Tellus sin fremgang

Følte det var på tide å komme med en oppdatering, i og med at fremskrittene til Tellus nå har vært ekstremt store.

For de som har fulgt den gamle bloggen til Tellus, vet dere jo en god del av hans historie, hvis ikke, kan du lese litt om Tellus her.

For de som har fulgt bloggen fra den starta opp vet jo at jeg har slitt endel med Tellus.Det som antageligvis har skapt aller mest problemer for Tellus opp gjennom er alle overreaksjonene hans. Altså at det ikke skulle noen verdens ting til før han ble overstimulert. Antageligvis er årsaken til dette lærdom og stress som har satt seg i valpekassa, både gjennom ekstremt dårlig behandling av oppdretter, en nervøs og underkua mor, gener og at Tellus generelt har en veldig mild personlighet. Han har rett og slett hatt alt imot seg. Hadde han i utgangspunktet vært en tøffing av personlighet, hadde han antageligvis takla alt det andre mye bedre osv, men slik har det ikke vært.

Hovedproblemet har ligget ovenfor fremmede mennesker, at han virkelig har slitt med å få tillitt til folk, og da spesielt folk han ikke kjenner. Som valp så jeg han faktisk aldri løpe i lykke bort for å undersøke og hilse på ett fremmed menneske, slik man aller helst vil at valper skal gjøre. Det var alltid da sammenkrøpet kroppspråk, trekke seg eller krype unda fremmede eller han ville flykte vekk. Det var lange perioder der jeg faktisk ikke ville gå ut døra med han, fordi jeg hatet å se hvor redd ahn ble dersom noen så eller snakket til han og ville si hei. E ting jeg har tenkt tilbake på er at han og var mye passiv den første tiden jeg fikk han. Rett og slett fordi det var for mye for hodet hans. For helt i starten da jeg fikk han var han med mye rundt, uten å vise no store tegn til noe somhelst. Men etter å ha lært endel mer vet jeg nå at han kun var passifisert i endel settinger. Og det var først da han ble tryggere på meg, og slappet litt mer av i nye omgivelser at reaksjonene hans begynte å vise seg.

Den andre hovedtingen har vært fremmede miljøer. Les da ALT utenfor husdøra våres. Som skrevet over skulle det ingen verdens ting til for at tellus ble overstimulert. Og da i form av støy, lyder, bevegelse, synpåvirkninger og andre ting som går på sansene. Det ble somregel alltid for mye for han. Bare det å gå ut av bilen ett random sted, med mindre det var sent på kvelden og vi var alene uten folk og biltrafikk, gjorde at han kunne få fullstendig panikkanfall, og ville flykte. Ergo, ekstreeemt rolig miljøtrening, 5 dager i uken gjennom ett helt år har vært løsningen på dette. Gikk vi tur ett sted der det f.eks var litt for mange folk, og da snakker vi gjerne om et fullstendig rolig turmiljø, kunne han også få fullstendig biteanfall på meg, ergo, tegn på at det var for mye for han.

På tur hadde han og ett ekstremt behov for å stirre på folk. Vi brukte sånn ca minst en halvtime, eller mer på ting som gjerne tar fem minutter. Rett og slett fordi han låste seg fort, og måtte ha kontroll over det som rørte seg ute. Gikk det f.eks mennesker forbi måtte han stoppe opp, vente til de hadde passert før han turte gå videre. Han har også i perioder virket paranoid, og måttet se bak seg på tur for å se om det kommer noen, og virkelig virka redd. Og jeg kunne jo ikke annet enn å vente på han og la han forstå at det han var redd for ikke ville gjøre han noe.

