Stolt av gutten min

Må bare innlede og si beklager veldig for ekstremt dårlig med blogging. Vi lever i beste velgående, men blogging står ikke høyest på lista om dagen. Men skal prøve å få skjerpa litt etterhvert;)

Uansett. I dag har vi vært på besøk hos ny dyrlege her i Hønefoss. Jeg har vært der en gang tidligere for å gjøre han vandt til stedet. Så han har fått gjennomsnust stedet ute og inne ordentlig. Vanligvis ville jeg vendt han til litt mer før vi skulle gjøre noe hos dyrlegen, men så dukka det noe akutt opp og da har man jo ikke tia til det. Ikke noe farlig da, men han har hatt skikkelig diare og fikk noen merkelige brekninger her i dag. Vanligvis går jeg ikke til dyrlegen pga slikt, men forskjellen fra nå og andre ganger hvor han blir dprlig i magen så pleier han sjeldent å mase 5 ganger om å ut på natta og enda flere ganger på dagen, og selv hvit fisk kom tydeligvis rett ut, og så sulta jeg han og da kom disse brekningene, så da ble jeg litt bekymra. Og ja. Jeg betalte bare 2000 kr for å bli bekymra. så heretter skal jeg ALDRI bli bekymra mer:p

Det hele starta såklart med at jeg fikk dårlig tid, og Tellus nekta å gå i nærheten av inngangsdøra. Han har en greie for både dyrlegekontorer og dyrebutikker. Det er litt merkelig, for i visse passasjer er han helt trygg, og halen er normal osv, men så plutselig stopper han opp, stritter imot og blir dritredd. Men så venter jeg bare(ofte lenge:P) på han, og så fort vi har gått noen meter løsner han opp igjen. Raring. Men det å gå mot døra var altså brånekt.

Når Tellus stivner til og stritter imot er det NULL vits i å dra han med meg. Så selvom jeg iblandt har hatt lyst, så er dte ingen vits, for han er SÅ bestemt på at DETTE skal han IKKE. Men jg har heldigvis litt trik på lur. Istedet for da å gå rett mot døra, så gikk jeg en liten bue vekk og bak noen biler så han mista fokuset på døra og trodde vi bare var på tur. Så da endte vi jo opp kun 2 meter unna døra istedet for 20.hehe. Dette pleier alltid å funke. Så gå gjerne litt sikksakk og omveier om hundene deres gjør slikt.

Og vanligvis så bruker jeg ikke godbiter når han er redd. Men i slike tilfeller som dette som gjør jeg det, fordi jeg vet det at så fort han har gått de to meterne innenfor døra, så er ting faktisk somregel greit igjen. Så da satt jeg meg bare ned og gikk noen skritt mot døra, og kasta en godbit bak meg og venta. Sakte men sikkert strakk han seg fremover og slik holdt vi på endel minutter bort mot døra. Så åpnet jeg den og da var alt helt greit og halen kom vekk fra mellom beina.

Litt inne i venterommet var det og litt skummelt, men så fort vi fikk lurt han med inn på undersøkelsesrommet var alt HELT greit igjen. Akkurat det har vi brukt så mye tid på at han hopper jo opp på benken før noen har bedt han om det og står klar. Ser også det at det å gå på vekta har blitt en god trygghet, det har vi og trent mye på. Så selvom rommet rundt er farlig, så er det å sette seg påvekta helt ok! Og stakkars lille musa mi veide jo 28.9 kg!! Han har jo slanka seg og vært veldig fin i det siste, men å gå fra vekt på vanligvis rundt 32, så syns jeg dette var litt lite.hehe.

Men da vi kom inn i undersøkelsesrommet, så slapp jeg han bare og han snuste rundt. Det var jo to fremmede der inne, men det var helt ok, han ville bare bli klødd på rompa. Og så kom dyrlegen inn og han bare fortsatte å snuse litt før han hoppa opp på bordet og ble stående der egentlig. Dyrlegen var imponert over hvor godt hold han var, og fikk flere komplimenter for så fin og blank pels han hadde(råforing vett;)

Men vi snakket både om adferdspoblemene hans, at jeg vurderte å sjekke thyroxinnivået hans og da hovedsaken her, nemlig magen hans. Han har alltid vært veldig sensetiv i magen, og i perioder han han nå det siste halvåret litt av og på blitt dårlig i magen. Og egentlig når jeg tenker meg om, så er det ikke så rart at han blir fort sliten både fysisk og mentalt. Og dette med sensetiv mage. Alle disse symptomene har jeg selv hatt og fikk en annen versjon av diagnosen ME for endel år tilbake. rett og slett fordi det var så mye angst og mentale ting som gjord at jeg ble totalt utslitt. Jeg orket virkelig ingenting over flere år, annet enn å komme få timer på skolen og så rett hjem og sove. Og å ha konstant vondt i magen hadde jeg også. Jeg var virkelig helt utslitt og orket ingen av de tingene jeg gjorde før som å være sosial og trene osv. Så jeg tror at de tingene Tellus da sliter med er pga psyken hans. Så selvom han er egentlig frisk og rask, så tåler han lite. Men han tåler mer og mer. Så jeg tror det at så fort enda mere av angsten og issusene hans slipper enda mer, så vil han og tåle enda mer. Jeg er temmelig sikker på at vi hunder og mennesker er relativt like der!

