Sosialisering

Når man henter hjem sin nye valp får man antageligvis både tips og råd fra både venner og bekjente om at et er viktig å sosialisere valpen mye med andre hunder! Dette er allmennkunnskap, og noe selv ikke-hundeeiere vet! Såpass har folk fått med seg. Men det folk ikke vet, er at all sosialisering er ikke nødvendigvis god sosiailisering! Så jeg tenkte å legge litt vekt på tips rundt hva god sosialisering er.

Sosialisering med andre hunder er viktig for at hunden skal lære seg å kommunisere best mulig og opprettholde og utvikle de sosiale egenskapene hunden er født med. Gjennom god sosialisering lærer hundene seg til hva som er lov og ikke lov i samvær med hverandre, de lærer seg enklere å tilpasse seg forskjellige individer og det vil sjeldnere oppstå konflikter med andre hunder dersom man har en sosialt klok hund. Noen hunder er «naturtalenter» i å takle forskjellige individer, og vet hvordan de skal oppføre seg blandt hvilke som helst hunder for å unngå konflikter, mens andre er ikke like flinke, og da må vi gi de sjangsen til å bli flinkere til å lære de sosiale egenskapene bedre.

En av de viktigste fasene i hundens liv, starter i valpekassa sammen med valpemor og søsken. Her lærer de å kontrollere bittet sitt, hvordan man leker sammen, å lese og ta hensyn til de dempende signalene og mange andre viktige sosiale egenskaper. En av grunnene til at det er ekstremt viktig å observere valpemor ved kjøp av valp er rett og slett det at har valpemor ekstremt mange dårlige egenskape, er sjangsen for at valpene lærer disse veldige store. F.eks bjeffing, nevøsitet, ekstremt terrotoriell ovenfor folk eller andre hunder etc. En valpemor trenger mye ro. Får den ikke det, kan dette lett smitte over på valpene. Og alvorlige hendelser som gjør at valpene f.eks ikke har tilgang til en mor eller bli solgt altfor tidlig e.l. så skal man være klar over at dette kan gi sosiale problemer i oppveksten til hunden. Så man bør derfor ta fohåndsregler og sørge for at denne valpen har tygge og gode voksne hunder som kan gi den den tryggheten den ikke fikk fra valpemor.

En annen god grunn til å sosialisere hunden sin jevnlig gjennom hele dens liv, er rett og slett at de fleste hunder har ett grunnleggende behov ifht å ha omgang med sin egen art. Noen mer, og noen mindre enn andre såklart. Men veldig mange hunder jeg har hatt til konsultasjon i det siste som sliter med utageringer mot andre hunder i bånd, har blitt altfor lite sosialisert samtidig som de tydelig har ett reelt behov for å være med andre hunder. Selvom det høres ut som mange er «sinna», ligger det også veldig ofte en iver i stemmen deres. En iver etter å få hilse og få kontakt med den andre hunden. Så ett av hovedtiltakene i endel konsultasjoner jeg har hatt med slik problematikk, har vært at de skal få lov å være mer sosiale, samtidig som vi legger opp andre treningstiltak. Men det er viktig at dette behovet dekkes, for at det skal kunne bli fremgang i trening. Dette gjelder såklart ikke alle hunder som utagerer, men i noen tilfeller. Ikke alle hunder har like sosialt behov som andre, men de fleste har veldig stor glede av å være med andre hunder og å utfolde seg i lek, eller bare VÆRE sammen.

Hva er god sosialisering? Alle hunder sitt sosiale utgangspunkt er som sakt forskjellig fra rase til rase, individ til individ. Hvor ofte og hvor mye man skal la hunden omgås andre må man se ann. Men gjerne jevnlig en ganger i uka f.eks. Det avhenger også av arv og miljø. Det som er viktig å huske på er at dersom du vil ha en rolig og språksterk hund, ja da må du sosialere med stabile, rolige og trygge hunder. Dersom du sosialierer med viltre og voldsomme hunder, ja da vil du enklere få en vilter og voldsom hund. Noe som i visse sammenhenger med noen hunder kan skape konflikter.

Sosialisering med valper
Når man f.eks får en valp i hus, er det ofte lurt å la den omgås med jevnstore valper. Når en hund er 6 måneder er den ikke lenger en valp, men unghund. Unghunder er svært dårlige forbilder, og trenger noen som kan «takle de», så å sosialisere en valp med en unghund er sjeldent en god ide. Valper tåler veldig lite før de blir slitne. En sliten valp blir ofte bøllete, iglete, voldsom og irritabel og leken pleier å eskalere med kjefting eller veldig høy intenistet dersom ingen stopper de. Ofte er 10 minutter mer enn nok for en liten valp. Men her kan man rett og slett ta tiden og følge med på sin gen valp når man ser at den begynner å bli høyere i stress(altså mer intens i leken). Og deretter kan man neste gang kanskje se tegnene enda tidligere og rett og slett slutte leken før det har gått så og så lang tid for å unngå at leken trenger å eskalere.