Jeg kunne heller ikke ha han så mye løs overalt. For da også endte det fort med biteanfall eller fluktisuasjoner. Var en hundetrener som sa at det å flykte vekk, mot hjemmet er veldig vanlig for burhunder. Og han tilbragte jo ekstemt mye tid i ett bur..Han fikk såklart gå masse løs som liten, men jeg måtte velge ut hvilke steder, det måtte være rolige omgivelser uten for mange inntrykk. Og 10 minutter løs var somregel nok før han begynte å spinne seg opp og stresset steg til himmels. Og det var egentlig dette som gjenspeilte seg i alle mulige situasjoner. Litt for mye sanseinntrykk utenifra, altså inntrykk som enhver fullstendig umiljøtrent valp vanligvis takler, gjorde at han bikket fullstendig over, fikk stressanfall/biteanfall, eller ville flykte. Og kom ikke reaksjonene på turen, kom de somregel i form av uroligheter inne og mye bjeffing o.l. etterpå.

Det var og store deler av oppveksten hans hvor jeg absolutt ikke kunne ha besøk. Det ble igjen altfor mye for han. Og dette gjaldt både kjente og ukjente. Det endte alltid med biteanfall på både meg og besøket og at han ble så stressa og absolutt ikke klarte å roe seg ned i sitt eget hjem. Alt mulig av stress var ting han tok tak i og beit, og mistet helt hodet av. Kroppspråket mitt har vært utrolig viktig ifht han. Å ha bråe bevegelser, ha gira stemme, om jeg løp eller beveget meg fort, om jeg snudde for å få han til å følge meg på tur, og ellers alt som ikke foregikk rolig var ting han klikka på og fikkbiteanfall og mista hodet igjen. Det skulle liksom ingenting til! Så at jg virkelig har måttet beherske både stemmebruk, kroppsbevegelser og alle slike ting, var veldig viktig. Og f.eks det å leke med han, var for det første noe han absolutt ikke turte. Det ble for «truende» for han. Og i tillegg endte det også med at han bikka over omtrent med en gang, så det var nesten ikke noe vits i å prøve egentlig.

NÅ – FREMGANG
Mennesker:
Tellus har faktisk blitt en sosial gutt. Jeg husker han hadde en kjempestor utvikling ifht andre mennesker da han var litt over året. Der jeg merket dette kjempetydelig var da vi hadde hatt juleferie fra hundetrenerskolen, og han plutselig hadde LYST å hilse på flere av de andre elevene. Han stilte seg med rompa til og oppsøkte folk! Dog ikke alle, men fra å kun tørre å ha kontakt med 1-2 personer, opsøkte han flere og man så han faktisk LIKTE det! Tidligere ville han egentlig ikke gå bort til noen. Så etter dette har utviklinga bare blitt bedre og bedre og han har blitt tryggere og tryggere. Er vi f.eks i treningssettinger vet han somregel at det alltid er hundevandte folk som respekterer han, og dermed har han generalisert dette til at alle mennesker på slike steder er hyggelig. I slike settinger blir han ekstremt fort tillitsfull selv til fremmede. Ifht folk på gata passerer han stort sett alle veldig fint. Men jeg må alltid være i forkant, og ser jeg noen «rare» mennesker må jeg smatte han med meg i en bue rundt dem. Jg må alltid ha øynene åpne, for hvis ikke kommer det fort situasjoner der han stivner til. Han har jo egentlig ikke slitt med utagering mot mennesker, men reagerte alle vinterene veldig kraftig da vi passerte folk i mørket. Dette var vel eneste gangene der han utagerte mot mennesker. Men jeg ser det nå, at ute nå så reagerer han helt likt om det er dagslys eller om det er skumring/mørkt. Og det for meg tyder på en veldig mye bedre generell trygghet ifht passering av andre mennesker. Han er og generellt bitt glad i andre mennesker. Det fryder meg faktisk HVER eneste gang han nå løper superglad og logrende med labradorrompa si for å hilse på kjentfolk. Det er så tydelig å se at han er glad i folk rundt seg, at han liker å bli kost med og få oppmerksomhet. Tidligere VILLE han nok gjerne dette og, men han turte jo ikke. Han setter seg på fanget til folk, sleiker dem i ansiktet og steller rompa si til klar for å bli klødd! Nei, det er rett og slett en fryd og se at han har fått tillitt til mennesker, og at han setter pris på å være med andre enn meg.

