Hunden som har «overtatt» huset

Ja, dette her hadde dere vel aldri kunnet tro kunne komme fra MEG, men jeg tror faktisk at hunder kan overta huset. Dog på litt annet grunnlag enn det andre mener er grunnen da. Mange mener at hunden bevisst vil være sjef over mennesket, og prøver å klatre over oss i rang for å få sjefsrollen. Og det virker som det hele tiden er en «kamp» mellom hund og eier og at eier må «passe» seg så hunden ikke ovetar hjemmet. Dette er altså en teori jeg ikke støtter, og som jeg mener er riv ruskende merkelig og fascinerende. men tenkte jeg skulle nevne en annen måte hunden «overtar» huset på.

Grunnen til at jeg nevner dette er av den enkle grunn at jeg for første gang har opplevd fra Tellus, min lille uskyldige pusekatt, at han har hatt litt ungdomsnykker i form av å teste ut grenser her i huset. For de fleste kommer dette kanskje mer i puberteten, men pga Tellus sin angst og problemer har nok mye blitt veldig forsøvet ifht vanlig utvikling. Men han har rett og slett drevet og testet ut litt hvor grensene går ovenfor meg. Og da er det min oppgave som «forelder» og gi han «svar» på dette. Jeg må gjøre det ganske klart og tydelig at jeg tror INGEN hunder gjør dette bevisst for å bli husets herre, eller for å dominere oss. Men jeg tror, på samme måte som barn, så trenger hunder grenser og de trenger å vite hva som er rett og galt, og lov og ikke lov.

Barn som slipper unna med alt, og som får lov å «regjere» ovenfor tafatte og slappe foreldre, blir ofte sett på som drittunger, i mine øyne. De sutrer seg til alt, lager bråk for ingenting, og det ender alltid med at foreldrene gir etter. Og som med barn, så er det likt med hunder. De vet begge hva som lønner seg. Om man har lyst på is i butikken, men får nei av mor, men deretter setter seg ned og hyler i butikken, og mor deretter gir etter, så har mor lært ungen sin adferden at det lønner seg å hyle og gjøre store protester for å oppnå det man vil. Det fungerer veldig likt ifht hunder, bare at de gjerne gjør andre ting som å tigge, hoppe, bjeffe o.l. for å få det de ønsker, og at folk gir opp og gir de belønning for dette.

En ting er å belønne adferd man absolutt ikke vil ha, men en annen ting er fri barneoppdragelse, og null grenser. Det kan og faktisk iblant gi litt uheldige symptomer. Når det kommer til både barn og hunder, trenger de begge grenser. Men det som skiller hva som imitt hode er sunn grensesetting og hva som er uakseptabel/unødvendig grensesetting er måten man forteller hunden at «det der er ikke lov» på.

Å måtte kjefte, bruke verbal sinna/streng stemme, og ikke minst å fysisk straffe en hund for å gi den grenser i livet, er fullstendig unødvendig. Selvom grenser er nødvendig. Som liten var jeg veldig sensetiv, og ble fort kjempelei meg og helt ute av meg om noen kjeftet på meg. Jeg tok ikke lærdom av kjeftinga, jeg bare tok det negativt innover meg selv. Det gikk hardt utover selvtillitten min og jeg følte meg som verdens minste skapning som bare ville gjemme meg for hele verden. Og jeg er helt sikker på at sensetive hunder kan føle det på samme måten om de blir kjeftet mye på. men derimot å fortelle noen at «det og det er ikke lov» på en rolig og beskrivende/forklarende måte er heller litt mer min stil. Å forklare ting til hunder blir dog litt vanskelig i og med at de ikke skjønner menneskespråk, men man kan bruke litt andre teknikker.

