Stikkord

, ,

For en stund tilbake var jeg på ett foredrag med Julian Brosse. Han viste blant annet bilder og forklarte hvordan lek er lagt opp mellom hunder. At leken mellom hunder er en øvelse på de forskjellige jaktadferdene.

Så det går på alt fra å jage, ta strupetak, legge i bakken osv. For jeg har egentlig reagert litt på det at noen har sakt men hunder gjør ikke sånn og slik med hverandre Men jeg har flere ganger sett hunder jøre disse tingene mot hverandre under lek.  De trener jo også bitthemming på hverandre. Og somregel hele veien tar de tak og biter, og medmindre hundene er veldig stressa holder det bare med ett lite pip og leken forandrs og avsluttes fordi den en ble for voldsom.

Hadde dette vært en liten hund kunne Tellus lett kommet til å skade hunden. Det er litt vanskelig å forklare, men han mister bare hodet sitt totalt. Og da er det viktig å følge med på den andre hunden. Viser den tydelig misnøye, så ikke utsett hunden din for å leke med slike hunder som ikke hører og tar for hardt i. Jeg er KJEMPEpåpasselig med hvem Tellus får være løs med, av den enkle grunn at desto flere ganger han føler mestring i slike situasjoner, desto vanskeligere er det å få vekk denne adferden, pluss at andre hunder faktisk kan bli skremt. Men det som er veldig bra er at han med store, rolige hunder, virker som en helt vanlig hund, derfor er han kun løs med disse hundene jeg plukker ut.)

Det som avgjør om det er lek eller alvor er egentlig ganske tydelige tegn. Men man kan ikke bare se på ett og tegn, man må se helheten av en situasjon og deretter se på ett og ett tegn. Julian kaldte disse signalene metasignaler. Men helt ærlig vet jg ikke forskjell på metasignaler og dempende signaler da mange av de var like.

Men når det er lek har hundene ett helt annet kropsspråk. Kroppen er generelt mere leken og myk, de finter på en måte der de kan miste balansen(altså de er ikke 100% forberedt å å forrsvare seg), og det er tydelig at ting er avslappet. De kan løfte på labber, har sparringsleker der de bryter og ligger over hverandre, det er mye åpen munn de hopper frem og tilbak osv. Blikk er også en viktig del av helheten. Er det alvor vil man se at kroppene er stive, blikket er hardt og det er sjeldent noe lyd. Munnvikene og er ofte trukket tilbake. Og det rynkes ofte på nesa(dette kan og kun være advarsel og forsvar av f.eks mat o.l.). Men igjen, det er helheten man må se på. Bitehemmingen har og mye å si. Skal en hund skade og det virkelig er alvor blir det blod og hull. En hund som går til “angrep” uten dette, gjør dette kun for å advare, da de har god kontroll på hvor hardt de biter. Men ofte tar hunder hardere i enn de egentlig mener og pga stress. Det må man og være klar over.

Lekestilling og avslappa kroppspråk, spesielt på Tellus. Munnen er åpen, hodet snudd til siden og hele holdningen hans er avslappa.

Grunnen til at jeg kom til å tenke på dette foredraget var fordi jeg for første gang i Tellus sitt voksne liv, så jeg han hadde slik jaktlek med en annen hund. Julian snakket mye om rollebytte. At det var ikke en som var sjefen hele tiden(med mindre de bodde sammen), men at det var vanlig å ha rollebytte. Og ALT han snakket om ang hvordan hunder leker ol., slik har jeg så godt som aldri sett Tellus gjøre. Men jeg ser det jo på alle andre hunder! Tellus er en ekstrm mobber. Det er tydelig at det ikke finnes aggresjon i det han gjør, men han rett og slett mister hodet sitt. Så om en hund piper mens han drar i nakkeskinnet og de har generelle jaktleker som hunder har, så hører han ikke. Ergo han følger ikke lekens regler. Med mindre han er med store, rolige hunder. Så jeg vil gjerne hatt en observasjon av han. Det hadde vært veldig interessant. For de gangene Tellus leker, så ender det ofte med at den andre hundn blir redd for han. Noe jeg forstår godt! Men jeg syns det bare er litt fascinerende hvordan Tellus sin lekeadferd absolutt ikke passet til det Julian beskrev. Det har jo med stresset hans å gjøre, og antageligvis lært adferd i valpekassa(han ble veldig overkjørt og mobbet av broren sin, så han har nok lrt seg til å ta altfor hardt i. Så bitehemming, rollebytte og ofrnuftig jaktlek har jeg aldri sett han ha balansert.

MEN. i forrige uke da han lekte med nabojenta, blei jeg såååå fascinert! Fordi for nesten første gang, så jeg TYDELIG rollebytte mellom de! Tellus løp noen runder bak, mens Iriba løp foran, så stoppet de opp, finta litt og så løp  Tellus foran. og slik holdt de på og bytta. I disse fintepausene der de bytta roller, slår det nesten aldri feil at Tellus hopper i den andre hunden istedet for å fortsette løpeleken videre og dermed bytte roller. Det veldig typiske er at Tellus ender med å  løpe etter en annen hund, og når han tar hunden igjen, biter han tak i rompa og slenger hunden i bakken(her er grunnen til at han KUN får leke med store hunder, for en stod hund tåler dette og klarer å stå imot vekta hans, ergo Tellus har ikke noe å stille opp med, og gir seg fort.) Men nå når tellus tok igjen Iriba så bråstoppet han, finta og så løp han foran istedet! Jeg ble helt sjokka! og Innså at vi har funnet tidenes beste sosialiseringspartner som bor vegg i vegg med oss:D