si! og nå har jeg vel laga tidenes lengste innlegg. Men det er enda mer, så kommer flere bilder i andre innlegg:)

Det var uansett en veldig fin tur. Jeg var og og tok bilder og hilste på gamle kjente på hundekjører NM. Blei såklart en smule mange bilder derifra og, de kommer ut etterhvert:)

Verdens største og gladeste gutt:D

Foto: Hundelek…


Jeg var jo som sakt i Asker i helgen. Jeg sov over hos pappa, og endelig fikk jeg se Luna igjen. har fkatisk ikke sett hun på 4 uker nå! Savnet var stort, og veldig deilig å ha hun i fanget mitt igjen:D


Tellus blir alltid litt sliten da…og da må det rulles i snøen  og spises litt snø. Tror det er noe med pelsen hans som gjør at han seriøst ALLTID har snø på nesa.. evt det at han alltid stikker trynet sitt langt nedi snøen og sniffer så det spruter.haha

Uansett. Jeg syns jeg har du fantastiske hunder. Så vanvittig koselig å se igjen Luna igjen, og det tror jeg Tellus synes også!
Også må jeg nesten bare avslutte med dette bildet her.. Finnes ikke noe bedre å ha de to beste ventende i senga før man legger seg:D

Jaktlek

For en stund tilbake var jeg på ett foredrag med Julian Brosse. Han viste blant annet bilder og forklarte hvordan lek er lagt opp mellom hunder. At leken mellom hunder er en øvelse på de forskjellige jaktadferdene.

Så det går på alt fra å jage, ta strupetak, legge i bakken osv. For jeg har egentlig reagert litt på det at noen har sakt men hunder gjør ikke sånn og slik med hverandre Men jeg har flere ganger sett hunder jøre disse tingene mot hverandre under lek.  De trener jo også bitthemming på hverandre. Og somregel hele veien tar de tak og biter, og medmindre hundene er veldig stressa holder det bare med ett lite pip og leken forandrs og avsluttes fordi den en ble for voldsom.

Hadde dette vært en liten hund kunne Tellus lett kommet til å skade hunden. Det er litt vanskelig å forklare, men han mister bare hodet sitt totalt. Og da er det viktig å følge med på den andre hunden. Viser den tydelig misnøye, så ikke utsett hunden din for å leke med slike hunder som ikke hører og tar for hardt i. Jeg er KJEMPEpåpasselig med hvem Tellus får være løs med, av den enkle grunn at desto flere ganger han føler mestring i slike situasjoner, desto vanskeligere er det å få vekk denne adferden, pluss at andre hunder faktisk kan bli skremt. Men det som er veldig bra er at han med store, rolige hunder, virker som en helt vanlig hund, derfor er han kun løs med disse hundene jeg plukker ut.)

Det som avgjør om det er lek eller alvor er egentlig ganske tydelige tegn. Men man kan ikke bare se på ett og tegn, man må se helheten av en situasjon og deretter se på ett og ett tegn. Julian kaldte disse signalene metasignaler. Men helt ærlig vet jg ikke forskjell på metasignaler og dempende signaler da mange av de var like.

Men når det er lek har hundene ett helt annet kropsspråk. Kroppen er generelt mere leken og myk, de finter på en måte der de kan miste balansen(altså de er ikke 100% forberedt å å forrsvare seg), og det er tydelig at ting er avslappet. De kan løfte på labber, har sparringsleker der de bryter og ligger over hverandre, det er mye åpen munn de hopper frem og tilbak osv. Blikk er også en viktig del av helheten. Er det alvor vil man se at kroppene er stive, blikket er hardt og det er sjeldent noe lyd. Munnvikene og er ofte trukket tilbake. Og det rynkes ofte på nesa(dette kan og kun være advarsel og forsvar av f.eks mat o.l.). Men igjen, det er helheten man må se på. Bitehemmingen har og mye å si. Skal en hund skade og det virkelig er alvor blir det blod og hull. En hund som går til «angrep» uten dette, gjør dette kun for å advare, da de har god kontroll på hvor hardt de biter. Men ofte tar hunder hardere i enn de egentlig mener og pga stress. Det må man og være klar over.

Lekestilling og avslappa kroppspråk, spesielt på Tellus. Munnen er åpen, hodet snudd til siden og hele holdningen hans er avslappa.

Grunnen til at jeg kom til å tenke på dette foredraget var fordi jeg for første gang i Tellus sitt voksne liv, så jeg han hadde slik jaktlek med en annen hund. Julian snakket mye om rollebytte. At det var ikke en som var sjefen hele tiden(med mindre de bodde sammen), men at det var vanlig å ha rollebytte. Og ALT han snakket om ang hvordan hunder leker ol., slik har jeg så godt som aldri sett Tellus gjøre. Men jeg ser det jo på alle andre hunder! Tellus er en ekstrm mobber. Det er tydelig at det ikke finnes aggresjon i det han gjør, men han rett og slett mister hodet sitt. Så om en hund piper mens han drar i nakkeskinnet og de har generelle jaktleker som hunder har, så hører han ikke. Ergo han følger ikke lekens regler. Med mindre han er med store, rolige hunder. Så jeg vil gjerne hatt en observasjon av han. Det hadde vært veldig interessant. For de gangene Tellus leker, så ender det ofte med at den andre hundn blir redd for han. Noe jeg forstår godt! Men jeg syns det bare er litt fascinerende hvordan Tellus sin lekeadferd absolutt ikke passet til det Julian beskrev. Det har jo med stresset hans å gjøre, og antageligvis lært adferd i valpekassa(han ble veldig overkjørt og mobbet av broren sin, så han har nok lrt seg til å ta altfor hardt i. Så bitehemming, rollebytte og ofrnuftig jaktlek har jeg aldri sett han ha balansert.

MEN. i forrige uke da han lekte med nabojenta, blei jeg såååå fascinert! Fordi for nesten første gang, så jeg TYDELIG rollebytte mellom de! Tellus løp noen runder bak, mens Iriba løp foran, så stoppet de opp, finta litt og så løp  Tellus foran. og slik holdt de på og bytta. I disse fintepausene der de bytta roller, slår det nesten aldri feil at Tellus hopper i den andre hunden istedet for å fortsette løpeleken videre og dermed bytte roller. Det veldig typiske er at Tellus ender med å  løpe etter en annen hund, og når han tar hunden igjen, biter han tak i rompa og slenger hunden i bakken(her er grunnen til at han KUN får leke med store hunder, for en stod hund tåler dette og klarer å stå imot vekta hans, ergo Tellus har ikke noe å stille opp med, og gir seg fort.) Men nå når tellus tok igjen Iriba så bråstoppet han, finta og så løp han foran istedet! Jeg ble helt sjokka! og Innså at vi har funnet tidenes beste sosialiseringspartner som bor vegg i vegg med oss:D