Det er dog fortsatt folk han kan reagere på. Men han reagerer KUN om de henvender seg til han i form av å snakke til han, lene seg over han eller ville klappe. Men hilser man på han på en høflig måte. overser han kun de første sekundene, og lar han undersøke seg ferdig først, så går somregel alt veldig bra og han godtar mye kjappere nå fremmede folk, selv random folk på gata hender det han digger å få kos av!

Fremmede miljøer
Jeg vil vel egentlig nå kalle Tellus en veldig miljøsterk hund. Jeg vet om mange hunder som så fort de ser noe rart ute, i form av ting som «ikke burde være der», at disse hundene faktisk ikke tør å gå bort og undersøke. I og med at jeg har spilt fullt ut på Tellus sin nysgjerrighet og ALLTID gitt han god tid til å finne ut av ting selv som han har syntes har vært skummelt, har jeg nå da fått en hund som kanskje demper det «skumle» men så går det bare noen få sekunder så er han borte og snuser. har skjedd opptil mange ganger at Tellus er den eneste blant flere hunder som tør å undersøke «skumle» ting på tur sammen. Nå kan jeg fint gå med han i bymiljø, og han går bare fint og snuser, titter litt rundt og har etter min mening perfekte reaksjoner på omgivelsene. Han følger med og legger merke til ting rundt seg, men overreagerer ikke. Han får også veldig sjeldent slike fluktreaksjoner. Det KAN skje, men da skjer det først fordi turen vi har vært på kanskje var for lang, veldig kjokt med mennesker, og generelt mye støy over for lang tid. Før tålte han jo INGEN av de påvirkningene før, men nå tåler han det kjempefint i moderate mengder av alle tingene. Så han har gått fra å kun kunne slippes ut av bilen, snuse rundt på ett bittelite, rolig område der vi var alene i byen(vil vel tippe på 20×20 meter var nok) til å nå kunne spasere med slakt bånd og kose seg gjennom hele Asker sentrum. Å gå turer i rushtiden går greit, men da er det viktig at det bare ikke blir for lang tur.

Så Tellus er blitt en skikkelig tøffing, han hopper først opp i båten når vi skal på tur, balanserer og koser seg alene på dekk, syns canotur er helt naturlig,han elsker å undersøke rare steder der han må krype under og over og rundtomkring for å få sjekke ut alle små detaljer, løpe ved siden av hestene og spisa møkka deres er helt greit, han kan fint være med på fotballkamper og andre arrangementer der han bare sitter og titter og følger med, han er rett og slett blitt en skikkelig maskotthund egentlig. Han er med på masse gøy, og jeg sørger for å ta med han på alle mulige steder eller arrangementer der jeg vt det er hundevandte folk og passelige omgivelser for han der jeg vet han koser seg. Og han elsker virkelig å være med! Det er såklart fortsatt litt begrensa ifht hva han kan være med på, men muligheten bare vokser og vokser ifht hva jeg faktisk uten tvil kan ta han med på uten at han stresser seg opp.

En av de sterkeste sidene til Tellus føler jeg faktisk ligger i miljøtreningen vi har gjort ekstremt nøye og forsiktig. Dette har nå generalisert seg til at nye og fremmede ting bare må undersøkes, og så er det helt greit! Syns han begynner å bli veldig tilpasningsdyktig, ja, selv bedre tilpasningsdyktig enn «vanlige» hunder,fordi jeg alltdig gir han den tiden han trenger. Det er faktisk en fryd å se han når han kommer til nye plasser, eller når han støter på litt «rariteter» rundtomkring, og se måten han går frem på og hvordan han da tilslutt overvinner skepsisen sin av seg selv, og det ender opp med mestring for hans del. Det skumle var jo ikke skummelt likevel. Tidligere måtte jeg gjøre dette for han, men nå gjør han det helt fint selv!