Det jeg ble så vanvittig stolt over han for, var hvordan han takla at en helt ny dyrlege på ett relativt skummelt og fremmed sted undersøkte han og tok blodprøver osv. Mange usikre hunder er jo der hvor de faktisk glefser, knurrer eller i verste fall biter. Og helt ærlig, tiltross for Tellus sin skepsis så har jeg aldri fryktet at ville bite i en slik situasjon. Man ser han ikke liker det, men han godtar det faktisk. Og det syns jeg er kjempestort at han faktisk gjør! Og det tror jeg har litt med at han er såpass overall rolig som det han er. De eneste gangene jeg har vært redd for om han kan snappe e.l. er når stressnivået hans er skyhøyt( da skal det være en veldig brå situajson hvor folk oppfører seg som idioter). Og dette kan oppstå i stuasjoner der han svetter eller der han møter på folk som er truende og som han virkelig ikke liker eller han syns er veldig spesielle. Da kan stresset hans skyte til vers, men det er heldigvis sjeldent det skjer lenger.

Men så jeg tenker at uten å holde stressnivået hans nede, så er jeg temmelig sikker på at han kunne skadet noen i flere situasjoner. For høyt stress pluss en redd hund kan bli katastrofe. Men en hund som er vant til å bli ivaretatt og ikke overkjørt(vanligvis), som stoler på eieren sin og som er vandt til å mestre nye situasjoner som oppstår og generelt er rolig og avbalansert, så er nok utfallet helt annet. Og der føler jeg Tellus er. Og det er nok ikke mye til for at han hadde vært på andre siden med katastrofe-utfallet, så jeg er bare superstolt over at han har blitt så trygg og selvstendig som det han har!

Så når dyrlegen undersøkte han og barberte og skulle ta blodprøve så gjemte han bare hodet i armkroken min og ble der. Det skal og sies at dyrlegen var en veldig sympatisk mann, som hadde forståelse for at han var engstelig, og la merke til dette, så han tok hensyn. Slike dyrleger liker vi!

Det høres kanskje ikke så spesielt ut det jeg beskriver her. Men utifra å nå ha fått såpass god erfaring med adferdsproblemer og sett såpass mange andre hunder som er helt uhåndterlige, så er jeg så glad for at det KUN går riktig vei med Tellus, og at sånne småting som jeg vet er katastrofalt for mange, det er helt greit for Tellus, men jeg vet at veien til at detikke hadde vært det ikke er så lang. Eller akkurat NÅ er det langt dit, men for ett års tid siden var den ikke så lang:)

Vi har også en ukes tid nå hatt litt polakker og arbeidsfolk her ute som har bråke og styra fælt. Og gjerdet inn til naboen og gjerdet ned mot veien er fjerna pga dette. Og Tellus har jo vært litt nazi ifht nabokattene(han er rett og slett litt paranoid og redd de). Men nå er det grodd igjen såpass mye her ute at om det går noen nede på veien så ser man ikke det. Så Tellus har bare flydd løs her oppe, og storkosa seg med å få dele hage med nabojentene. Og jeg merker at fordi jeg har gitt så totalt f i disse kattene( det er det eneste som har gjort at jeg ikke kan ha han løs utenom hagen, fordi han jager de(selvom de ikke er der:P), og bare  driti i at han ikke er inngjerda, så har faktisk ting gått helt fint. Han har slutta å utagere på de, og om vi har møtt de rett utenfor har han blitt stiv, men ikke hysterisk. Og selvom han har hveeer eneste gang han har vært løs vanligvis, løpt avgårde for å se om kattene er der de pleier(bak utehuset) så klarer han nå å droppe å sjekke, og bare løpe og sjekke ut andre ting istedet og være avslappa! Jeg liker hans prioriteringer:D

Og i tillegg har han driti fullstendig i at det er fremmede menn her. Så når jeg har sluppet han ut og de har vært her, har jeg alltid vært ute med han, fordi jeg ikke vet hvordan DE oppfører seg. Og om folk ikke oppfører seg, gjør jo ikke Tellus det heller, hehe. Så da har jeg bare vært med ut, litt sånn som man gjør med hund og barn. Men det er faktisk viktig å holde ett øye, for da kan jeg avverge veldig mye ved å stoppe folk, istedet for å komme ut og stoppe de etter at han evt har fått bjeffenafall på de hvis de opptrer truende. det handler liksom om å alltid være i forkant. Og vanvtiig deilig at han bare gir litt F. Og kan tasse rundt og ikke bry seg om hverken katter eller frememde rare menn! såh, I love my boi<3 litt rart og alnt innlegg.men men..bedre enn ingenting:P

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s