Ting går ikke alltid på skinner..

Jeg skiver stadig om hvo fin og flink Tellus ha blitt, noe han og virkelig HAR!Vi har jo gått fra å måtte ha bevisste treningssituasjoner sånn ca hver eneste dag i ett par år, til nå at hverdagen faktisk fungerer uten at det alltid «er noe». Og det er ubeskivelig deilig, og jeg er så takknemmelig for å se hvordan hvedagen våres er forandra.

Men iblant er ting litt tungt likevel. Men det handler nok mest om meg og ikke om Tellus. I blant så føler man bare som hundeeier at man ikke lykkes helt. Men i slike stunder så minner jeg meg selv bare på alt vi faktisk har fått til, og at de tingene som gjenstår faktisk er bittesmå bagateller kontra hva vi faktisk har vært i gjennom!

Men vi ha to ting vi sliter litt med nå. Det ene er faktisk alene hjemme treninga, og nabokattene. Da vi flytta forventa jeg faktisk at vi måtte ha en nøye nyinnlæring til å være alene hjemme på nytt sted, tiltross for at Tellus i Asker faktisk satt pris på å være endel timer alene! Da fikk han slappet helt av, og l¨kun å sov som en stein. Og det synes jeg er viktig, at hundene har en positiv assosiasjon til å være hjemme. Iblant når jeg har syntes at Tellus har trengt litt ekstra med dyp søvn harjeg faktisk tatt meg noen turer alene, der han ligger hjemme alene noen timer for å virkelig få hvilt ut.

Så jeg startet jo veldig på skrætsj. Og det gikk forsåvidt greit, for han virker veldig trygg her. Og jeg varierte med å la han være alt fra to minutter til to timer og og 20 minutter alene. Noen ganger gikk dte kjempebra, andre ganger ikke. Og så etterhvert begynte jeg å forvente at det ikke skulle gå bra o at hans skulle begynne å hyle og ikke slappe av. Og hva skjer? Jo, han slapper ikke av en eneste gang jg går ut døra. Jeg er nesten fascinert over hvor mye følelsen inni meg har å si altså!! Og her vet jeg at det ene og alene kun var in innvendige forventninger som ødela. Så det har vært en liten stund nå med stor frustrasjon. Og jeg har virkelig vært irritert på Tellus. Uten grunn. For grunnen til at dette gikk galt var jo MEG. Å forvente å buke tid på alenehjemmetreninga forventa jeg jo, men så blei forventningene mine for høye og da oppstår det stor konflikt og frustrasjon. Så istedet for å bare å akseptere at «okey, her må jeg nok bruke mere tid enn jeg håpet», slik jeg alltid har vært tvunget til i trening av Tellus, så blei jeg sinna og irritert. Og dette har alltid i trenignen av Tllus vært en av mine sterkeste sider, nemlig min tålmodighet til han, og hvordan jeg bare aksepterte at «ok, det tar den tid det tar». Men akkurat nå, har han blitt så sto, frisk og voksen, at jeg syns det har vært tullete at han ikke klarer å være alene hjemme.

Men omsider har jeg klart å skjerpe meg. Så vi har gått fra å værehelt ok på vei i være alene hjemmetreninga, til at jeg plutselig ikke kunne TENKE på å gå uta for døra engang før han stod der og skulle være med. Når han er avslappa og syns det e rok å være alene, så blir han somregel liggende i sofaen når jeg drar.. Til nå, at jeg ha gått heeeelt tilbake til basic, der jeg harmåttet jobbe mye med å fjerne mine negative forventninger. Så jeg tok en uke fri, der han har vært med meg overalt, og jeg har nå starta «på nytt», kun med å lukke igjen gangdøra, åpne ytterdøra, gå på utsiden og gå inn igjen. Og gjentatt dette maaange gange ri løpet av en gang. Av den enkle grunn at han siste tiden  faktisk «nekta» å la meg gå ut, uansett hvor lenge jeg var borte. Så da måtte jeg i allefall starte med at han klarte å bli liggende i sofaen og være avlsappa tiltross for at han hører at dørene lukkes og åpnes.

Heldigvis er vi på god vei. Eller, vi har i allefall fått snudd om på mine negative forventninger og han syns det er helt ok at jeg tar i døra og lukker osv uten å måtte følge med. Og de gangne jeg skal ut på liten joggetu alene, så gir jeg han en kong med litt godt i. Og ellers er han med meg. Så jeg ha bare måttet skjerpe meg, men nå er vi heldigvis på god vei! Så da krysser vi fingre for at det fortsetter denne retningen:)

En annen ting vi sliter med er nabokattene. Tellus er egentlig godt vant med katter, og godt sosialiset med mange forskjellige dyr. Men i nabolaget i Asker bodde det endel «sure» katter, som Tellus bar eså på som kule og venner, men så fikk han seg gang på gang en smell, tiltross for at han oppførste seg pent. Så han har gått fra å like katter, til å bli hysterisk når han ser katter ute. Fantisk ene og alene fordi kattene vi har møtt har gitt han dårlige assosiasjoner. Kjempesynd!!
Så han har vel egentlig blitt mer og mer gira ute hver gang han har sett en katt. Og han er så høy i stress i disse situasjonene at han ikke er mulig å få kontakt med. Ser nesten på kattemøter som værr enn en utagering, fordi utageringene slutter så fort hunden har passert, mens med kattene klarer han ikke «slippe taket på», fordi d KAN jo være rett rundt hjørnet..