Besøk
Å ha besøk nå er stort også bare en fryd. Å gå fra å ikke kunne ha besøk at all fordi han «spiste» opp besøket i stressbiting, og til da en lang periode der jeg måtte ha han i bånd og måtte sitte flere meter unna besøket som måtte virkelig være rolig og beherska, og var nødt til å være tålmodige med Tellus, til nå å faktisk fint kunne ha besøk av nesten hvem som helst. Og det er liksom på det planet nå at han undersøker besøket, steller opp rompa si for å få kos, og så går han og legger seg og tar livet fullstendig med ro! selvom han ikke har møtt personen før engang! Altså det skjer ikke med alle, men med mesteparten! Jeg er litt der at folk som ikke akspeterer Tellus for den han er, får heller ikke komme på besøk. Og de gangene slike folk likevel kommer på besøk, virker han jo ganske uoppdragen egentlig. Men har jeg besøk av folk jeg føler meg konfortabel med, tar han livet fullstendig med ro.

Og det å være på besøk f.eks også, går veldig mye bedre! Før holdt det jo med å bare undersøke ett annet hjem, og så måtte vi gå. Nå kan han fint være med flere timer i større familieselskap, går rundt og sjarmerer alle rundt seg, koser seg med folk, og ja «er med». Er det veldig mye som skjer, klarer han ikke helt å legge seg ned å slappe av, men han klarer likevel å oppføre seg behersket og rolig. han får ikke stressanfall og det ender ikke med at han blir hata av alle gjestene liksom:p Tellus er faktisk roligere på besøk enn hva f.eks Luna er! Trening gjør mester!

På tur: Å gå tur med tellus er egentlig en fryd. Han går ganske naturlig pent i bånd(med mindre det er mye stress rundt han), synes innkalling er en dødsmorsom øvelse og han er superflink til å følge meg når han er løs. Turmulightene for oss er ekstremt mye flere nå enn før, og vi prøver å variere både mellom litt miljøtrening, gå tur i skogen, eller gå tur på sånne «rare steder» som byggeplasser eller lignende.

Det eneste negative med å gå tur med Tellus nå er utagering mot andre hunder. Dette er en adferd som sitter veldig sterk, og da spesielt her i nabolaget. Så helt ærlig, vi hater begge to å gå tur her ute. Det er en grunn til at jeg vil flytte, vi trenger nemlig å bryte dette mønsteret. Så turstedene velges såklart med omhu. Vi går tur på dagtid og vi går aller helst på store åpne plasser med god oversikt. Rett og slett for å unngå utagering, så JEG kan kose meg på tur uten å ha skuldrene høyere enn hodet og så han kan få mere frihet. På åpne fine plasser får han bare gå løs og kose seg. Innkallingen hans er veldig god, og selvom vi møter en annen hund, innen en viss lengde, kommer han med en gang jeg roper. Så dette med å kjenne dagsformen hans, og kjenne radiusen han trenger for å ikke stivne til, har jeg lært meg veldig godt. Man kan sikkert si at «jammen du kan aldri vite». men jo helt ærlig, det har faktisk aldri skjedd noen «uhell» og det tror jeg ikke er tilfeldig men fordi jeg kjenner han så godt. Og går vi rundt en sving, ja da ber jeg han gå bak meg. Jeg er ALLTID i forkant. Dette går som sakt på å kjenne sin egen hund, OG planlegging utifra dette.

Tidligere var han jo litt mer «utilregnelig» ifht avstand osv, rett og slett fordi han fort gira seg opp, og dermed lukket øra og mistet hodet fullstendig. Slike hunder når man ikke inn til. Men nå skjer dette sånn ca aldri når vi er på tur, og dermed får tellus mye friere tøyler til å utfolde seg. Og det å ha han løs på lengre turer er absolutt ikke noe problem lenger. Han tasser rolig, snuser og koser seg, har en jevn og avslappa gange og viser null tegn til slik han var før. Det kan fortsatt skje at han girer seg opp, da skjer det somregel om vi går tur med andre f.eks. Og da er det bare å ta han i bånd så roer han seg stort sett bra. Og når vi gr tur med andre er det og viktig å passe på lengden på turen fordi jeg vil rett og slett opprettholde balanse i han til enhver tid. ALT vi gjør, skal være i balanse, og det skal være enda en opplevelse for han der han får en rolig og avslappa relasjon til det vi gjør. hadde jeg støtt og stadig tatt med på han som stressa han der han mista hodetsitt bare «bitte litt» litt for ofte, kunne hele treningen våres gått i dass. Iblant utsettes han såklart for ting som utifra mine «regler» er for mye. Men da passer jeg på å ha rolige aktiviteter de resterende dagene, og ta det litt roligere neste gang vi kastes ut i samme situasjonen så han mestrer den fint, uten for mye stress.