Hvordan fortelle hunden at det den gjør er galt?
En ting som er viktig å huske på når du skal fortelle hunden noe, er at dersom stresset hos hunden er høyt, er den sjeldent mottakelig for hverken beskjeder eller læring. Eneste måten jeg forteller hunder at ting ikke er greit på er ved bruk av å bare splitte opp/gå i mellom, bruke stoppende håndsignal og en innlært «ah-ah» lyd.
Gå i mellom gjør jg i blant for å løse opp konflikt. Det er en av måtene andre hunder løser opp konflikter på, og det fungerer også veldig bra  for oss mennesker. Altså å bare gå i mellom og «bryte opp» det hunden gjør og stelle seg med ryggen mot hunden. Dette kan jeg f.eks bruke om vi har besøk og Tellus er en smule intens på besøket, og ikke vil la de være i fred, da går jeg i mellom fremtil han forstår at det ikke er no vits i å  oppføre seg slik, og går deretter å legger seg. Stoppende håndsignal(trykk på for å komme til info) bruker jeg og mye. Kommer det en snute  og tigger ved matbordet får hundene håndflata fra meg. Iblant legger jeg og på en «ah ah» i tillegg. Når jeg forteller hunden at ting ikke er lov, gjør jeg dette alltid med minst mulige signaler. Av den enkle grunn at hvis du vender hunden til at du blir høyere og høyere i stemmen, gjør mer og mer for å få hunden til å høre, så blir man rett og slett litt «avhengig» av dette for at hunden skal høre. Det beste «trikset» er rett og slett tålmodighet. Dersom hunden blir stående og tigge, så bare spærr med kroppen og gi hunden håndsignalet og VENT. Til slutt gir den opp, særlig hvis man er konsekvent med dette, og den lærer dermed av seg selv at håndsignalet betyr at det er NULL vits i å mase. Man kan og lære inn en forbudslyd. Ah-ah er en nøytral lyd, jeg liker nøytrale lyder. Du kan lære inn dette ved å bare legge på lyden når du vise håndsignalet og går i mellom. Man kan og lære inn forbudslyd ved hjelp av noe ala omvendtlokking, og altså holde gobiter foran hunden, si «ah-ah», og så fort hunden trekker seg(evt blikket) vekk eller slutter å mase om godbiten, får den belønning.

Så tilbake til overskiften. Det viktigste i ett hundehold er etter min mening gjensidig respekt, forståelse for individet, at hunden få lov å utfolde seg og være seg selv uten at vi i tide og utide skal si den ikke for lov til alt, kjærlighet, omsorg og ett trygt hjem. Jeg er ganske sikker på at hund klarer seg uten grensesetting, sålenge den får oppfylt disse tingene. Men jeg tror ikke den klarer seg eller har noe godt liv uten alle disse tingene, men med masse grensesetting. Men likvel er grensetting og det å fortelle hundene at ikke alt er lov endel av det å bli voksen, og lære seg til å leve mest mulig uten konflikter i våres liv. Med for lite tydelige grenser oppstår det ofte irritasjon og konflikter. Det man alltid må huske på er at det nytter ikke å kjefte og smelle når hunden gjør ting du ikke liker. du må LÆRE den det. Om du ikke vil at valpen skal ta skoene dine å tygge på, men tygge på ett ben eller egne leker, så tar du deg noen treningsøkter. ha skoen og valpen foran deg, hver gang valpen er på vei til skoen, blokkerer du/evt bruker håndsignalet om det er nok, sier ah-ah så hunden ikke får tak i skoen. Når valpen mister interesse og fokuserer på noe annet roser du den og gir den ting den får LOV til å holde på med.

så tilbake til overskriften:
I det site har (heldigvis egentlig) Tellus testa ut litt forskjellig ifht meg. Jeg nevner ikke hvordan i og med at det i de fleste andre tilfeller skjer av helt andre årsaker enn jeg vet Tellus gjør det for nå. Han begynner å bli voksen, og jeg har nesten hele livet hans kun fokusert på at han skal utfolde seg og bli trygg. Nå er han blitt såpass trygg at nå er det på tide å fortelle han hva som er lov og ikke lov. Det er tydelig at han faktisk har søkt litt ifht hva som er lov og ikke. Og hadde jeg ikke da tydelig vist han hva som er lov og ikke, hadde det nok oppstått en usikkerhet ifht dette her, og mange hunder begynner å merke at eieren ikke bryr seg eller har grenser o det kan faktisk oppstå litt propblemer. Jeg trekker igjen inn unger; om ingen gir dem retningslinjer, ja da gjør de akkurat som de vil! samme med hundene. Og da sier det seg selv at ting fort går ut av kontroll. Man får drittunger. De færreste liker dyr som klatrer på bordet stjeler mat ett ut av munnen på en, hopper på en i sofaen(ok, akkurat dette gjør tellus iblant da,men han liker så godt å sitte på fanget:p) spiser eller stjeler ting som er dine eller andre ting. Men det skal og nevnes at det er individuelle forskjeller ifht grensesetting, og hvor mye «krefter» man må legge i det ifht hver enkelt hund.

Jeg personlig liker og å starte lek/aktiviteter for å unngå å få en masete hund. Da vet Tellus at når jeg finner frem noe, eller spør han, ja DA finner vi på noe. Ellers er inne ett rolig sted man slapper av. Men igjen, gir du etter når hunden maser, så får du en masete hund. Jeg vil ikke starte lek for å være sjef og være den dominante i forholdet, men jeg vil være den som starter lek av den enkle grunn at jg ikke vil ha en masete hund. Jeg vil ha en hund som har litt forutsigbarhet og vet at inne er man rolig, og skal det skjer noe «får man beskjed».Det er ikke mere invikla enn det.