Det som er ekstremt viktig å tenke på i lek med andr valper, er at valpene er lik størrelse! En rottweilervalp i lek med en chihuahua kan gå bra, men somregel blir det ingen god lærdom for hverken rottweileren eller chiahuahuan. En rottweiler er hund som ofte leker veldig røfft, bruker mye kropp og labber. Det sier seg selv da at den lille chi valpen faktisk kan bli fysisk skadet, og ikke minst mentalt skadet ved å kunne bli redd andre hunder. Og selvom valpene er lik størrelse, trenger ikke kjemien å være der. Så her må man observere om leken virker balansert eller ikke. Og er den ikke det, ta heller valpene i bånd, rusle litt rundt og evt gi de ett lite godbitsøk sammen i stedet. Å lære valpen/hunden sin å vær rolig rundt andre hunder, kan du få litt tips om her.

Generelt Selvom valpeleking kan være en god erfaring, skjer den aller viktigste sosialiseringen og lærdommen  fra de voksne hundene valpen omgås med. En rolig, tålmodig, stabil og trygg voksen hund (3 år+) er ofte de aller beste lærermesterne. En eldre hund har ofte mye livserfaring, de er ferdige med tulling og hopp og sprett og er mest opptatt av å ta livet mere med ro og holder seg unna bråk. Og dersom noe oppstår, vet de ofte hvordan de skal håndtere dette på en fornuftig måte. Og det er nemlig slike læremestre vi vil at skal omgås våre hunder. Det er ingenting galt i fart, lek og moro, men dette kan det ofte bli for mye av. En vill og «gal» hund finner man nesten overalt. Men disse rolige og fornuftige lærermesterne er i allfall en hund jeg ville sosialisert mine hunder med. Av den enkle grunn at det å lære en hund å være rolig rundt andre hunder er mye vanskeligere enn å lære en hund å være stressa og vilter rundt andre hunder. Hunder tar av hverandre.

Iblant kan det være greit å sosialisere en unghund mest med motsatt kjønn. Av den enkle grunn at det mye hormoner ute og går, og spesielt hannhunder kan begynne å måle krefter og ting blir egentlig bare tull. Men det aller beste er om man har blitt godt kjent med hunder av samme kjønn fra valpen var liten, og de allerede har en relasjon, da går ting ofte veldig fint videre. Jeg sier ikke man kun skal sosialiseres med samme kjønn, men spesielt i puberteten skal man være litt obs på at hundene kan ragere på samme kjønn, og da spesielt de som er i samme alder. Men somregel går dette over av seg selv, sålenge hunden ikke får noen negative opplevelser i puberteten, og fordufter så fort hunden er blitt voksen. Så da er det bare om å gjøre å ikke la sin egen hund få negaive opplevelser ifht samkjønnaggresjon i denne sårbar perioden. KUN positive opplevelser.

Det er derfor man også etterhvert skal tenke på det at ikke all omgang med andre hunder kun er lek og morro. Men at man iblant går en rolig tur sammen i bånd, uten å leke. Tar med seg hunden sin ett sted der det er andre hunder som er opptatt med sitt, og bare observer andre hunder på avstand uten at det skjer noe action. Å ha godbitsøk sammen er også en veldig fin aktivitet som også roer ned sinnet til de fleste viltre hunder.

Vær også obs på det at å hilse på fremmede hunder i bånd på gata, sjeldent er god sosialisering. For det første kan du lett få en hund som vil få problemer med å passere andre hunder fordi den har store forventninger hver gang den ser en annen hund på tur. Og for det andre så har de ingen relasjon til en evt hund dere møter på gata og det å hilse i bånd kan lett skape konflikter av den enkle grunn at hundene ikke får brukt språket sitt 100% når de er i bånd. Å gå tur i bånd med noen dere kjenner er en ting, men å hilse i bånd på en helt fremmed hund er noe helt annet. Men derimot å lage en playdate eller avtale å slippe hundene og bli bedre kjent er jo en kjempefin ide!

Selvom hundene ikke nødvendigvis leker hele tiden, men tasser rundt og undersøker ting for seg selv eller sammen, er det fortsatt mye kommunikasjon som foregår mellom hundene. Dessuten har da tydeligvis begge hundene er beroligende effekt på hverandre, noe som er positivt og gir en god assosiasjon til andre hunder.

Bygge opp gode assosiasjoner til andre hunder
Husk at å bryte ned tillitt er enklere enn å bygge opp. Derfor bør man faktisk være litt obs på hvilke hunder man lar hunden sin omgås med. Ikke alle er like stabile, og noen er både kranglefanter og bøllete. Hunder er jo hunder, så at litt småklinsjing kan oppstå er ikke unormalt. Men dersom du vil lære hunden din gode sosiale ferdigheter, så hold deg unna disse hundene. Dersom man er flink til å lage ett godt sosialt utgangspunkt gjennom hele ungdomstiden til hunden, og kun gi den positive erfaringer med andre hunder i denne perioden, vil den antageligvis mye lettere takle dersom en konflikt oppstår med en annen hund i senere tid.