Tellus er en type hund som man egentlig kunne hatt løs i byen. rett og slett fordi han har så rolig tempo, han er så avslappa at han er ikke en hund som blir «dum» av stress, som løper ut i veien, vimser som en gal og ja..vi kjenner jo alle masse slike hunder. Men han har kroppsbeherskelse, og han tar fornuftige valg alene. Men i og med at han fortsatt ikke liker alle mennesker, og syns noen er skumle, og pga problemer med andre hunder, går det ikke. For når han først stivner, er jo ting for sent. Men jeg har faktisk ett lite håp, om noen år, at dette faktisk kan gå. Det skjer støtt og stadig når jeg merker tellus er i skikkelig godform, at jeg har han løs i settinger der han blir litt utfordra men jegvet vi mestrer det. typ da vi gikk tur på ett sted det kom endel joggere forbi. Istedet for å ta på han bånd, lot jeg han være løs. Smatta han med meg, og vips, så gikk vi bare en minibue på en meter vekk fra fremmed menneske som jogga forbi oss. Jeg syns faktisk det er ganske stort å få til slike ting. Det viser meg hvor avbalansert og rolig han er. Og ikke minst lydhør.

Generelt:
Tellus er absolutt ikke en typ LYDIG hund. Men han er en trygg hund blitt. Han er rettferdig; behandler du han høflig, gjør han det samme tilbake. Han setter seg gjerne oppå deg i sofaen, prøver å sleike på tallerknen din og gjør masse andre ting folk syns er helt håpløst. Men helt ærlig, er det noe jeg ikke kunne brydd meg mindre om. Bare det at han TØR å gjøre slike ting og være frekk og rampete er bare kjempestort i mitt hode. Det er også en av grunnene til at jeg har latt han virke «uoppdragen» fordi hadde jeg som eier til enhver tid sakt nei, og satt store begrensninger ifht hva han får lov til å ikke, vet jeg at han ikke hadde blitt så trygg som han er. Mas og kjas med en usikker hund er ikke lurt! Usikkre hunder trenger å utfolde seg UTEN innblanding fra andre. UTEN at vi mennesker skal sette en stopper for hva de får lov til og ikke, dette skaper heller mere stress og usikkerhet. De trenger å lære seg at verden er ett fullstendig ufarlig sted, og skal vi hele tiden begrense det, får de ikke muligheten til å finne ut av dette selv! Det er først nå, i en alder av to år at jeg har begynt å sette ordentlig grenser for han. Fordi nå er han så trygg og selvstendig at nå kan han få litt «voksenregler» han må følge. Jeg sier ikke at hunder ikke skal ha grenser, men man må tenke seg litt om hva som er viktigst iblant. At hunden får utfolde seg og finne ut av ting, eller at vi må herse med de. I Tellus sitt tilfelle VET jeg at det at han har fått så mye tålmodighet fra meg ifht å prøve ut og sjekke ut ting, virkelig har redda han på mange plan. Altså, det er virkelig en fryd å se han i undersøkelsesmodus på nye plasser. Jeg bare ELSKER det. se hvordan han først har en naturlig skepsis til ting, før han bare MESTRER det helt alene og blir trygg!

Han har liksom gått fra å være en hund folk ikke fikk helt taket på fordi han var så stressa og oppførste seg som en idiot, til å bare bli en storsjarmør! Når fremmede folk møter Tellus og meg nå, får jeg støtt og stadig skryt fordi jeg har en så rolig og flink hund! Men igjen, jeg er i forkant. ALLTID. Så om jeg tar med han til steder jeg vet han ikke mestrer så får han såklart ikke slike kommentarer! Da kan både panikken hans og stresset hans, ja tilogmed bitinga komme frem. Men hva i alle verden er vitsen med å fremkalle dette da? Det er rett og slett ingen vits, derfor fortsetter jeg med å øke den generelle selvtillitten hans på alle plan, og deretter vet jeg at han vil mestre mer og mer for hvert år som går.