Og naboen har jo da somsakt to katter. Og nå har det kommet til det nivået at så fot jeg slipper han ut i hagen for å tisse, så går han bare på «jakt». Han steller seg opp ved gjerdet der ha har sett kattene og er kjempeanspent. Det samme når vi går ut på tur, så lusker han seg rundt. Tror faktisk han er ganske redd! Eller. Vet ikke helt hva som er greia. Men at kattene er en ekstrem stressfakto for han er det ingen tvil om. Og dette er noe som har bekymra meg veldig. Av den grunn at jeg ser hvor ekstremt «kobla ut» han blir, og at stresset hans er SÅ høyt, og at han har laga seg en vane med at hagen og gårdsplassen består av å se etter katter og luske rundt. Noe jeg misliker sterkt.

Så dt jeg skal prøve så godt jeg kan å gjennomføre er at hver eneste gang han skal ut i hagen, får han ett godbitsøk somligger klart når han kommer ut. Dette har hatt fin effekt for da glemmer han kattene og er opptatt av å søke. Og ellers være ute med han og kun la han være i ene enden av hagen der han er rolig. Og utenom dette at han faktisk ikke kan være ute i hagen. Ddog fo en periode, men for å få snudd om assosiasjonen hans til kattene og det å være ute. Så her og er det en case der jeg ser på som like idiotisk som med alene hjemmetreninga. Men likevel så er det ting som må tas tak i og som jeg faktisk må trene godt på for å få han avslappa igjen ifht dette.

Noe somgjenspeiler seg litt når det dukker opp utfodringer med Tellus nå, er at min holdning til han er forandra. Han har blitt så voksen og så trygg, at jeg har på en måte fått mindre toleranse for ting. I visse settinger er jo dette ok, men i teningssettinger som disse over må+ jeg bare finne meg i at iblant dukker det opp ting man må jobbe med. Men jeg tror jeg føler at vi har jobba så intenst i så mange år nå, at jeg når det da kommer til små «bagateller» syns jeg rett og slett det er idiotisk at de dukker opp. Men dette er jo idiotisk av meg. Så jeg må få samla meg skikkelig der, og få tilbake den tålmodigheten jeg alltid har hatt og som har gjot at jeg har følt meg som en god hundeeier. Fo akkurat nå føler jeg meg bare som en «halvveis» hundeeier. Og den følelsen liker jeg ikke. Av den enkle grunn at jeg gjør ting halvveis. Det som har gjort at jeg har fått tellus såpass på beina er jo fordi jeg har lagt hele sjela mi i treninga og gått inn 100% i å få dette til. Noe jeg sliter med nå. Men jeg håper dette og går seg til. Jeg har det jo i meg, men i blant så bare… Bli man litt lei. Men om man bare takler problemene riktig og med forståelse og aksept, så får vi jobba de vekk.. Men slik som det er nå blir det bare frustrasjon, kontra en utfordring. Noe som ikke gagner noen. Merker jeg blir irritert på meg selv i og me dat jeg vet eksakt hva jeg bør gjøre, men så er det bare noe inni meg som stritter  imot. Så skjerpings på meg, jeg måfinne tilbake «gnisten» ifht å være100% konsekvent i treningen av Tellus, uansett situasjon eller hvor «teit» den er.. Det er jo slik man får fremgang.

4 thoughts on “Ting går ikke alltid på skinner..

  1. Kjenner så godt igjen den følelsen av å bli irritert på Lady for nye ting som plutselig dukker opp. Veldig slitsomt, men er bedre for oss og hundene at vi jobber med den irritasjonen og prøver å løse det i stede. Mye jobb, men det lønner seg 🙂 Lykke til !

  2. Skjønner deg på mange måter. Du har vært flink og hatt fokus veeeldig lenge , du har også oppnådd mye. Ikke rart at du på en måte blir sliten i hodet av at du alltid tilrettelegger. Men kanskje du da kan sammenligne deg med en hund som er stressa pga for høye krav. Ta det med ro en stund, gå så tilbake noen hakk, gi deg selv anlednng til å gjøre ikke-trene-ting med ham, vær glad og lek (?), gjør hyggelige ting med ham! Vet ikke om dette er lett å få til, og du har jo en hverdag som skal fungere, men tillat deg selv å bli sliten! Det er helt ok 🙂

    • Takk for fin kommentar:) Og ja, du har nok rett. Men jg tro og vi er ved ett «veiskille», noe som kanskje forvirrer meg litte grann også. For Tellus begynner å bli voksen og mye mere selvstendig, og reultater etter mye trening viser seg, og dette er noe jeg har vendt meg til en god stund, så iblant få jeg ett og slett litt for høye forventninger til han, fordi jeg ser hvor «stor» han harblitt. Så jeg må bare senke forveningene til det nivået jeg alltid har hatt de på før, og akseptere at «noe vil dte alltid være», enten man heter Tellus, Therese eller er noen hlt andre «normale» individer;)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s