Det er viktig å bygge opp en hunds selvtillitt blandt andre hunder. La hunden din føle mestring istedte for at den blir tråkket på. Husk at noen hunder er forsiktige, noen er selvsikkre og frempå og dette må man ta hensyn til. La den frempå hunden være med en hund som jekker den ned, og la den usikkre hunden være med noen som respekterer den og bygger den opp.

Å la hunden din omgås hunder som den til stadighet på irettesette fordi den skal jukke eller at den i ny og ne «klikker» litt på hunden din, er med på å lage ett negativt bilde til denne hunden. Og er det i hovedsak slike individer hunden din omgås med, ja da kan man lett få en hund som tar lærdom av disse hundene og viderefører denne oppførselen blandt andre hunder, noe som ikke er positivt. Når hunden din er sammen med andre hunder, skal den føle seg trygg og at føle at samværet er hyggelig. Hvis ikke bør man rett og slett finne seg en annen hundevenn. Om hunden din tilstadighet må irettesette en hannhund fordi den hele tidn prøver å jokke, eller om den steller seg mellom beina dine og prøver å gjemme seg, så kan man vel konstantere med at dette ikke er noe hunden din setter pris på. Det handler om å bruke sunn fornuft og åpne øynene sine litt, og handle deretter.

Noe av det aller beste er å finne stabile og trygge hunder som du ser din egen hund trives med og har godt av å være sammen med. Deretter møt disse jevnlig og la hundene få en relasjon til hverandre. Ingenting er bedre enn ett godt vennskap mellom hunder! Det er helt nydelig å observere. Jeg tor vi mennesker har lett å tenke at all sosialisering er god sosialisering. Men det vi glemmer er at vi faktisk skal gjøre dette for at hunden våres skal kose seg og ha en hyggelig stund med noen andre. Ikke bare for å gjøre det fordi man er blitt fortalt at sosialisering er viktig.

Det er ingenting galt med tilfeldige møter der hundene leker litt sammen og koser seg løs. Men bare vær obs på om du tror hunden din liker det eller ei. Det er jo lurt at en hund gjennom oppveksten hilser på og omgås både med store og små hunder, korte og lange, sorte og brune, og generelt få møtt litt forskjellige raser. Og jeg har da forståelse for at man ikke kan lage en relasjon til alle disse hundene. Men ha i bakhodet at opplevelsen din hund får av dette møtet, SKAL være positivt. Av den enkle grunn at vi vil at hunden våres skal forbinde andre hunder med noe positivt. Forbinder de andre hunder med noe negativt, kan det fort oppstå slossing, konflinkter og det hele blir en stor belastning for både eier og spesielt for hunden.

Hundeparker etc Jeg er nesten nødt til å nevne dette også. Jeg vil rett og slett fraråde alle som vurderer å ta med seg en valp til store hundeslippområder der folk møtes der det er alt fra 5-20 hunder på en gang. Av den enkle begrunnelse av alt jeg har skrevet over i innlegget. Det skal svært lite til at en liten tass enten blir tråkket på, eller fullstendig overkjørt av unge pøbler. På ett slikt sted vet man aldri hva slags hunder man møter på. Ofte er det er type «ikke gode forbilder» man treffer en god del av. Dessuten oppstår det og mye lettere konflikt ved at så mange hunder møtes. Det vil nesten alltid være en eller annen hund som ikke går med en av de andre hundene.

Stresset til hundene pleier også å være svært høyt, og under høyt stress stiger adrenalinet og terskelen for at konflikter og slossing kan oppstå øker. Noen slike hundeslipp områder kan være positivt. Men å løpe løs rundt på ett begrenset område md 20 andre hunder i timesvis er for de fleste mere mas enn kos. Da er det heller bedre å dra dit uten hund, snakke litt med folk, og heller prøve å bli «venn» med noen eiere du ser at har hunder du liker, og prøve ¨avtale å møtes for tur utenom.

Avsluttning
Utifra alt jeg har skrevet kan dt kanskje høres ut som at det å sosialisere hunden sin er ekstremt vanskelig å krevende. Det er det ikke. Målet mitt med innlegget er bare å bevisstgjøre folk på at all sosialisering er ikke nødvendigvis  god sosialisering. I og med at jeg har en svært dårlig sosial hund, har jeg vært svært avhengig av veldig bevisst og fornuftig sosialisering for at ting har skullet utvikle seg positivt i riktig retning. Men jeg er fullt klar over at å gjøre ting så nøye som jeg har måttet gjøre for å gi hunden min positiv lærdom, er langtifra nødvendig for alle hunder. Og selvom de fleste andre hunder er født med gode sosiale egenskaper, så er det lurt å være litt bevisst på at det som oppfattes som positivt for oss, ikke nødvendigvis må oppfattes positivt for hunden din. Lær deg å lese hunden din, og bruk magefølelsen. Dersom du synes synd på hunden din fordi den løper under en stol og piper når den er sammen med andre hunder, så ta dette på alvor, og finn noen hunder som hunden din kan kose seg og føle seg trygg med.