Habituering, eller gradvis tilnærming til ALT er det eneste vi har gjort av trening. Og da kjennskap til stress/stressymptomer og å kunne endel naturlig adferd hos hund og hundespråk har vært veldig avgjørende. Uten å ha tatt utdannelse hos Turid Rugaas hadde jeg faktisk antageligvis ikke hatt Tellus nå. For han hadde vært totalt ødelagt av overstimulering for lenge siden. jeg VET at han hadde bitt opptil flere mennesker og ntageligvis ikke vært mottakelig for NOE. Med det type stresset han har hatt i bunnen, og da den ekstreme usikkerheten hans til folk, om ikke dette blir respektert, og hundene ikke er nede på «jorda», så oppstår bitt. Det er ikke for uten grunn at kullsøsteren til Tellus ble avliva pga dette for ett års tid siden. Jeg tar det faktisk som en selvfølge at flere i kullet også har fått sprøyta. Så uten kunnskaper og ikke minst TID hadde det aldri gått å få Tellus der han er i dag. Jeg har nå vært sykemeldt i to år, og det har gjort at jeg har kunnet ha fullt fokus på han. Så det er visst en mening med mye..

Så jeg er så sykt takknemmelig for at Tellus kom til akkurat meg. Han har lært meg så ekstreeemt mye om hund og hundetrening og ikke minst problemadferd. Jeg som etterhvert skal praktisere hundetrening, har jo fått ett ekstremt vidt spekter ifht å løse problemer som veldig mange hunder sliter med. Jeg har måttet takle den ekstreme versjonen av dette, og da LÆRER man. Man kan ikke bare lese dette i bøker, man må erfare. Og det kan jeg trygt si jeg har. Det har vært så syyykt mange jævlige dager, måneder og uker, at jeg virkelig ikke har visst hva jeg skulle gjøre. Det har rett og slett vært ett rent HELVETTE veldig ofte. Å ha Tellus har vært en vanvittig stor psykisk utfordring. Både fordi jeg veldig ofte har møtt på folk som har jobbet imot det jeg har ment har vært riktig for han, folk som har sakt han burde avlives, folk som har hele tiden sakt jeg må være streng og tydligere leder og ikke la han holde på slik han har(ergo straffe f,.eks stressreaksjonene hans osv)folk som har sett på meg som en dårlig hundeeier fordi jeg har en så «gal» hund, og folk som har sett ned på meg og syns jeg har vært teit fordi de faktisk ikke har sett omfanget av hele Tellus og har bagatellisert problemene hans. Mange provoserende og sårende skjebner egentlig. men de som kjenner oss godt, og har fulgt Tellus tett siden han var liten og har peiling på hund, vet hvor «unormal» han har vært. Og det hjelper. Og ikke minst har jeg nå endelig begynt å ikke bry meg om  hva andre synes, men faktisk klarer å se hvor stort helvette vi har vært gjennom, og hvor høyt i himmelen vi er nå!

Tellus vil alltid være avhengig av tilrettelegging, at jeg planlegger og ser en situasjon og er i forkant. Det skjer faktisk aldri at jeg går ut døra uten å være forberedt på hva som kan møte oss. Det betyr absolutt ikke at jeg går med høye skuldrene, men at jeg velger avstanden til tustien, riktigs tidspunkt å gå ut på, er han i litt dårlig form blir det i bånd istedet for løs, og jah, å lese han og finne ut av dagsform og alltid være «beredt» og i forkant av situasjoner, slik er hverdagen våres hele tiden. Men det er bare blitt en vane så jeg tenker ikke no særlig over det. Men for de som tror at Tellus er en enkel hund, så er det bare å låne han en dag eller to, det er ikke så enkelt som det ser ut som. Alt vi gjør er alltid gjennomtenkt på veldig mange måter. Og Tellus vil nok og alltid ha annlegget for å falle tilbake i overstimulerings og stresstraktene sine, så en balansert hverdag for han er faktiksk ett must. men etterhvert som tider går ser jeg bare mer og mer hvor selstendig han blir og hvor mye han klarer å mestre selv. Og nå kan han jo tilogmed være med på litt agility, rundering og andre «vanlige» hundeting, men igjen, det må begrenses, men det at kroppen og hue hans tåler å være med på slike ting, syns jeg er flott! Han kan fint lekes med i treningssammenhenger, jeg kan oppføre meg som en ape mens han bare titter teit på meg og jah, han tåler generelt ekstremt mye mere «stress» utifra uten å bikke over eller nå bry seg at all.