Konklusjon: En hund trenger grenser for å få ett  forutsigbart liv. Mange sier at en usikker hund tenger grenser, og at dette er en viktig del av å gjøre den trygg. Her er jeg i noen tilfeller uenig, andre enig. I tellus sitt tilfelle har det viktig at han har fått lov 100% å finne ut av hverden rundt seg uten innblanding fra meg eller andre. Dette har gjort han trygg. Uten dette hadde han nok ikke blitt så selvstendig som han er i dag.  Men han har nå begynt å «spørre» meg hva som er lov og ikke lov hjemme,og DA viser jeg han hva som er lov og ikke. Slik at i og med han har VIST den siste tiden usikkerhet ifht hva som er lov og ikke, så for å unngå konflikter,viser jeg han derfor hvor grensene går.

Selvom man har gått hundetrenerskolen hos Turid Rugaas vil det absolutt ikke si at man lære «fri barneoppdragelse» slik mange tror. Men man lærer alle de tingene som er mye mere viktig i hundens liv, fremfor hvordan man forteller hunden hva som er galt. Det er heller fokus på å fortelle hunden hva den gjør RIKTIG. I og med at noe av det vi hundeeiere er flinkest til er å sette begrensninger for våres hunders utfoldelse. Men i og med at jeg vet at sånn ca alle hundeeiere ovedriver dette, tenkte jeg at jeg i det minste kan ha litt fokus på hvordan gjøre det litt mer humant og fornuftig. Og dette gjelder alle individer, det viktigste vi gjør er å fortelle noen hva de er flinke til, hva de gjør riktig og andre positive ting. . Ingen får noe godt liv med å kun bli fortalt hva man ikke skal gjøre. Hunden min er en veldig fri sjel som eeelsker å utforske verden. Noe alle andre friske hunder gjør og. De er lekne, nysgjerrige og ute etter «eventyr». Om vi i tid eog utide skal sette stopper for dette, føler jeg at folk har misoppfattet begrepet grensesetting. Jeg forteller ett par ganger i løpet av en dag hva som er lov og ikke. Ute er han en fri sjel, da skjer det somregel aldri at jeg forteller han hva han ikke skal gjøre, men jeg har heller lært inn god innkalling og en solig smattelyd så jeg kan være iforkant og få han vekk fra eventuelle ting jeg ikke vil han skal bortpå. Jeg hadde blitt gal om noen hele tiden skulle si til meg at jeg ikke fikk lov til ditt og datt. Noen grenser er nødvendig, men folkens, alt med måte!

En hund vil aldri prøve å klatre over deg på rangstigen for å bli konge over huset, men den kan stille spørsmål ved hva som er lov og ikke lov. Da kan vi som «foreldre» på en tydelig, forståelig og nøytral måte vise de hvilke regler som gjelder i huset. Noen hunder mpå man være tydeligere og mere konsekvent med enn andre, her er det individuelle forskjeller. Det handler ikke om å være streng, autoritær eller å kjefte, men å være konsekvent og tydelig så hunden forstå det du formidler.

4 thoughts on “Hunden som har «overtatt» huset

  1. Veldig enig med deg.
    Her er det også aktiv grensesetting og forklaring av regler, spesielt når det gjelder stjeling og herjing inne. Jeg bruker også blokkering og a-ah lyd, ingen fysisk straff er nødvendig for å løse slike problemer, men tålmodighet og konsekvens.

    Du er flink!

  2. Utrolig bra skrevet, igjen!

    Grensesetting er nødvendig, uansett i alle hundeforhold, og det hadde i mine øyner blitt helt feil om man skulle fått «fri barneoppdragelse» fra dag 1. Men ja, det er som du sier ikke nødvendig å kjefte, bruke fysisk straff eller påføre hunden ubehag hele tiden for ting den ikke har lov til.

    Man skulle nesten trodd at mennesker, etter at de har fått hund, trigger frem sinneproblemer fordi det blir «vanlig» å straffe hunden i enhver tid.

    Jeg har alltid passa på å bruke mye kroppspråk, som f.eks håndbevegelser, stoppsignal og demping, men selvfølgelig ble jeg mye mer konsekvent med dette etter at du la ut innlegget om håndsignalet, selv om jeg brukte det ofte og flittig før der.

    • ja, det er jo somregel slik at folk overdriver i «feil» retning, nemlig at de herser og straffer og forteller hundene altfor ofte hva de gjør galt, og ikke hva de gjør rett. Men er jo og de som ikke har noen grenser ellers og, og det kan skape endel problemer iblant det også. Særlig om du har en hund med egne meninger etc. Noen hunder klarer seg jo og bare dilter uansett hva..men..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s