Tellus er så hengiven og kjærlig, han er omsorgsfull, klok og vakker både innvendig og ut. Han er livsglad, du ser at hele kroppen hans storkoser seg. Han er stolt og selvsikker! Han er rett og slett blitt en veldig avbalansert hund. Mere nedpå jorda og mere balansert enn veldig mange andre hunder jeg kjenner. Men igjen, det krever sin tilretteleggging. Med tilrettelegging virker han som verdens tryggeste og rolige hund. Uten dette er det fort andre boller..

Han er en hund med mye følelser, men det siste halve året ser jeg at da har vi ikke bare fokusert på å mestre og takle hverden rundt han, men han har fått mulighet til å kose seg med verden rundt seg og sette pris på det han har. Når jeg ser han tasser rundt på tur eller når han møter folk, så er det ingen tvil om at hele kroppen og ansiktet hans smiler. Før var litt mer fokus på å overleve, nå er fokuset på å leve!
Han er virkelig en hund som folk faktisk forelsker seg i. Slik var det ikke før. Jeg føler meg så vanvittig takknemmlig for å ha fått dette beistet i hus. Og jeg gleeeder meg til de resterende årene og se utviklinga hans. Han er ganske tydelig ikke voksen enda. Men jeg tror når han bikker 3 år at det kommer til å skje enda flere store ting med han mentalt. og jeg tror også at sålenge vi fortsetter å trene passeringer jevnlig, vil brikkene PLUTSELIG en dag falle på plass når han er moden til det. Ting tar tid, og jeg har absolutt planlagt å vente på Tellus:)

2 thoughts on “Tellus sin fremgang

  1. Åh!

    Så utrolig herlig og lese om Tellus! Jeg ble veldig glad nå. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg har en schæfer på snart tre år som etter å blitt flydd på har blitt ekstremt utagerende mot hunder vi møter. Og dette er frustrerende… Den bikkja er hele livet mitt! Så når han har problemer, så er det som at barnet mitt skulle hatt alvorlige problemer. Det er altoppslukende. Så mye angst, paranoia og bekymringer har jeg følt på, og det er helt jævlig!

    MEN, derfor blir jeg så glad av å lese denne bloggen din. Måten du forholder deg til trening av hund, positivt, er jeg veldig tilhenger av, og det er på den måten jeg vil komme på riktig spor med han min. Vi har hatt mange opp- og nedturer siden «ulykka», men heldigvis har jeg kommet borti riktig folk som har sendt oss på riktig vei og gitt meg håp om en harmonisk hund der framme:)

    Var bare så godt å lese om noen som har hatt akkurat de samme følelsene som jeg har slitt med. Det er ikke moro når du er ute og går tur med hunden din og få kjipe kommentarer når hunden din utagerer. Det er som om noen kritiserer barnet ditt og man føler seg veldig liten og håpløs…

    Så tusen takk for at du deler!

    Nå gleder jeg meg til å starte på neste kull v/ hundetrener skolen til Turid og lære masse, spesielt etter å ha lest om dine erfaringer:)

    • Takk fo hyggelig kommentar! Ja, det er ikke barebare å ha en slik hund. Det kpster ganske mye å stå imot slike ting og heller fortsette å jobbe fremfor å gi opp og gjemme seg. så kjempeflott du står på for hunden din og har olk rundt deg som er bra for dere! 🙂

      ååh, så bra du skal ta skolen hennes, det kommer du absolut tikke til å angre på!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s